De siste årene har fokuset på spiseforstyrrelser blitt større. Det kjempes blant annet for å vise at anoreksi ikke er ensbetyende med å være undervektig og at menn også rammes. Overspising er en av de sykdommene som kanskje er mest misforstått. 

Mona Larsen (51) jobber for Spiseforstyrrelsesforeningen og har selv slitt med overspising siden hun var en liten jente. 

- Jeg pleier å si at det like gjerne kunne vært heroin. Det er følelser av at man fortjener det, at man er lei seg eller stressa og føler at man trenger noe. Alle følelser kan jeg spise på, sier hun til KK.no. 

Mona forteller at hun som 51-åring kan si at hun har overspist siden hun var i ti-årsalderen. Hun vokste opp med foreldre som spiste på følelser og brukte mat som "medisin". 

- Hvis ting ble vanskelig spiste vi. Sånne ting setter seg i et barnesinn. I tillegg skjedde det mye med mat på syttitallet og det kom mange nye produkter. 

Da Mona gikk i andreklasse ble hun innkalt til helsesøster. Noen på skolen hadde begynt å bli bekymret for vekten hennes, og løsningen til skolen var å veie henne regelmessig. 

- Jeg ble veid og målt. Det har nok gjort veldig mye med meg. Ingen fortalte meg at dette handlet om helse, men heller at det var noe galt med meg. 

Ifølge Folkehelseinstituttet er overspising en spiseforstyrrelse som blant annet innebærer at man mister kontrollen når man spiser. Når en har en overspisingslidelse kompenserer man ikke for matinntaket slik som personer som sliter med bulimi gjør, og man sitter ofte igjen med skam og vemmelse etter man har spist. Ifølge FHI er det rundt tre prosent av kvinner mellom 15 og 44 år som sliter med overspising. 

Men det er ikke bare fysiske mekanismer i kroppen som kan være årsaken til at vi spiser mer enn vi trenger. Line Orvedal, som er rådgiver ved Rådgivning om Spiseforstyrrelser (ROS), har tidligere fortalt til KK.no at mat kan fungere som en følelsesregulator i den forstand at når sterke eller ubehagelige følelser oppstår kan mat være det som virker for å ta bort selve ubehaget.

- Vi snakker derfor ofte om å spise på følelser, forteller hun og legger til:

- Mat kan virke beroligende, følelsesdempende eller fungere som en flukt bort fra ubehagelige tanker og følelser. Ettersom maten og det å spise oppleves å ha effekt, blir det også for noen en ubevisst strategi som gjør seg gjeldende ved de fleste følelsestilstander - særlig ved negative følelsestilstander som tristhet, ensomhet og sinne.

LES OGSÅ: Spiseforstyrrelser: - Jeg er glad jeg ikke visste hvor tøft det kom til å bli 

Har sagt nei til overvektoperasjoner

I dag har Mona forstått at overspisingen og overvekten handler om psyken. Derfor har hun takket nei til hele tre overvektoperasjoner. 

- Overspisingen er selvmedisinering, og det handler om psyken. Jeg må jobbe med psyken før jeg kan jobbe med kroppen. 

Og Mona har jobbet med psyken i mange år. På et punkt ble hun sykemeldt og forble det i tretten år. I 2004 fikk hun en psykolog hun fortsatt går til. 

- Psykologen min har ikke fokusert på selve overspisingen, men heller på årsakene til at jeg overspiser. Flere deler av personligheten min går på at jeg er grenseløs, ikke bare med spisingen, men også i andre deler av livet. 

Mona følte seg ofte mindre verdt, mindre pen og mindre sosialt godtatt enn andre. Derfor tenkte hun ofte at siden alt er feil, kunne hun jo bare spise. 

- Folk sier at det bare er å spise mindre og trene mer, men det er så himla mye mer komplisert enn det. 

I dag går det bedre med Mona, men hun kan fortsatt ha nedturer. Likevel har hun opplevd en stor fremgang. Hun forteller om en hendelse for mange år siden, da hun kjøpte seg en softis på IKEA. Hun skammet seg sånn over det og fortalte det til psykologen sin, i håp om at hun skulle få kjeft for å ha spist isen. 

- I stedet sa psykologen min at hun håpte jeg nøt isen. Da ble jeg skikkelig sinna, for jeg skulle jo ikke nyte å spise en softis. Men det kan jeg i dag, sier hun.  

Overspisingen til Mona kommer i mange former. Noen ganger kan hun ha spist et helt brød uten å merke det. Noen ganger nyter hun maten, og andre ganger tenker hun at hun gjør noe feil. 

- Også bruker en mye energi etterpå. På å angre og skamme seg. Hodet går inn i et spinn som er vanskelig å komme seg ut av. 

Hun kan fortsatt oppleve triggere som får henne til å spise følelsene sine, men hun har kommet så langt at det ikke lenger hjelper å spise. Hun forklarer at det er mønstrene som sitter igjen, etter førti år med overspising. 

- Jeg er en av de som spiser litt hele tiden. Så jeg må alltid planlegge. Det må være litt mat på kontoret og jeg må ha mat tilgjengelig når jeg kjører. Jeg kan etter gammel vane kjøpe noe og så glemme å spise det. Det er vanene og mønstrene som sitter mest igjen i dag. 

LES OGSÅ: Forskere kobler genvariant til spiseforstyrrelse 

- Snakk om det 

Tallene på hvor mange som sliter med overspising i Norge er ikke veldig gode, sier Mona. Hun forklarer at det finnes mørketall. 

- Mange som sliter med overspising tror at de bare er late. De tror de ikke klarer å skjerpe seg, og vet ikke at de spiser følelsene sine. Det er også veldig mange overspisere som er normalvektige, så det er ikke lett å se på en person at han eller hun sliter med mat. 

Mona er klar på hva som er det beste rådet til en som sliter med overspising; spør om hjelp. 

- Ta kontakt med fastlegen. I tillegg finnes det selvhjelpsgrupper, støttetelefoner og personlige samtaler. Har du tenkt tanken på at du kanskje sliter med mat er det en god start å prate med noen for å finne ut av det. Det er så mye skam rundt mat og hvordan vi ser ut. 

Hun forteller at det stadig er flere og flere yngre mennesker som ringer til Spiseforstyrrelsesforeningen, og det skremmer henne veldig. 

- Det er så viktig at vi kan snakke om spiseforstyrrelser på en normal måte. Det er krevende å ha en spiseforstyrrelse, og det er viktig at vi blir mer åpne rundt det. 

Sliter du med mat og kropp? Du kan ringe anonymt til Spiseforstyrrelsesforeningen: 22 94 00 10 

LES OGSÅ: Norske kvinner tar avføringsmidler for å gå ned i vekt