LIKFINGRE: Raynauds fenomen er en sykdom som er svært vanlig, men som få har hørt om. FOTO: NTB Scanpix
LIKFINGRE: Raynauds fenomen er en sykdom som er svært vanlig, men som få har hørt om. FOTO: NTB Scanpix
Likfingre:

«Likfingre» kan være et tegn på underliggende sykdom

Omtrent 200 000 nordmenn har Raynauds fenomen, og for de fleste er tilstanden ufarlig. Trine (49) er en av få som er hardt rammet.

Raynauds fenomen, også kalt «likfingre», er en tilstand som kjennetegnes ved anfallsvis redusert blodgjennomstrømming til fingre og tær (andre kroppsdeler kan også rammes, men det er sjelden). Det antas at 3-5 prosent av befolkningen har Raynauds fenomen, noe som tilsvarer omtrent 200 000 personer.

– Likfingre kan dukke opp hos alle, det er ikke uvanlig at fingrene blir hvite og stive når det er kaldt ute. Men ved Raynauds fenomen blir én eller flere fingre helt hvite og numne, og man får smerter, sier Øyvind Midtvedt.

Midtvedt er overlege ved revmatologisk avdeling ved Rikshospitalet i Oslo.

Det som skjer når man får anfall, er at muskulaturen rundt de små pulsårene i fingre eller tær trekker seg sammen, dermed vil blodstrømmingen til disse områdene forhindres, og fingrene/tærne blir hvite og stive.

– Dette oppstår når man utsettes for temperaturendringer, spesielt om fingre/tær blir kalde. Stress kan også utløse anfall. Det er helt vanlig at blodårene trekker seg sammen når det er kaldt, men hos pasienter med Raynaud skjer det en overreaksjon, sier Midtvedt, og fortsetter:

– Fingrene kan etter hvert gå fra å være hvite til å bli blå-lilla. Og når blodårene åpner seg igjen, kan det medføre hevelse og rødfarge.

LES OGSÅ: Kalde føtter? Her er de vanligste årsakene

Kan være et tegn på underliggende sykdom

Det finnes to hovedtyper: Primær Raynaud og sekundær Raynaud. Hos pasienter med primær Raynaud, som gjelder de aller fleste tilfellene, finnes det ingen underliggende årsak.

– De som får primær Raynaud får sykdommen vanligvis når de er litt yngre, og det er kanskje andre i familien som har det. Denne varianten gir ingen komplikasjoner eller alvorlige skader. Det er plagsomt, men det er på ingen måte noen farlig sykdom.

Sekundær Raynaud kan oppstå på grunn av annen underliggende sykdom, og pasienten er ofte litt eldre når sykdommen debuterer (gjerne over 30 år).

– Ved sekundær Raynaud er sykdommen ofte hissigere, med hyppigere anfall og sterkere plager. Nyoppstått Raynaud kan være det første, og kanskje det eneste, symptom på underliggende sykdom. Derfor er det viktig å ta kontakt med lege, sier Midtvedt.

LES OGSÅ: Flest kvinner får den vanligste typen av Ehlers-Danlos syndrom

Bør man oppsøke lege ved mistanke om Raynaud?

Skader som kan forårsake sekundær Raynaud, kan være tidligere forfrysninger, arbeid med vibrerende verktøy, nerveskader, bivirkninger av medikamenter, blodsykdommer eller revmatisk sykdom.

– Hvis man plutselig får likfingre i voksen alder, og spesielt om fingrene hovner opp og man får leddsmerter, er det viktig å ta kontakt med lege for å ta en blodprøve og eventuelt videre undersøkelser. Dette for å utelukke underliggende sykdom, inklusiv bindevevssykdom, sier Midtvedt.

De fleste pasienter som har Raynauds fenomen plages mest på vinteren, men de kan like gjerne få anfall på sommeren – det er ikke så mye som skal til.

– Det finnes ikke behandling som kan kurere sykdommen. Det viktigste man kan gjøre, er å holde seg varm, unngå stress, røyk og medikamenter som kan forverre tilstanden. Sørg for at hele kroppen er varm, og bruk tjukke votter/sokker, sier Midtvedt.

LES OGSÅ: Hege (20) har Marfan syndrom

Har store plager som følge av Raynauds fenomen

Trine Heed (49) har hatt Raynauds sykdom i mange år, men det tok lang tid før hun fikk diagnosen.

SEKUNDÆR RAYNAUD: Trine Heed (49) er svært plaget av Raynauds fenomen, og hun har hatt sykdommen i mange år. FOTO: Privat
SEKUNDÆR RAYNAUD: Trine Heed (49) er svært plaget av Raynauds fenomen, og hun har hatt sykdommen i mange år. FOTO: Privat Vis mer

– Jeg er veldig plaget, og ingen medisiner eller annen behandling gir tilstrekkelig lindring. Jeg får fort sprekker og sår på fingrene, som aldri gror og blir ordentlig bra igjen. Det er fryktelig slitsomt, sier Trine, og legger til:

– Jeg fikk koldbrann i den ene fingeren, og legene klarte ikke å redde den, så jeg måtte amputere. Faren for at det skjer igjen er der hele tiden, så jeg må være veldig nøye med sårrens og forebyggende tiltak.

De første symptomene dukket opp da Trine var tenåring. Hun gikk mye på ski, og fikk alltid kalde, stive fingre, til tross for at hun brukte tykke votter. Det oppsto også sår på fingrene.

– Jeg kom etter hvert til en lege som sa at jeg hadde Raynauds fenomen. Ingen oppdaget at det kunne være et tegn på annen sykdom. Det tok nesten 10 år før legene oppdaget at jeg hadde systemisk sklerose.

MÅTTE AMPUTERE: Trine fikk koldbrann i den ene fingeren, og måtte amputere deler av den. FOTO: Privat
MÅTTE AMPUTERE: Trine fikk koldbrann i den ene fingeren, og måtte amputere deler av den. FOTO: Privat Vis mer

Gjør alt hun kan for å forhindre anfall

Trine får blodfortynnende medisiner og ilomedin-behandling hver 10. uke for å minske plagene.

– Ettersom jeg har systemisk sklerose, krøller de små blodårene i fingrene seg, slik at jeg ikke får blodsirkulasjon i de ytterste leddene. Dette fører til hyppige anfall. Men behandlingen sørger for at blodårene får en slags «boost», noe som hjelper.

Om Trine bare skal gå fra huset og til bilen om vinteren, må hun ha på seg tykke votter. Hun gjør alt hun kan for å forhindre anfall.

– Når jeg får anfall blir fingrene hvite, før de blir blå-lilla og nesten svarte. Når jeg da kommer inn i varmen igjen, og blodet kommer tilbake, sprenger det skikkelig – det er fryktelig vondt. Fingrene mine er så stive, så helt hverdagslige småting blir utfordrende, sier hun, og legger til:

– Jeg er veldig hardt rammet. Det er begrenset hva jeg kan bruke hendene til, og det er veldig slitsomt. Men man lærer å tilpasse seg. Nå er tilstanden min ganske stabil, fordi jeg er flink til å forebygge, og fordi jeg får lindrende behandling.

Les også: - Cirka fem prosent av verdens befolkning utvikler autoimmun sykdom og av disse er 78 prosent kvinner

Til forsiden