Psykologi:

Lykkeligere på en uke

Hvis du vil finne ut hva som gjør deg lykkelig – og bli lykkeligere – bør du prøve det som kalles nudging, mener atferdspsykolog Annemette Staal.

Lykkeligere på en uke
Publisert

Annemette Staal (31) er atferdspsykolog, utdannet fra Aarhus Universitet. Hun er også prosjekt­leder ved danske Alkohol & Samfund, og hun har skrevet boken «Valdemar elsker broccoli», som handler om hvordan vi kan bruke såkalt nudging til å få en bedre hverdag – med passe mye sex, pluss på kontoen og glade barn som spiser grønnsaker i stedet for godteri.

Begrepet «nudging» betyr for øvrig å dytte, å puffe, og det ble for alvor kjent for tolv år siden, da det dukket opp i en amerikansk bok ved samme navn.

Mange kjenner kanskje til dette begrepet, men da mest som en måte å få folk til å slutte å røyke og drikke eller for å avlære en avhengighet slik som overspising. Mange reagerer negativt når jeg presenterer dem for tanken om at man også kan nudge i sitt privatliv og i forholdet til kjæresten og barna. «Det er å ta det litt for langt. Det er jo manipulerende», og det vil man jo nødig være overfor sine barn og sin partner … Men det morsomme er at vi allerede gjør det, bare ubevisst. Da jeg skrev boken, inviterte jeg en gruppe venninner og serverte dem øl og chips og sa: «Fortell meg, hva gjør dere for å få det som dere vil i parforholdet deres?» Og det var selvfølgelig flere av dem som hadde noen triks. En fortalte at hun ­alltid gikk til sengs uten truse når hun ville ligge med ­kjæresten sin. «Det virker hver gang», som hun sa.

Annemette Staal har selv tannkrem på kjærestens tannbørste og rekker den til ham i sofaen når hun synes at de bør legge seg samtidig. Og slik er det i forhold til så mangt, ifølge henne og hennes bok. Ifølge atferdspsykologen trenger man i hvert fall ikke å grave dypt for å finne ut at man nudger hele tiden, og på mange ubevisste måter styrer både sin egen og andres atferd.

– Det gjelder i alt fra når du ­plasserer vesken din på det tomme setet ved siden av deg på bussen, for å forhindre at en annen passasjer setter seg ved siden av deg, til å ha yogaklærne liggende i vesken, så du kan stikke innom yogasenteret på vei hjem fra jobb, eller å legge gulrøtter i barnas matpakke i stedet for noe usunt. Og så lenge vi bare ­påvirker egne og andre menneskers valg og ikke manipulerer hverandre som mennesker, er det dummere ikke å nudge enn å gjøre det, mener hun.

– Budskapet i boken min er at vi skal nudge enda mer og enda mer bevisst. For da kan vi faktisk få mange av de små tingene i hverdagen slik vi gjerne vil ha dem, og også de langsiktige som vi drømmer om. Så hva står på ønskelisten din? Vil du flytte ut på en gresk øy og åpne en taverna og bade i asurblått hav? Eller vil du bare spise litt sunnere, flørte mer med kjæresten på en kjedelig tirsdag, få færre parkeringsbøter og få gjort de mageøvelsene på stuegulvet?

ILLUSTRASJON: Anna Adelback-Houplain
ILLUSTRASJON: Anna Adelback-Houplain Vis mer

Nudging i hverdagen

Ifølge Annemette Staal står nudging og atferdspsykologi på samme side i den psykologiske grunnboken: Vi mennesker er noen sosiale vanedyr, og vi må derfor nærmest daglig minne oss selv på at vi har en fri vilje og kan endre vårt liv.

Vi er vanedyr og gjør som vi pleier, og likevel forventer vi at det skal skje noe annet, sier hun ironisk og fortsetter:

– Boken handler om nudging i hverdagen og om de små forandringene som kan endre svært mye. Også fordi at når noe lykkes i det små, får man også mot til å forandre på ­andre ting: «Jeg klarte det jammen, så da fikser jeg sikkert dette også.» Jeg sluttet å bite negler samtidig som jeg skrev boken. Det var litt sånn mini-nudging, der jeg først la merke til når og hvor og hvorfor jeg gjorde det. Det handlet om at så snart det var en liten ujevnhet eller negl som var flisete, som brakk eller hadde ujevne neglebånd, så begynte jeg å bite på den. Så sørget jeg bare for at jeg alltid hadde negle­filer tilgjengelig og supplerte med det middelet fra apoteket som smaker helt forferdelig. Sånn klarte jeg å bli kvitt en uvane som hadde fulgt meg hele livet.

Det er selvfølgelig et svært lite eksempel, men det er mange andre å ta av i atferdspsykologens nye bok. Vi får det jo alle sammen så mye bedre når vi endrer uvanene våre og setter oss mål vi kan nå, framfor å gjøre som vi pleier. Omvendt får vi det dårlig når vi ikke makter å styre vår uhensiktsmessige atferd, forklarer Annemette Staal.

– Men hvis det virker så bra, så må man jo også kunne nudge seg lykkelig på en uke?

– Ja, man kan i hvert fall komme godt i gang. Ifølge forskning og de tallrike studiene jeg fordypet meg i da jeg skrev boken, og ut fra egne erfaringer, vet jeg at det virker. Nudging er rett og slett en metode vi kan bruke til å håndtere den indre konflikten som vi alle har. Det hører med til det å være menneske at vi er splittet mellom det vi vet ­logisk og vår irrasjonelle side. Og her viser boken min at ­hovedårsaken til at vi velger de lette løsningene (og det gjør vi alle sammen), som for eksempel å ligge og se på Netflix kveld etter kveld i stedet for å lese bøker eller holde kjæresten i hånden, er at det er lett. Kun derfor. Det skyldes at vi kun har en viss mengde kognitiv energi, forklarer Annemette Staal.

– Kunsten er å sørge for at det blir nesten like lett å gjøre det riktige, og ellers å nudge seg til de tingene som ellers kunne utløse konflikter i parforholdet: «Jaså, så du synes det er for mye med en helt blå stue? Hva med en blå endevegg?» Den teknikken brukte en av de kvinnene jeg snakket med, for å få mannen sin til å akseptere hennes interiøridé. Han ville aldri gått med på å ha bare én blå vegg hvis hun ­hadde spurt om det.

Det er da logisk, tenker sikkert du. Og ja, det er det også, understreker Annemette Staal. Som atferdspsykolog mener hun at nudging brukt riktig er bedre enn parterapi.

– Tilbyr han deg massasje? Det er nudging. Blomster? Nudging. Hvis du gir meg, så gir jeg deg. Nudging er et begrep for de metodene vi konstant benytter oss av og alltid har brukt i omgangen med hverandre, tilsatt 40 års moderne forskning og viten. Vi vet at nudging virker.Vitenskapen viser hvorfor og hvordan dette kan brukes smart, sier Annemette Staal.

7 dager med nudging

Ifølge henne er det våre grunnleggende psykologiske kognitive begrensninger, vaner og sympatier som skal brukes til å nudge ut fra.

– Det med den blå veggen heter for eksempel forankringsbias på fagspråket. Det finnes også noe som heter enhetsbias, som er den metoden jeg bruker når jeg sier til Valdemar at han kan få 10 biter med godteri, og så får han 10 biter av de bitte små Click Mix-godisene.

Og ja, du kan forandre eller påvirke enhver hverdags­situasjon etter det samme prinsippet, lover hun.

Jeg pleier å si at hvis du kan se situasjonen for deg helt konkret, så kan du også endre den. Som en video der du trykker på stoppknappen midt i den konfliktfylte situasjonen og sier «Der! Det var der det skjedde», så kan du deretter gå i gang med å nudge deg fram til en annen slutt på historien. Det er kun konkret atferd man kan endre. Du kan for eksempel ikke nudge deg til søtere barn eller en mer romantisk kjæreste, man må gå ned i den spesifikke hverdagssituasjonen, den konkrete atferden. Du kan derfor heller ikke bare konstatere at «livet mitt er elendig», og så nudge deg til et bedre. Du må først gjøre det klart hvilke deler eller detaljer av livet ditt som gjør at du ikke er glad, så kan du endre dem én av gangen. Og jeg tror at du kan bli lykkeligere på en uke ved å nudge deg selv, sier hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer