FIKK FEIL DIAGNOSE: Line Lyhus fikk feil diagnose av fastlegen. Det er ikke uvanlig, ifølge ekspert.  Foto: Privat.
FIKK FEIL DIAGNOSE: Line Lyhus fikk feil diagnose av fastlegen. Det er ikke uvanlig, ifølge ekspert. Foto: Privat.Vis mer

Symptomer På Kreft

Line (26) fikk diagnosen senebetennelse, viste seg å være hjernesvulst

1 av 5 får feil diagnose av legen.

Line Lyhus (26) slet i lang tid med svimmelhet, hodepine, ryggsmerter og vondt i nakken, før hun til slutt oppsøkte fastlegen. 

LES OGSÅ: Anette (34) gikk i 10 år med udiagnostisert kreft

- Legen sa at jeg hadde senebetennelse, og ba meg gå hjem, ta en Paracet og slappe av. Han valgte også å gipse armen min, fordi det ville hjelpe mot «senebetennelsen», sier hun.

Undersøkelser viser at opptil 1 av 5 av diagnoser som stilles i Norge kan være feil. Mange nordmenn går til fastlegen med diffuse plager som hodepine, ubehag i brystet eller smerter i ryggen. For legen kan det være vanskelig å vite om plagene er helt ufarlige, eller et symptom på noe alvorlig. 

Line gikk med plagene i to år før vendepunktet kom i 2009. Hun kom sliten hjem fra senvakt på jobb, og kollapset på stuegulvet. Hun klarte hverken å gå eller prate ordentlig. Med hjelp fra foreldrene kom hun seg til fastlegen, og etter én time på venterommet ringte legen til sykehuset.

FANT SVULST: - Det var en 3,5 x 3,8 centimeter stor svulst i lillehjernen min, forteller Line.  Foto: Privat
FANT SVULST: - Det var en 3,5 x 3,8 centimeter stor svulst i lillehjernen min, forteller Line. Foto: Privat Vis mer

- Sykehuset forsto med én gang at symptomene var alvorlige, og sendte et helikopter for å hente meg. Det ble tatt mange ulike undersøkelser og tester, og dagen etter fikk jeg nyheten om at det var en 3,5 x 3,8 centimeter stor svulst i lillehjernen min, forteller Lyhus, som kun var 19 år da hun fikk diagnosen.

I ettertid ble Line fortalt at dersom hun kun hadde ventet et par uker til, ville svulsten mest sannsynlig ha vokst så mye at hun hadde blitt lam fra nakken og ned. 

I dag er Line 26 år og 100 prosent uføretrygdet. Hun har tapt store deler av finmotorikken, og har problemer med grep. Hun klarer ikke å plukke opp en gjenstand med hånden. Svulsten må kontrolleres jevnlig for å sikre at det ikke kommer tilbakefall. På grunn av hennes unge alder, har hun også slitt økonomisk på grunn av sykdommen.

LES OGSÅ: Jonas Gardell: Levde med falsk HIV-diagnose

Ikke uvanlig å få feil diagnose

- Det er vanlig å få feil diagnose av legen. Dersom noen har litt vondt i ryggen, eller sliter med hodepine, kan det være vanskelig å vite nøyaktig hva som er årsaken, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør for Statens legemiddelverk, som også er spesialist i indremedisin og hjertesykdommer.

Madsen har ikke kjennskap til Lines historie, men uttaler seg på generelt grunnlag. 

- Stress er den vanligste årsaken til hodepine, men for noen få kan årsaken være hjernesvulst. Skal man da ta MR-bilder av alle mennesker som har vondt i hodet? Det er umulig, sier han.

Madsen sier at hver eneste plage som en pasient beskriver, kan være et symptom på nesten hva som helst. Én av de mest utfordrende oppgavene en lege har, er å avgjøre om pasienten har en alvorlig sykdom, eller bare en ufarlig plage. 

- Et eksempel er hjerteinfarkt, som kan gi smerter de fleste steder på kroppen, som i venstre arm, i brystet, i halsen eller i magen. Noen ganger kan det være vanskelig for legen å forstå at symptomene har noe med hjertet å gjøre, forklarer han.

- Å få feil diagnose kan få veldig alvorlige konsekvenser for pasienten, og kan i verste fall føre til dødsfall. Dersom for eksempel kreft ikke blir oppdaget tidlig, kan det spre seg til andre deler av kroppen, sier Madsen.

LES OGSÅ: Kreften få av oss snakker om

Mange nordmenn får erstatning

Norsk pasientskadeerstatning forteller at feil diagnose er den nest vanligste årsaken til medhold i klagesaker, og gjelder hele 30 prosent av medholdssakene.

- Det har vært 1537 medholdssaker på grunn av feildiagnostisering de siste tre og et halvt årene. 95 prosent gjelder diagnostikk i offentlig helsetjeneste, og fem prosent gjelder privat helsetjeneste. Det er 51 prosent menn og 49 prosent kvinner som har fått medhold i at de har fått pasientskade som skyldes svikt i diagnostikken, sier 
Øydis Ulrikke Castberg, kommunikasjonsdirektør for Norsk pasientskadeerstatning.

38 prosent av sakene gjaldt svulster og kreftsykdommer, mens 20 prosent gjaldt ortopedi. 

- Det er utbetalt totalt 607 millioner kroner til disse erstatningssøkerne. I 13 prosent av sakene førte svikten i diagnostikken til død og i 16 prosent av sakene fikk pasientene dårligere prognose for å overleve sykdommen, sier Castberg.

Har du opplevd å få skade på grunn av feil diagnose? Du kan søke erstatning for pasientskade og bivirkning av legemiddel etter behandling hos Norsk pasientskadeerstatning.

LES OGSÅ: Kreft-symptomene vi ofte overser

Årsaker til feildiagnose

Norsk pasientskadeerstatning har samlet de grunnleggende årsakene til svikt i diagnostikk:

  • Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning, 689 tilfeller, 45 prosent.
  • Feiltolkning av prøvesvar/klinisk undersøkelse, 300 tilfeller, 20 prosent.
  • Ikke rekvirert prøve/undersøkelse, 203 tilfeller, 13 prosent.
  • Burde vært henvist/henvist tidligere, 131 tilfeller, 9 prosent.
  • Feiltolkning av symptomer i akuttsituasjon, 84 tilfeller, 5 prosent.
  • Forlagt/oversett prøvesvar/henvisning, 51 tilfeller, 3 prosent.
  • Feil/feil utført undersøkelse/prøve, 34 tilfeller, 2 prosent.
  • Kommunikasjonssvikt, 24 tilfeller, 2 prosent.
  • Annet, 13 tilfeller, 1 prosent.
  • Forbytting av prøvesvar, 5 tilfeller, 0 prosent.
  • Undersøkt feil sted på kroppen, 3 tilfeller, 0 prosent.


LES OGSÅ: 6 sykdommer alle kvinner bør vite om

Viktig å protestere

Leger kan ha ulik terskel for når de bestiller undersøkelser eller henviser til spesialister. 

- Du kan være uheldig og komme til en lege som ikke tar deg på alvor. Men det er viktig å poengtere at ikke alle som har vondt i ryggen skal ta en røntgenundersøkelse. En tommelfingerregel sier at dersom ryggsmertene varer i mer enn én måned uten at det blir bedre, så skal det tas på alvor, sier Madsen.

Han påpeker at dersom du tror legens diagnose ikke er riktig, må du protestere.

- Du må ikke ha for stor respekt for legen. Vær også oppmerksom dersom medisinene du får ikke virker som ventet. Får du diagnosen astma, men astmamedisinen ikke hjelper på symptomene, må du kontakte legen. Da må legen revurdere diagnosen, og se om det er en annen årsak til plagene, sier han.

LES OGSÅ: Hvor ofte bør du egentlig gå til legen?

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: