Tannlegeskrekk

Lill (50) var så redd tannlegen at hun aldri gikk dit

På det verste var bare tanken på tannlegen nok til at hun knakk sammen.

TANNLEGESKREKK: Så mange som én av fem nordmenn vegrer seg for å gå til tannlegen, allikevel er det mye skam forbundet med tannlegeskrekk. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
TANNLEGESKREKK: Så mange som én av fem nordmenn vegrer seg for å gå til tannlegen, allikevel er det mye skam forbundet med tannlegeskrekk. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

– Det er ganske flaut å være så voksen og fortsatt ha tannlegeangst, sier Lill Skjærvik (50).

Så lenge hun kan huske har hun slitt med sterk angst for å oppsøke tannlegen. Tannlegeskrekken har bygd seg opp over flere år, og bunner i traumatiske livshendelser og negative erfaringer fra tidligere behandlinger.

– Tannlegene jeg møtte i oppveksten var ikke så flinke til å ta hensyn til angsten. De var lite pedagogiske, noe som ikke akkurat gjorde angsten bedre. Heller tvert imot, sier hun.

– For noen år siden fikk jeg tannkjøttbetennelse og da ble jeg veldig redd. Jeg gikk med betennelsen i flere år før jeg klarte å snakke med fastlegen min om tannlegeskrekken. Man ønsker jo å gå til vanlige kontroller og ta vare på tennene sine. Selv om jeg har vært veldig heldig til nå, med få tannproblemer, har jeg ingen garanti for at det vil fortsette slik.

På grunn av den sterke angsten har det gått opp mot ti år mellom hver gang hun har satt seg i tannlegestolen, noe som også har bidratt til å gjøre angsten sterkere. Tre ganger har hun fått behandling i narkose.

– Det er et mareritt, for å si det enkelt. Til dags dato klarer jeg ikke gå inn i venterommet, slik at de blir nødt til å hente meg på gangen. Jeg blir så redd at jeg slutter å puste og når jeg fokuserer mye på pusten, ender det opp med at jeg begynner å hyperventilere. Alt rakner, og jeg blir nærmest panisk.

– Den fysiske reaksjonen er sterk. Jeg blir kvalm, får lyst til å kaste opp og skjelver både utvendig og innvendig. Til slutt knekker jeg sammen i gråt, det er ganske håpløst, sier hun.

Knakk sammen bare av tanken

På det aller verste var bare tanken på tannlegen nok til at Lill knakk sammen. Allikevel klarte hun altså å samle opp nok mot til å fortelle om angsten til fastlegen. I lokalavisen hadde hun også lest en artikkel om TOO, og øynet håp om at deres opplegg kunne være løsningen for henne.

TOO er et tilrettelagt tannhelsetilbud til personer som har blitt utsatt for tortur, overgrep eller som har odontofobi (tannlegeskrekk). Tilbudet finnes over hele landet og i fjor fikk 1401 personer med tannlegeskrekk behandling gjennom TOO.

– Det beste med TOO er at tannlegene er så tålmodige, glade og smilende. Humøret er alfa og omega for oss med tannlegeskrekk, det hjelper ikke å møte sure og irriterte folk når man har sterk angst, sier Lill.

– Når du er til tannbehandling får du den tiden du trenger og så mange pauser som er nødvendig, så du slipper å stresse over det. Vi har også blitt enige om håndsignaler, som jeg for eksempel kan gi når det er på tide med en pause.

Når man får være med og bestemme hvordan behandlingen skal være, oppleves det ifølge Lill mye tryggere. Sakte, men sikkert vil man bli mer komfortabel i situasjonen.

– Jeg har tidligere forsøkt å gå til tannleger som selv mente de var tålmodige nok, noe de ikke var. Den store forskjellen mellom nå og da, er at dette er et team av tannleger som anerkjenner og forstår at du har tannlegeangst. Du blir ikke avfeid med at «dette er jo ikke farlig», en holdning man dessverre møter veldig ofte.

POSITIV UTVIKLING: Lill, som går i behandling hos TOO, har stor tro på at hun vil klare å få kontroll på angsten sin. FOTO: Privat
POSITIV UTVIKLING: Lill, som går i behandling hos TOO, har stor tro på at hun vil klare å få kontroll på angsten sin. FOTO: Privat Vis mer

Starter ofte i barndommen

Lena Myran, psykologspesialist ved Kompetansesenteret Tannhelse Midt, avdeling TOO, forklarer at det kan være flere årsaker til at mennesker utvikler angst for tannbehandling.

Studier viser riktignok at tannbehandlingsangst ofte starter i barndommen, i situasjoner hvor pasienten opplevde smertefull tannbehandling og en opplevelse av kontrolltap.

– Andre faktorer kan være dårlige erfaringer med medisinske prosedyrer på sykehus, hvor redselen overføres til situasjoner som ligner, for eksempel en tannbehandlingssituasjon. Noen har andre angstlidelser som også gjør seg gjeldende ved tannbehandling, for eksempel panikklidelse. Noen har vært utsatt for vold, overgrep, tortur eller omsorgssvikt, sier hun.

– Når en har opplevd at tillits- og/eller autoritetspersoner har krenket eller skadet en, kan det være vanskelig å stole på at andre vil en godt og man kan føle seg sårbar i tannlegestolen. Det å skulle gi en tannlege tilgang til munn og tenner, kan oppleves som en nesten umulig oppgave.

Forbundet med mye skam

Personer med sterk tannbehandlingsangst har gjerne unngått tannlegen i årevis, til tross for åpenbare behandlingsbehov. Resultatet blir gjerne at angsten og tannproblemene vokser seg stadig større og man havner i en negativ spiral.

Så mange som en av fem nordmenn vegrer seg for å gå til tannlegen. Allikevel er det ifølge Myran mye skam forbundet med tannlegeskrekk. Skam over å ikke ha klart å ta vare på tennene sine og over ikke ha klart å ta vare på seg selv.

– Mange frykter hva tannlegen skal si og de er redde for å bli møtt med fordømmelse, som «Hvorfor har du ikke kommet før?». Skammen over egen tannhelse kan føre til at man unngår å vise tenner når man snakker eller smiler, og gjemme tenner bak en stor bart, hånden eller et skjerf, forteller hun.

– Noen unngår sosiale situasjoner som å bli tatt bilde av, snakke med folk eller være intim med andre. Andre jobber kun natta for å unngå at tennene skal vises i dagslys, eller takker nei til lederjobber, av frykt for at tennene skal «avsløre» hvor dårlig stelt de er. Noen forteller at de ikke greier å klemme barna sine på grunn av tannsmerter.

– Alt dette går ut over livskvaliteten og kan være medvirkende faktorer til isolasjon, begrensninger i livet og andre fysiske og psykiske vansker og lidelser.

HJELP Å FÅ: Psykolog Lena Myran jobber ved TOO, hvor de hjelper folk med tannlegeskrekk. FOTO: Privat
HJELP Å FÅ: Psykolog Lena Myran jobber ved TOO, hvor de hjelper folk med tannlegeskrekk. FOTO: Privat Vis mer

Vet ikke at de kan si stopp

Ifølge psykologen er overraskende mange ikke klar over at de faktisk kan bruke stoppesignal hos tannlegen. Dette er derfor noe de jobber mye med i angstbehandlingen.

– En av suksesskriteriene for angstbehandlingen i TOO er når pasienten bruker stoppsignaler supplert med refleksjoner rundt sine behov og følelser. De kan for eksempel si «jeg kjenner meg såpass anspent at jeg trenger en liten pustepause nå». Frykten for at tannlegen skal bli irritert eller at det å stoppe forhindrer eller utsetter tannbehandling, har blitt underordnet.

– Pasienten har blitt trygg på eget behov og egne grenser, slik at skammen og følelsen av å være til bry ikke lenger styrer skuta.

Ønsker å hjelpe med filmer

Myran er sammen med Vibeke Almaas, seniorrådgiver ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst, leder for prosjektet «Tenner, skam og angst».

Prosjektet, som er finansiert av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse, har blant annet utviklet over 20 informative filmer rettet mot de som har mild eller moderat grad av tannlegeskrekk. Filmene er ikke ment å erstatte behandling, men skal være et nyttig verktøy både for pasienter og tannhelsepersonell.

– For de som har en mild eller moderat grad av tannlegeskrekk, tror vi at et av flere virkemiddel kan være mer og spisset informasjon. Vi tror at økt kunnskap om tannbehandling kan være med på å senke terskelen for å oppsøke behandling, sier Almaas.

– Vi håper filmene kan være en måte på å informere pasienten om ulike sider ved et besøk på tannklinikken. Det å for eksempel se på filmene i forkant av og/eller under besøk på tannklinikken, kan kanskje være med på å redusere tannlegeskrekken noe.

De har også opprettet Instagramkontoen Tannlegeangst hvor det jevnlig publiseres filmer om hva som faktisk skjer på en klinikk, hva pasienten selv kan gjøre og hvordan man kan samarbeide med tannhelseteamet for å få til best mulig erfaring av behandlingen eller undersøkelsen.

– Gjennom filmene kan pasienten få konkrete tips til hva en selv kan gjøre og bli litt kjent med hva som skjer på tannklinikken. Husk: tannbehandleren er der for deg, og ønsker å tilrettelegge for den enkelte, sier Almaas.

INFORMASJONSFILMER: Vibeke Almaas håper filmene vil være en støtte for både personer med mild eller moderat grad av tannlegeangst og for tannhelsepersonell. FOTO: Terje Skåra
INFORMASJONSFILMER: Vibeke Almaas håper filmene vil være en støtte for både personer med mild eller moderat grad av tannlegeangst og for tannhelsepersonell. FOTO: Terje Skåra Vis mer

Gråt av glede

Lill Skjærvik er svært positiv til filmene og sier de har gitt henne en helt ny innsikt i hva som foregår under en behandlingstime.

– Jeg har vært spesielt redd for enkelte redskaper, særlig pirken som jeg nå har lært heter sonde. Den har ikke fått kommet i munnen min på over tretti år, etter at en tannlege stakk den inn i en nerve og holdt den der. Jeg så at de hadde en film om dette og tenkte først at den filmen skulle jeg i alle fall ikke se, så redd var jeg det redskapet.

– Men da jeg satt hjemme i trygge omgivelser og visste at jeg kunne slå av filmen når jeg ville, endte jeg opp med å se den flere ganger. Neste gang jeg var i behandling hos TOO klarte jeg å ha pirken i munnen tre ganger i løpet av behandlingstimen. Jeg begynte å gråte, men denne gangen var det gledestårer fordi jeg var så glad. Jeg klarte noe jeg ikke hadde klart på flere tiår!

Lill jobber fortsatt med å overkomme angsten sin, men hun er den fødte optimist og har stor tro på at hun med støtte fra behandlerne i TOO, vil kunne komme til et punkt der hun har angsten under kontroll.

– Målet er å kunne gå til en vanlig tannlege ved behov og til vanlige kontroller. Forskjellen på hvordan jeg var da jeg startet og nå, er enorm. Da var jeg et nervevrak, nå klarer jeg en hel behandlingstime uten å gråte. Det er viktig at alle med tannlegeskrekk får vite at det er hjelp å få, at det finnes en mulighet. Du blir ikke kvitt angsten helt, men du lærer å kontrollere den, sier hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer