Hjerteinfarkt er en tilstand mange forbinder med eldre menn, men visste du at hjerteinfarkt kan ramme alle - også unge kvinner?
Lisbeth Borg de Waard (50) forteller at hun var 43 år gammel da hun fikk sitt første hjerteinfarkt.
Naturlig nok er ikke hjerteinfarkt det første hun tenker på da hun i 2013 begynner å slite med noe som føles som en type sterk halsbrann. Men etter en uke med stadig sterkere svie i halsen, særlig om kvelden og natten, ser hun seg nødt til å kontakte legen.
– Vanligvis skal det mye til før jeg går til legen, men følelsen av halsbrannen var så vond at jeg ikke klarte å ligge i sengen. Jeg måtte sitte for å sove, i tillegg begynte jeg å få smerter i brystet og følte meg stadig slappere, forteller hun.
Ble sendt hjem med halsbranntabletter
Legen finner først ikke noe galt og sender Lisbeth hjem igjen med halsbranntabletter, men de kommende to ukene skal smertene bli stadig mer intense.
En kveld får hun så store pusteproblemer og smerter i brystet at ektemannen må kjøre henne til legevakten.
Lisbeth ankommer midt i vaktskiftet og den første legen som tar imot henne finner ikke noe galt. Legen som tar over vakten mener imidlertid at det kan være lurt å foreta en elektrokardiografi (EKG), som ifølge Lommelegen er en metode for å undersøke den elektriske aktiviteten i hjernen.
– Etter en stund kom han tilbake og fortalte at jeg hadde et hjerteinfarkt, sier Lisbeth.
– Der og da taklet jeg det ganske bra, men da jeg kom hjem gikk jeg rett ned i kjelleren. Jeg hadde tidligere opplevd en hjerneblødning og trodde jeg hadde «fått mitt», nå var det som at alt mulig kunne skje, sier hun.
Mer smertefullt andre gang
Etter det første hjerteinfarktet får Lisbeth satt inn en stent, en liten metalltube som brukes for å holde arterien åpen. Hun får også medisiner, men det skal gå flere måneder før hun er i god form igjen.
– Det problematiske for meg var bivirkningene jeg fikk av medisinene. Noen ga meg pustevansker slik at jeg knapt klarte å bøye meg ned, så jeg måtte teste flere før jeg fant noen jeg kunne bruke. Ellers prøvde jeg å leve som før, jeg spiser sunt og mosjonerer vanligvis en til to timer om dagen.
De første tegnene på hjerteinfarkt
Sannsynligheten for å få hjerteinfarkt økes ifølge Lommelegen dersom du røyker, har diabetes, høyt blodtrykk eller høyt kolesterol i blodet, er overvektig, eller trener lite.
Lisbeth fikk allerede som nittenåring påvist høyt blodtrykk og fire år senere hender det igjen. Lisbeth, som er hundetrener, befinner seg på en skogstur med fem hunder da hun plutselig kjenner en intens smerte i brystet.
– Smerten kom som lyn fra klar himmel. I tillegg kjente jeg at det strålte ut i en av armene og opp i kjevepartiet. Det var så akutt at jeg skjønte umiddelbart at jeg hadde fått et nytt hjerteinfarkt, sier hun.
– Jeg hadde ikke med meg mobiltelefonen, men var heldigvis ikke langt fra huset mitt. Jeg kjente at jeg måtte spare på pusten, men klarte å plystre på hundene slik at de fulgte etter meg hjem. Så gikk jeg med museskritt hjem og ringte legevakten. Jeg hadde så lite pust at jeg kun klarte å si navn, personnummer, hvor jeg bodde og at jeg hadde et pågående hjerteinfarkt, forteller hun.
– Damen som tok imot telefonen mente først at det ikke kunne være hjerteinfarkt, fordi det visstnok måtte stråle ut i begge armer. Hun sendte allikevel ambulanse med blålys. Det viste seg at jeg denne gangen hadde hatt et mindre hjerteinfarkt, til tross for mer akutte smerter.
Forsøker å leve uten frykt
Det er ikke uvanlig å få nedsatt livskvalitet etter et hjerteinfarkt og Lisbeth er glad for at det ikke har påvirket henne mer enn det har gjort.
– Mange som har hatt hjerteinfarkt blir så redde for å få det igjen at de ikke tør å gjøre noe som kan overbelaste hjertet, selv ikke trening - til tross for at det kanskje er noe av det beste man kan gjøre for å forhindre hjerteinfarkt.
– Selv om jeg har innsett at jeg kan få det igjen og at det på sikt kan føre til hjertesvikt, vil jeg ikke leve livet mitt i frykt. Hverdagen min er derfor stort sett som før og jeg velger å se positivt på fremtiden, sier hun.
Har for lite kunnskap om hjerteinfarkt
Eva Gerdts er professor ved Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun mener norske kvinner har for lite kunnskap om hjerteinfarkt.
– Kvinner flest tror at hjerteinfarkt er en sykdom som rammer menn, sier hun.
– Kvinner har også for liten kunnskap om faktorer som øker deres risiko for å få hjerteinfarkt. Både høyt blodtrykk, fedme, røyking og diabetes er mer skadelig for kvinnehjertet enn for mannshjertet.
– I tillegg har kvinner en rekke kvinnespesifikke risikofaktorer. Blant annet er svangerskapskomplikasjoner, depresjon og angst, akutt og kronisk stress, autoimmune sykdommer, og alle sykdommer og behandlinger relatert til ufrivillig barnløshet, faktorer som disponerer for økt risiko for hjerteinfarkt hos kvinner.
9 ting kvinner bør vite om kroppen sin
Mest vanlig blant menn
Hjerteinfarkt er fortsatt mest vanlig blant menn, men forskjellen i forekomst blant kvinner og menn reduseres med alderen. Alle innleggelser på sykehus med akutt hjerteinfarkt registreres i Norsk hjerteinfarktregister.
Tall herfra viser at cirka 13.000 personer ble rammet av hjerteinfarkt i 2018, av disse var 35 prosent kvinner. Gjennomsnittsalderen var 69 år for menn og 78 år for kvinner.
Ifølge Gerdts øker risikoen for å få hjerteinfarkt med alderen.
– Hjerteinfarkt kan ha ulike årsaker både hos kvinner og menn, men det er flere kvinner enn menn som ikke har en tett blodåre som årsak til sitt hjerteinfarkt. Den vanligste årsaken til hjerteinfarkt er nemlig at en av hjertets pulsårer har gått tett og dette er tilfellet hos 86 prosent av mennene og 77 prosent av kvinnene.
– Behandling av denne type hjerteinfarkt er rask åpning av den tette blodåren med blodproppoppløsende medisin eller oppblokking, forklarer hun.
Men hos kvinner hvor hjerteinfarktet ikke skyldes en tett blodåre, er denne behandlingen ikke aktuell. Hjerteinfarktet hos disse kvinnene kan ha mange ulike årsaker, blant annet akutt eller kronisk nedsatt årefunksjon, eller at hjertemuskelen er blitt fortykket og krever mer blodtilførsel enn blodårene klarer å levere. Dette siste er ofte forårsaket av ubehandlet høyt blodtrykk.
En annen forskjell mellom kjønnene er at akutt spjæring av blodåren er en hovedårsak til hjerteinfarkt hos unge kvinner, men en svært sjelden årsak til hjerteinfarkt hos menn.
– Det vanligste symptomet på hjerteinfarkt er trykkende, sterke smerter midt i brystet som stråler opp i kjeve eller ut i venstre arm og ledsages av kvalme. Dette symptomet er vanligere blant menn enn blant kvinner, men cirka 69 prosent av kvinner med hjerteinfarkt har smerter i brystet, sier Gerdts.
Viktig å få rask behandling
Prognosen etter et hjerteinfarkt bestemmes av om du raskt kommer til sykehus og får riktig behandling. De fleste som dør akutt av hjerteinfarkt, dør før de kommer til sykehus. Mer enn 90 prosent av de som innlegges med hjerteinfarkt overlever og blir sendt hjem i velbefinnende.
En nylig publikasjon fra Norsk hjerteinfarktregister viste at 15 prosent av pasienter etter et førstegangs hjerteinfarkt døde eller fikk nytt hjerteinfarkt i løpet av tre år. Blant de som hadde hatt hjerteinfarkt før, var det tilsvarende tallet 30 prosent.
– Som hovedregel er prognosen litt dårligere hos kvinner, særlig hos kvinner i høy alder og kvinner som har mange andre sykdommer eller som ikke følger opp behandlingsrådene for livsstilsendring og bruk av medisiner etter et hjerteinfarkt, sier professoren.
Trenger mer kunnskap om hjerteinfarkt hos kvinner
Generelt sett mangler legene mye kunnskap om hjertesykdom hos kvinner, både relatert til årsaker til at kvinner får hjerteinfarkt, behandling av kvinnevarianten av hjerteinfarkt (den uten tett blodåre) og gode norske anbefalinger for hvordan hjerteinfarkt best kan forebygges hos oss kvinner.
– Tradisjonelt har man forsket på hjerteinfarkt hos menn og holdningen har vært at det beste man kan tilby en kvinne er den samme behandling som man gir menn. Det er imidlertid store kjønnsforskjeller både i risikofaktorer og årsaker til hjerteinfarkt, sier Gerdts.
– Ved UiB ble det derfor i juni 2020 vedtatt å opprette et senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner etter et initiativ fra Hjertefondet ved UiB som også bidrar til finansiering av Senteret sammen med Bergen Sanitetsforening, Norske Kvinners Sanitetsforening og Grieg Foundation. Det er forventet at senteret vil bidra til ny og viktig kunnskap om hjerteinfarkt hos kvinner.
