MEIERIPRODUKTER: Om du bør velge fete eller lette meieriprodukter avhenger av flere ting. FOTO: NTB Scanpix
MEIERIPRODUKTER: Om du bør velge fete eller lette meieriprodukter avhenger av flere ting. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Meieriprodukter:

Lette eller fete meieriprodukter: Hva er egentlig sunnest?

Og er egentlig ost og smør ugunstig for hjertet?

Det er ikke alltid så lett å vite hva som er fasiten på et sunt kosthold. For eksempel kan det være vanskelig å vite om du burde spise fete eller lette meieriprodukter (eller om du skal kutte det helt ut), da begge typene anbefales avhengig av hvem du spør. Hva er egentlig det beste for kroppen vår?

Jostein Sæle er klinisk ernæringsfysiolog ved Evjeklinikken. Han skrev masteroppgave om melkeprodukter og hjerte- og karsykdom, og han forstår at det er lett å bli forvirret over hvilke typer produkter vi burde velge. Som han selv sier: Forskjellige instanser anbefaler både lavfett og høyfett om hverandre.

Så, hvordan skal vi bli kloke på hvilke meieriprodukter vi egentlig burde velge?

Mettet fett

Sæle trekker først frem at melkeprodukter inneholder mettet fett. Mettet fett har, som kjent, lenge hatt et dårlig rykte i helsemessig sammenheng, og Sæle påpeker at det er godt dokumentert at mettet fett kan øke LDL-kolesterolet - den «dårlige» typen kolesterol.

- Av denne grunn har melkeprodukter med høyt fettinnhold også fått et dårlig rykte, fordi man regnet med at fettet fører til økt LDL-kolesterol og dermed også mer hjerte- og karsykdom. I tillegg har du kaloriene som kommer fra fettet.

Derfor kan det være naturlig å tenke at vi burde kutte ned på fete meieriprodukter. Men, i senere tid har man derimot sett at sammenhengen mellom melkeprodukter og hjerte- og karsykdom varierer veldig fra melkeprodukt til melkeprodukt, forklarer ernæringsfysiologen. Man kan derfor ikke skjære alle produktene over én kam, mener han.

- For eksempel viser de fleste studiene at hvitost (som har masse mettet fett) enten har ingen sammenheng med hjerte- og karsykdom, eller til og med har en beskyttende effekt. Det samme kan sees for yoghurt og kulturmelk. For smør og melk spriker resultatene veldig.

Sæle understreker at forskning rundt melkeprodukt og hjerte- og karsykdom på generell basis er lite konsekvent, og at forskjellige studier har kommet frem til forskjellige resultater. Altså er dette temaet sterkt debattert, og flere teorier er fremlagt, selv om få gir en tilfredsstillende forklaring, påpeker han.

SUNT ELLER USUNT: Ost, yoghurt og kulturmelk kan ha en beskyttende effekt på hjertet, ifølge noen studier. FOTO: Shutterstock
SUNT ELLER USUNT: Ost, yoghurt og kulturmelk kan ha en beskyttende effekt på hjertet, ifølge noen studier. FOTO: Shutterstock Vis mer

Greit å vite om meieriprodukter

Noen ting kan likevel sies om meieriprodukter på generell basis. Her er noen punkter fra Jostein Sæle det kan være greit å vite om, spesielt hvis du ikke er sikker på om lettprodukter eller fete produkter er best for deg.

  • Siden produkter med mye fett inneholder mye kalorier, er nok dette en av hovedgrunnene til at melkeprodukt med lite fett anbefales. De melkeproduktene med mest fett er smør, brunost og vanlig ost.
  • De som går på lavkarbo får mye mindre kalorier fra sukker, brød, pasta, ris og mel, så for disse er det ofte greit å få litt mer kalorier fra melkeprodukt.
  • Melkeprodukt er en god kilde til kalsium, jod, protein og vitamin B12, og den offisielle kostanbefalingen er derfor å spise tre porsjoner lavfett-melkeprodukt hver dag. Dette kan være for eksempel være to glass lettmelk, og ost på én eller to brødskiver.
  • Produkter som yoghurt, kulturmelk og biola inneholder probiotika som er positivt for tarmflora og tarmfunksjon.

Det kan altså være lurt å huske på at forskjellige melkeprodukter har forskjellige egenskaper, og at vi ikke nødvendigvis trenger å kutte ut eller øke inntaket av alle produktene.

LES OGSÅ: Kan probiotikatilskudd lindre alle mageplager?

Lettprodukter eller fete produkter for vektnedgang?

Det er altså en del motstridende studier og meninger om meieriprodukter og fettinnhold. Så, hva er best for de av oss om ønsker å gå ned i vekt?

Når det gjelder vektnedgang er det noen som stiller spørsmål ved om lettprodukter virkelig er så bra. Sæle sier at det ikke finnes noen kjent grunn til å tro dette. Tvert om, skal proteinene man får tilført bidra til økt metthetsfølelse.

- Produkter som yoghurt - lavfett eller vanlig - har blitt vist å redusere sult dagen etterpå hvis de spises på kvelden. I noen få tilfeller kan man komme over lettvarianter av melkeprodukter som har mer sukker enn vanlige varianter.

Når det gjelder lavkarbo, har Nasjonalt råd for ernæring akkurat kommet med en ekspertuttalelse om vektnedgang, sier Sæle: Ekstremvarianter av lavkarbo, altså veldig mye fett og veldig lite karbohydrater, anbefales ikke, da man er bekymret for effekten på hjerte- og karsystemet. (Du finner ekspertuttalelsen på Helsedirektoratets nettsider)

- Samtidig ser man at noen trives bedre med visse typer kosthold, og det er logisk å tenke at det er litt forskjell på hvilken mat kroppen responderer best på. At ett kosthold skal passe for alle er urealistisk å tenke.

Med andre ord kan det variere fra person til person hva som fungerer.

- Her blir det litt prøving og feiling for den enkelte. Noen trives for eksempel kanskje bedre med mindre brød, mindre mel og mindre sukker, og da er det selvfølgelig i orden å kutte ned på dette. Så lenge man holder seg unna ekstremdiettene er man ganske trygg, avslutter Sæle.

SUNN KOST: - Så lenge man holder seg unna ekstremdiettene er man ganske trygg, sier ernæringsfysiolog Jostein Sæle. FOTO: Shutterstock
SUNN KOST: - Så lenge man holder seg unna ekstremdiettene er man ganske trygg, sier ernæringsfysiolog Jostein Sæle. FOTO: Shutterstock Vis mer

Hva med smøret?

Smør er altså et av de mest fettrike og kaloririke meieriproduktene. Bør vi da redusere mengdene kraftig?

Når det gjelder smørbruken, er det flere punkter vi kan vurdere. Selvstendig ernæringsfysiolog, skribent og yogalærer, Gunn Helene Arsky, sier at smør er rent, naturlig og rett fra naturen - nesten.

- Smør er tilsatt D-vitamin for å forebygge mangelsykdommer som rakitt (engelsk syke) og osteomalaci. Smør er rikt på mettet (hardt) fett som lenge har vært sett på som fettverstingen og årsaken til mye hjertesykdom, sier Arsky til KK. Men hun fortsetter:

- Nå viser stadig flere studier at sammenhengen kanskje ikke er så enkel likevel. Det ser ut til at mettet fett fra kjernet smør og ost inneholder mer av de helsenøytrale, kortere kjedene av mettet fett, mens det i fersk melk og fett kjøtt er mer av de lengre, kolesterol-økende kjedene, sier Arsky.

Altså er smør kanskje ikke så uheldig for hjertet likevel. Det kan derimot være greit å huske at smør inneholder 82 prosent fett, og er dermed rik på kalorier. I tillegg er smør en vesentlig kilde til transfett.

- Fett metter ikke spesielt godt, det tar liten plass i magesekken og det er dermed lett å overspise kalorier om du har mye smør eller margarin på skiven, i sausen eller i stekepannen, sier Arsky.

Det kan være lett å glemme kaloriinnholdet i smør når vi smører en skive. Du vil lettere holde livvidden i sjakk om du bruker begrensede mengder smør og margarin - selv for deg som lever på lavkarbo, mener ernæringsfysiologen.

- For det dreier seg til syvende og sist om å balansere inntak og forbruk av kalorier.

Vi oppnår vektnedgang på forskjellige måter

Klinisk ernæringsfysiolog i TINE, Anne Marie Skjølsvik, påpeker at ernæring er et fagfelt i stadig utvikling, og ny vitenskapelig dokumentasjon kommer hele tiden. Det kan være vanskelig å bli klok på alle rådene som gis, og derfor mener hun vi skal være kritiske til det vi leser, spesielt når enkeltstudier blåses stort opp.

Når det gjelder vektnedgang er det mange måter å gjøre dette på, understreker hun, og Skjølsvik tror ikke at én måte passer for alle. Alle har ulike preferanser, og derfor vil vi lykkes med å oppnå en vektnedgang på ulike måter.

- Hvis du synes det er for tøft å gå en dag på lite mat, er kanskje ikke 5:2 noe for deg, eller om du ikke liker å spise mye fet mat bør du kanskje velge en annen retning en lavkarbo.

Uansett hva du velger, mener Skjølsvik at det viktigste for å lykkes med vektnedgang er å gjøre endringene om til en livsstil. Å tenke på vektnedgang som en quick-fix er den største feilen, det krever en solid og langsiktig innsats.

- Det er også viktig å tenke over hva som skjer når vi har nådd målet. Det er når vi har lyktes med å gå ned i vekt, den virkelige jobben begynner, nemlig å holde vekta nede. Studier viser at kun 20 prosent klarer å opprettholde vekttapet etter to år.

LES OGSÅ: Så mye fett trenger du, og disse typene bør du velge

PROBIOTIKA: Yoghurt inneholder probiotika, som er positivt for tarmfunksjonen. FOTO: Shutterstock
PROBIOTIKA: Yoghurt inneholder probiotika, som er positivt for tarmfunksjonen. FOTO: Shutterstock Vis mer

Balanse

I likhet med Sæle mener Skjølsvik at det meste handler om balanse. Er du usikker på om du ønsker å gå for fete eller lette meieriprodukter, kan du gjerne tenke over hva slags mat du liker og hvor opptatt du er av kalorier.

- Setter man pris på mye smak og fyldighet vil man nok foretrekke fullfete meieriprodukter, fremfor lett-variantene som egner seg mer for de som er opptatt av kalorier, sier hun og fortsetter:

- Velger man en lavkarbo-retning er det viktig at man følger nøye med på kolesterol- og fettverdiene i blodet sitt, da et slikt kosthold gir et høyt inntak av fett. Det er også viktig å huske på at uavhengig av om man velger for eksempel helmelk eller skummet melk er de begge en viktig kilde til kalsium, protein, jod, vitamin B2 og vitamin B12 i kostholdet.

Husk at en diett eller vektnedgangsprosess ofte ikke varer om du kutter ut svært mye av maten du elsker.

Men hva anbefales for de fleste av oss, enten vi vil ned i vekt eller ikke? Lett-produkter eller fete produkter?

- For de aller fleste av oss vil det være lurt å følge kostrådene til Helsedirektoratet både når det gjelder sunne valg som fremmer helse, og til bruk som guide for hvilke matvarer vi bør velge når vi ønsker å ha en sunn vektnedgang.

Slik kan du velge mellom smør, margarin og olje

Om du ønsker å kutte inntaket av kalorier, salt eller transfett finnes det noen grep du kan ta når du skal velge smør. Det finnes flere varianter av smør du kan bruke, avhengig av hva du ønsker å kutte ned på. Om du vil unngå salt, finnes det usaltet smør, usaltet margarin, eller alle slags oljer.

- Om du vil unngå transfett, er oljer og margarin gode alternativer. Dagens margariner inneholder ikke transfett i det hele tatt, sier Gunn Helene Arsky.

Er det kaloriene du vil kutte, kan du bytte ut smøret med lettmargarin eller avokado på skiven. Men husk at lettmargarin ikke passer til steking.

- Og om du sliter med kolesterolet, er det smart å se etter myke plantemargariner som er beriket med planteøstrogener. De kan senke kolesterolet like bra som medisiner kan.

LES OGSÅ: 9 enkle tips som reduserer mengden fett i hverdagsmaten

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: