Lena Collin (60) ante ikke at hun hadde osteoporose. Før hun falt og skadet seg.
- Jeg trodde jeg hadde brukket ryggen, smerten var helt ubeskrivelig, forteller hun.
Ulykken skjedde da hun skulle ut med familiens båt som så mange ganger før.
- Mannen min startet båten litt for brått. Jeg hadde akkurat løsnet fortøyningen fra brygga da båten rykket til og jeg smalt ned i dørken og slo ryggen.
Lena hadde aldri opplevd en verre smerte, og oppsøkte lege umiddelbart. Han mistenkte straks at smertene ikke bare skyldtes fallet, og henviste henne til beintetthetsmåling, en smertefri røntgenundersøkelse, for å sjekke om hun kanskje hadde beinskjørhet.
- Hvordan skal det bli nå?
Bildene viste flere kompresjoner i ryggen. Diagnosen var osteoporose.
- Jeg hadde lest om beinskjørhet og ble egentlig ikke overrasket. Samtidig husker jeg at jeg tenkte: «Gud, jeg er bare 58. Hvordan skal det bli nå?»
Det som bekymret henne aller mest var at hun ikke lenger skulle kunne trene, noe hun elsker. I ungdommen var hun turner.
- Jeg så for meg en ytterst begrenset tilværelse. Det var tøft, innrømmer hun.
Men Lena ble snart beroliget:
- Det er viktig å trene, men på riktig måte, sa legen som henviste meg til en fysioterapeut. Nå gjør jeg øvelser som er bra for osteoporose og artrose tre ganger om dagen. Jeg går også på treningssenteret tre ganger i uka der jeg løper og trener styrke.
Treningens effekt er oppsiktsvekkende, mener Lena selv:
- Når jeg har vært bortreist, for eksempel på konferanse med jobben, og ikke har kunnet trene, merker jeg det med en gang. Jeg får vondt i ryggen.
6 tegn på at stoffskiftet ditt ikke fungerer som det skal
«164? Umulig, jeg er 169!»
Så snart hun fikk diagnosen, skrev legen ut resept på en medisin som styrker skjelettet. En gang i uka tar Lena en tablett som inngår i legemiddelgruppa bisfosfonater. Dessuten tar hun tilskudd av kalsium og D-vitamin.
For Lena var det ubegripelig at akkurat hun fikk denne sykdommen, hun som alltid har beveget seg mye og aldri har røykt. Men når hun tenker tilbake, gikk de første alarmklokkene allerede da hun fylte 50. Det var bare ingen som tok dem på alvor, verken legene eller hun selv. Hun ante ikke at man kunne rammes av beinskjørhet så tidlig.
- Et par år før jeg skadet ryggen, brakk jeg et bein i foten da jeg skled og falt på tur en dag det regnet og var glatt. Jeg syntes det var rart at jeg kunne brekke et bein så lett, men legen som undersøkte meg reagerte ikke på det. Bruddet grodde som det skulle og så tenkte jeg ikke mer på det.
I forbindelse med bruddet gjennomgikk Lena en full helseundersøkelse som konkluderte med at hun var helt frisk, men at ryggen hennes var «litt skeiv». Det forklarte hun med sin fortid som hardttrenende turner.
- Jeg ble også målt på helsekontrollen, til 164 centimeter. «Umulig, jeg er 169,» sa jeg. Fem centimeter kan jo ikke bare forsvinne, så jeg spurte om det var noe feil med målestokken.
Heller ikke dette reagerte legen på, så Lena lot det ligge.
Etter at hun fikk diagnosen, har Lena endret på enkelte ting i hverdagen.
- Jeg har vaskehjelp nå. Jeg klarer ikke å støvsuge eller bære tungt, sier hun.
To år etter at hun begynte på medisiner ser alt bra ut. Hun har ingen bivirkninger, og ser positivt på framtida.
«Du bør vel ikke trene, du som er sykmeldt?»
Utvikles langsomt, og rammer ikke bare eldre
Kristina Åkesson er professor og overlege i ortopedi ved Lunds universitet og Skånes Universitetssjukhus i Sverige. Hun har osteoporose som spesialfelt, og anslår at halvparten av alle svenske kvinner risikerer å rammes av beinskjørhet i løpet av livet. Mange vet ikke at de har sykdommen, og tror feilaktig at den kun rammer eldre.
– Det positive er at det i stor grad går an å forebygge osteoporose, forteller hun.
- Det finnes gode legemidler mot sykdommen som sammen med trening, fallforebyggende tips og riktig kosthold gir gode resultat.
Er du allerede rammet, er det også hjelp å få: Det gjelder å opprettholde beinmassen.
Skjelettet er nemlig et levende og foranderlig vev. Det betyr at du kan påvirke mengden skjelett i kroppen. Størrelse og styrke på skjelettet kan være arvelig.
- Men det som har størst effekt på beintettheten, er å endre livsstil, mosjon og kost, konstaterer Åkesson.
Møt kvinnene som snakker HØYT om overgangsalderen
- Utvikles som regel langsomt
Kalsium, D-vitamin og hormoner er vesentlig for skjelettet vårt. Derfor er det ikke uvanlig at kvinner får osteoporose i forbindelse med overgangsalderen.
– Østrogennivået i kroppen synker, og det påvirker skjelettet så beinmassen minsker, sier professoren.
Vi vet ikke hvorfor noen rammes av osteoporose og andre ikke, men vi vet at røyking og D-vitaminmangel bryter ned skjelettet. Det er også vitenskapelig bevist at treningsformer som gir «støt» i skjelettet, som gåturer, jogging og ballsport, bidrar til å bevare beinmassen. Svømming og sykling belaster ikke skjelettet på samme måten, men er likevel verdifulle mosjonsformer med tanke på osteoporose fordi det gir økt muskelbevegelighet, koordinasjon og balanse.
– Osteoporose utvikles som regel langsomt. Ofte merker man ingenting før man får et beinbrudd, forteller Åkesson.
Hun anbefaler å be om henvisning til beintetthetsmåling om du merker at du blir kortere som Lena, eller om du opplever brudd eller brist.
- Jeg trodde jeg var alt for ung til å få denne sykdommen
Dårlig kondis var hjertesykdom
