Kostholdsveileder Lotte Arendal har sluttet å gi sine klienter kostholdsplaner, fordi hun rett og slett ikke tror på dem lenger. ILLUSTRASJON: Anna Adelback-Houplain
Kostholdsveileder Lotte Arendal har sluttet å gi sine klienter kostholdsplaner, fordi hun rett og slett ikke tror på dem lenger. ILLUSTRASJON: Anna Adelback-Houplain Vis mer

Helse:

– Man lykkes bedre med vekttap hvis det er plass til litt usunn mat

Stemmer ikke lenger det du hevdet for 15 år siden? Her forteller tre helseeksperter om hvorfor de har endret mening eller gjør ting annerledes i dag.

Publisert

– Jeg trodde at kostholdsplaner nyttet

Da Lotte Arndal, som er personlig trener og eier av Arndal Spa og Fitness, studerte for å bli kostholdsveileder for 25 år siden, lærte hun mye om matens energitetthet, omsetning av energi, mineraler, fett og vitaminer. Så da hun var ferdig med utdannelsen og selv skulle begynne å veilede klienter om vektnedgang og sunnhet, var det helt naturlig at veiledningen var basert på en kostholdsplan som nettopp tok utgangspunkt i matens energitetthet, altså hvor mange kalorier det var i maten.

– Når folk oppsøkte meg for å gå ned i vekt og leve sunnere, lagde jeg en kostholdsplan til dem i flotte farger i et dataprogram, slik at de kunne få en liten folder med seg hjem. Jeg var utrolig opptatt av de kostholdsplanene, og det virket profesjonelt at jeg kunne gi dem en sånn i hånden, forteller hun. På kostplanen sto det hva de skulle spise hver dag, og hvor mange kalorier det var i maten. Dette var på 1990-tallet, da man selv ikke kunne gå inn på nettet og google en kostholdsplan, og Lotte Arndals klienter var glad for å få en plan som kunne skape overblikk og som detaljert viste hva de skulle og ikke skulle spise.

– Når klientene mine fulgte den, gikk de også ned i vekt. Problemet var at det ikke gikk særlig lang tid før de brøt kostholdsplanen, fordi de ikke fikk det til å fungere i sosiale sammenhenger, der det er vanskelig å følge en plan. Det var lett nok for dem å holde dietten når de var alene og hjemme, men de klarte ikke å følge den når de var sammen med familie og venner, når det var mange fristelser som ikke passet med planen, forklarer hun.

Kostplanene tok heller ikke høyde for at mat og følelser henger tett sammen for mange mennesker.

– Folk har mange følelser forbundet med mat. Mine klienter gikk på en sprekk når de ble lei av planen, eller hvis de hadde hatt en dårlig dag på jobben og følte at de trengte å oppmuntres med noe søtt. Og fordi det ikke sto på kostplanen, følte de mye skyld etterpå hvis de for eksempel hadde spist en bolle på vei hjem fra jobb, sier hun og understreker at problemet med kostholdsplaner er at det ikke er tilpasset det virkelige liv og at de ikke gir et naturlig forhold til mat, fordi man hele tiden skal være på vakt.

I dag bruker ikke Lotte kostholdsplaner. Nå går hun mer holistisk til verks når folk kommer til henne for å gå ned i vekt og leve sunnere.

– Min erfaring er at man lykkes bedre med varig vekttap hvis det er plass til litt usunn mat, så lenge du spiser en sunn grunnkost. Det må ikke være enten – eller, og det skal være plass til å tråkke litt ved siden av, forteller hun.

Det betyr at når Lotte i dag kurser folk i hvordan de skal legge om kosten, er det helt naturlig at du i denne prosessen også gjerne kan spise kjøttboller og drikke et glass vin. Da blir det ikke så mye skyldfølelse i forbindelse med omleggingen av kosten, fordi du får fleksibilitet, mener hun.

Det viktige for Lotte er ikke lenger at du skal spise noe spesielt, men at du skal lære å spise ordentlig. Og det er ikke alltid det er det rådet folk forventer å få når de oppsøker henne.

– Det er mange som etterspør en kostholdsplan etter at vi har hatt den første samtalen. Og når jeg sier «nei, det får du ikke hos meg», er det noen som blir litt sure, sier hun og legger til at folk heldigvis etter litt tid forstår hvorfor hun gjør som hun gjør.

Lotte Arndal har mistet troen på kostholdsplaner som man likevel ikke klarer å følge. FOTO: Flemming Gernyx
Lotte Arndal har mistet troen på kostholdsplaner som man likevel ikke klarer å følge. FOTO: Flemming Gernyx Vis mer

– Jeg ville ha rett!

Da Christian Bitz var ferdig utdannet «kandidat i human ernæring» for 16 år siden, var målet hans å gjøre Danmark sunnere. Og derfor kastet han seg ut i den ene høylytte debatten etter den andre. Han var en meningsdanner med stor M og hadde blant annet sin egen spalte i avisen Berlingske Tidende og i magasinet iForm, og han var fast ernæringsekspert på frokost-tv. Han hadde en moderat tilnærming til det å være sunn. For eksempel var litt kjøtt bra, men ikke for mye, og det mener han fortsatt i dag. Men måten han gikk inn i debattene på den gangen, vil han forandre i dag.

– Jeg var veldig kategorisk, og jeg tok gjerne debattene for å få rett. De fleste kampene jeg har tatt, har jeg imidlertid vært stolt av, men jeg tok alle kamper for å overbevise folk om at det var jeg som hadde rett, sier han.

Og den tilnærmingen betød ofte at frontene noen ganger ble unødvendig skarpt tegnet opp for å få rett og for å lage bra tv, mener han.

– Jeg hadde for eksempel en debatt om melk på frokost-tv, og det var en mann fra det mer alternative miljøet som var en del eldre enn meg, som snakket negativt om melk, mens jeg sto fast på at det ikke var så skadelig. Og så ga jeg skikkelig gass og drakk et glass melk mens vi debatterte. Denne episoden gjorde at jeg fikk et utrolig dårlig forhold til mange av mine alternative kolleger, som slett ikke var tilhengere av melk. Her kunne jeg vært en flinkere debattant i stedet for å lage godt fjernsyn, sier han og fortsetter:

– Et annet eksempel er en debatt jeg hadde med en gammel kollega som jeg var uenig med, nemlig Thomas Rode. I dag er han min venn. Han var en foregangsmann for steinalderkosten, og det var jeg stor motstander av. Thomas og jeg gikk etter hverandre i pressen, noe som ga noen drabelige artikler og debatter rundt et ikke-eksisterende grunnlag. For hvis man tok det ned på næringsstoffnivå, var vi faktisk veldig enige om mye. Og det er vi fortsatt den dag i dag.

I dag er ernæringseksperten blitt mildere.

– Jeg er fortsatt like ambisiøs som jeg var for 15 år siden, men jeg har fått mer respekt for andre og deres meninger. Jeg har innsett at det er grenser for hvor mye jeg kan forandre ved hele tiden å rope opp. Jeg er blitt bedre til å lytte og være enig om å være uenig med andre. Jeg har det ikke så travelt med å få rett, og det gir en viss ro. Roen skyldes nok min erfaring. Da jeg var 30 år, trodde jeg at jeg var verdensmester, og nå er jeg 42 og ser at det er mange andre flinke mennesker, sier han.

Og i dag må ikke Christian Bitz absolutt blande seg hvis han er uenig.

– Hvis en blogger skriver noe dumt om helse, må jeg ikke nødvendigvis mene noe om det. Når ikke alt blir gjort til konflikter, gjør det også at de forsvinner raskere i mediene. Så jeg bekjemper noen ganger uenighet med stillhet og romslighet. For eksempel sa jeg nylig «nei takk» da avisen Ekstra Bladet ville ha meg til å kommentere vannfaste. Vannfaste er jo kjempedumt, men jeg hadde ingen grunn til å kommentere det, for da kunne unge mennesker synes at det ble enda mer interessant, og så kunne de enes om at Christian Bitz var en klovn. Tidligere ville jeg gått i klinsj med dem som var forsvarere av noe sånt, sier han.

Christian Bitz har sluttet å gå inn i alle diskusjoner bare for å vise at det er han som har rett. FOTO: Line Falck
Christian Bitz har sluttet å gå inn i alle diskusjoner bare for å vise at det er han som har rett. FOTO: Line Falck Vis mer

– Frokost var likevel ikke så viktig

- For en del år siden ble jeg fortalt at du må spise frokost rett etter at du har stått opp for å få opp blodsukkeret ditt og sikre at du har energi til dagen og så videre. Samtidig sa jeg til folk at de måtte huske å spise mellommåltider. Det hadde jeg lært på universitetet da jeg studerte idrett og ernæring. Der hadde vi også fått vite at det var viktig at du fikk dine tre hovedmåltider og gjerne et mellommåltid eller flere, så blodsukkeret var stabilt, og at man nærmest ikke måtte kjenne sult i løpet av en dag. Det formidlet jeg videre da jeg selv ble ferdig, forteller ernæringsekspert Michelle Kristensen, som er aktuell med oppskriftsboken «Mission Sund Mad».

– De første par årene, da jeg holdt kurs, var jeg temmelig konsekvent når det gjelder hva mine kursdeltakere kunne og ikke kunne gjøre. De fikk beskjed om at de skulle spise frokost den første halve eller hele timen etter at de hadde stått opp. Og de tok godt imot dette. Frokostreglen hadde folk hørt i mange år, så det var ikke noe nytt med det, de fulgte bare rådet mitt, sier hun.

Men Michelle Kristensens holdning endret seg for fem år siden, da hun snakket med en toppsjef som fastet, og som oppfordret henne til å prøve det.

– Jeg sa: «Det kan du bare glemme, det strider mot alle mine prinsipper!» Likevel fikk han overtalt meg. Dessuten satte jeg også en kursgruppe til å faste. Det ga svært gode resultater, og så begynte det å dukke opp mer og mer forskning om at vi ikke skal spise frokost med en gang vi har stått opp, eller at vi ikke må spise frokost i det hele tatt. Og det tok jeg til meg, sier hun.

Så i dag er hennes holdning til frokost at det ikke gjør noe om det går et par timer eller mer før den inntas, og at man også kan droppe den. Når det er sagt, så må man selvfølgelig sørge for at man spiser noe sunt og får nok energi. Og det gjør man ved å lytte til hva kroppen mener, Michelle.

– I det store bildet er dette med at man skal spise frokost på et bestemt tidspunkt, mer en del av en mekanisk oppfattelse av sunnhet som dikterer at hvis du får i deg den og den frokosten, så får du den energien du gjerne vil ha. Her er jeg en som forsvarer at man hver og en skal lære seg å kjenne etter: Er jeg sulten? Har jeg behov for det? I en travel hverdag er det ofte sånn at vi stenger av for kroppen og i stedet styrer etter tabeller og tall. Det er også derfor jeg gjerne vil at folk skal komme seg ut av kalorihelvetet. Det er jo forskjellig hvor sultne vi er, og hvor mye krutt vi bruker. Kroppen er intelligent hvis vi bare gidder å lytte til den.

– Vi har ulik kroppsbygning og forskjellige tankesett. Noen har det best når de spiser seks måltider som ikke er så store i løpet av en dag, og de må bare gjøre det hvis det fungerer bra for dem og de har den kroppsstørrelsen de gjerne vil ha. Selv spiser jeg ofte to store måltider i løpet av dagen og et snackmåltid. Det fungerer best for meg. Jeg spiser selv mitt første måltid klokka 9–10 på formiddagen, et snackmåltid mellom 15 og 15.30 og et kveldsmåltid klokka 19, forteller hun.

Michelle Kristensen har sluttet å forfekte at du må spise frokost i løpet av den første timen etter at du har stått opp. FOTO: Wichmann og Bendtsen
Michelle Kristensen har sluttet å forfekte at du må spise frokost i løpet av den første timen etter at du har stått opp. FOTO: Wichmann og Bendtsen Vis mer
Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer