Økonomi:

Lev som bestemor - og kutt matbudsjettet

- Kan også gi deg noen helt nye smaksopplevelser.

ØKONOMI: - Dette er gode og detaljerte tips, sier forbrukerøkonomen til KK. Foto: NTB
ØKONOMI: - Dette er gode og detaljerte tips, sier forbrukerøkonomen til KK. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Det har blitt dyrere å leve, og både strømpriser, renter og matvareprisene har skutt i været.

Prisstigningen fra september i fjor er på 6,9 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), og matvarer er blant de varene som øker mest i pris. Tallene viser at norske jordbruksvarer har hatt en prisøkning på hele 11,6 prosent, og prisen for importerte matvarer har økt med 13,5 prosent.

Da sier det seg kanskje selv at de fleste av oss prøver å ta fornuftige valg for å kutte kostnadene og spare penger.

Historisk sett er ikke dette første gang vi opplever økte matkostnader og inflasjon, og kanskje kan vi lære noe av det de gjorde før i tiden for å kutte kostnader og ta vare på ressursene?

Under finner du sparetips fra fortiden som absolutt gir mening i dag.

DYRT MED MAT: Prisstigningen fra september i fjor er på 6,9 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), og matvarer er blant de varene som øker mest i pris.
DYRT MED MAT: Prisstigningen fra september i fjor er på 6,9 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), og matvarer er blant de varene som øker mest i pris. Vis mer

Holdninger som er aktuelle i dag

Mange av rådene under er fra en tid da det var vareknapphet og kanskje få som hadde kjøleskap, og fra perioder preget av depresjon, krig og rasjonering. Vi er ikke der enda i Norge, og vi håper og tror at vi ikke kommer dit heller.

Likevel kan vi hente inspirasjon fra sparetipsene fra andre verdenskrig.

- Disse rådene går ut på å utnytte rester, kaste minst mulig og få mest mulig ut av pengene. Og det er holdninger som er like aktuelle i dag som før. Rådene handler i første rekke om to ting: Bruke mindre penger og utnytte maten bedre.

Det sier Magne Gundersen, om er forbrukerøkonomi i Sparebank 1 og er blant annet kjent fra TV-programmet «Luksusfellen», til KK.

EKSPERTEN: Magne Gundersen er forbrukerøkonom i Sparebanken 1. Foto: Gorm Kallestad / NTB
EKSPERTEN: Magne Gundersen er forbrukerøkonom i Sparebanken 1. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer

8 gode tips

Mange av de prinsippene som hjalp tidligere generasjonene med å overleve, kan fremdeles brukes i dag. Her er noen av de beste, ifølge Huffpost:

1. Bruk billigere kjøttstykker

Brisket er den fremre delen av oksebrystet, og er et eksempel på kjøttstykker som historisk sett er billigere.

Fordi det var et stort, seigt kjøttstykke som tok lang tid å tilberede, var det vanskelig å selge og derfor det billigste.

- Det er et godt råd. Amerikanerne er eksperter på langtidssteking/-grilling av kjøtt og klarer å få de seigeste delene av dyret til å bli supermørt og smake godt. I Norge handler det om å sjekke prisen på alt som ligger i kjøttdisken og prøve ut noen av varene som har den laveste kiloprisen. De kan bli en ny og spennende smaksopplevelse, sier Gundersen til KK.

2. Drøy proteinene

Vi er så vant til å tilsette ris i fylt kål og brødsmuler i kjøttkaker, at vi nesten aldri tenker på hvorfor det blir gjort. Men det er flere grunner til at slike oppskrifter ble utviklet.

For det første brukte de opp små biter med restemat, som den siste risskjeen og brødsmulene. For det andre gjorde de mer ut av proteinene, og gjorde at det mettet mer.

- Dette handler i bunn og grunn om å utnytte rester av brød, ris, grønnsaker og potetgull, og blande det inn i kjøttkaker, gryter og deiger. Resultatet er at proteinrike rester blir brukt og du får mer mat på bordet. Penger spart, altså, sier Gundersen.

Dette passer fint for alle som lager mat fra bunnene av, og det er noe kanskje flere kunne gjort.

3. Kjøp billigere ingredienser

Du kan bytte ut noe av kjøttet med billigere proteinkilder. Bønner er for eksempel næringsrike, mye billigere og utrolig mettende.

- Det godt eksempel er kyllinglår/-klubber som er mye billigere enn kyllingvinger. Igjen handler det om å sjekke kiloprisen. Det er også smart å lære litt av vegetarianerne og bruke mer bønner som erstatning for kjøtt. Det er næringsrikt, mettende og mye billigere, sier Gundersen.

Tenk om nordmenn kunne begynt å ha minst ett vegetarisk måltid per uke? Det er bra for lommeboka, folkehelsa og miljøet - et skikkelig kinderegg.

4. Bruk restene dine

Gi restene dine et nytt liv ved å bruke dem i nye oppskrifter. Spar de siste spiseskjeene med potetmos, de siste bukettene med blomkål, halvparten av en hamburger og til og med restene av en fiskefilet.

Du kan alltids bruke det i en ny middagsrett dagen etter. Tilsett litt løk eller spis restene sammen med ris.

5. Sylting og konservering

Sylting er en teknikk for konservering av frukt, bær og grønnsaker, og er en fin måte å redde råvarer fra å råtne.

Alt du trenger er en krukke med like deler eddik og vann, og så kan du tilpasse smaken med salt og sukker.

Grønnsaker som for eksempel små agurker, løk og gulrøtter, legges i saltvann, derpå i lake med eddik tilsatt krydder og sukker. Produktet oppbevares i lufttett beholder og kalles gjerne pickles.

- Dette passer bra om du dyrker frukt og grønnsaker eller plukker bær, eventuelt hvis du kjøper i store kvanta. Jeg er oppvokst med safting og sylting og setter pris på tradisjonen, sier Gundersen.

Det er opplagt penger å spare, men det kan nok hende at timeprisen blir lav for alt arbeidet.

- Men det er bra å ta vare på maten så den holder lenge, om alternativet er å kaste, sier han.

6. Lag isbiter med smak

Frysing er en annen måte å bevare matvarer. Pesto fryser for eksempel godt. Frys ned i isbitbrett, og oppbevar deretter frosne pestoterninger som du kan ta opp når du trenger det.

Du kan også male ruccola, urter og nøtter og ha det i et isbitbrett. Deretter kan du bruke det som smakstilsetning i supper eller dressinger.

- Artig idé, der man bruker rester av oljer og blander dem med malte nøtter, ost og rester av urter og fryser det hele ned som små isbiter. Det er neppe den store besparelsen, men små smaksbomber som gir ekstra smak til maten kan være kjekt å ha liggende, sier Gundersen.

7. Spare frø og plante selv

Hvis du har en hageflekk kan det være givende og økonomisk å dyrke litt grønnsaker, urter o.l. selv.

- Å dyrke sin egen ananas tror jeg imidlertid er bortkastet i Norge. Poteter, løk og gulrøtter er lettere å få til og ikke mye jobb, Det er imidlertid ikke så mye å spare heller, sier Gundersen.

8. Fordelsprogrammer

Mange matkjeder har kundeprogrammer som gir medlemmene gode tilbud og rabatter. Dette er lavthengende frukt, det er bare å melde seg inn og nyte godt av tilbudene.

- Det er opplagt penger å spare, og det koster deg ingenting. Jeg anbefaler alle å gjøre det til en vane å bruke Æ-appen, COOP-medlemskapet og Trumf-kortet når du handler. Det blir fort hundrelapper og tusenlapper i besparelse i løpet av et år, sier Gundersen.

Også kredittkort gir ulike fordeler, rabatter og tilbud som ikke koster deg noe ekstra. Det er bare å ta imot, ingen vits i å betale mer enn man må.

KAN SAMMENLIGNE PRISENE: - Jeg anbefaler at du laster ned appen «mattilbud», som gir deg en oversikt over alle tilbud fra alle matvarebutikker i Norge. Disse sammenligner prisene på matvarer, og gir en oversikt over hvilke butikker som er billigst, tipser Incedursun.
KAN SAMMENLIGNE PRISENE: - Jeg anbefaler at du laster ned appen «mattilbud», som gir deg en oversikt over alle tilbud fra alle matvarebutikker i Norge. Disse sammenligner prisene på matvarer, og gir en oversikt over hvilke butikker som er billigst, tipser Incedursun. Vis mer

- Gode og detaljerte tips

- Med disse tipsene går ingenting i søppelet. Du gjenbruker rester, velger rimeligere alternativer og dermed sparer penger. Jeg vil si at det er gode og detaljerte tips. Alle er ikke like kreative i matveien, så slike tips kommer godt med.

Det sier Derya Incedursun, som er forbrukerøkonom i Nordea, til KK.

Hun kommer med følgende gode tips for å kutte matkostnader:

1. Lag deg en ukeplan og planlegg matinnkjøp.

2. Gå gjennom skuffer, skap, kjøleskap og frys. Se hvor mange måltider du klarer å tilberede uten å måtte gå i butikken.

3. Velg butikkjedenes produkter som har lavere pris.

4. Det finnes flere kontoer på Instagram som har inspirerende oppskrifter for billig og sunn mat. Det finnes også apper hvor restauranter og butikker gir bort overskuddsmat eller mat som holder på å gå ut på dato. For eksempel appen «toogoodtogo».

- Jeg anbefaler at du laster ned appen «mattilbud», som gir deg en oversikt over alle tilbud fra alle matvarebutikker i Norge. Disse sammenligner prisene på matvarer, og gir en oversikt over hvilke butikker som er billigst, tipser Incedursun.

Flere gode sparetips

- Hva er den beste måten å kutte matkostnadene på?

- Jeg tror det handler om to ting når du skal kutte matkostnadene. Det er å planlegge innkjøpene godt og følge med på kilo- og literprisen. Når du planlegger kjøper du bare det du trenger og unngår å handle for mye eller på impuls, råder Gundersen.

Når du er prisbevisst, altså sjekker prisen og benytter deg av tilbud og rabatter, så blir hvert enkelt innkjøp litt rimeligere. Du får altså like mye mat til en lavere kostnad.

- Det er faktisk utrolig stor forskjell på prisen per kilo for en rekke varer, og til hverdags er det null stress å velge de med lav pris fremfor de med høy pris. Så kan du heller være litt ekstra raus til helg og fest, tipser han.

Er du i tillegg flink til å utnytte restene, lager maten selv i stedet for å kjøpe ferdigmat/take away, handler i de rimelige butikkene og vrir forbruket over mot rimeligere varer, ja da vil du få merkbart lavere matutgifter.

- En annen ting er et godt norsk sparetriks, nemlig å smøre niste. Det er det mye å spare hvis alternativet er kantine eller å stikke ut i kiosken. Nå som mat og mye annet er blitt dyrere, opplever jeg at mange er blitt mye mer bevisste på hva matvarene koster og i langt større grad enn før sjekker priser og alternativer når de er i butikken, forteller Gundersen.

På mange måter kan det komme noe godt ut av den litt tøffe tiden som vi er inne i nå, ved at mange kanskje får nye og mer bærekraftige forbruksvaner som vi vil ta med oss videre.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer