De fleste har hørt om vinter- og høstdepresjon, men for mange er sommeren den vondeste tiden på året. Rundt ti prosent av dem som har sesongavhengig depresjon, opplever sommerdepresjon.

- Vår og sommer er tiden da alle skal være hoppende glade i takt med at gresset gror og ferien står for døren. Slik er det ikke for alle. Forventningene om liv og glede kan for en del oppleves dobbelt belastende og provoserende, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær for Rådet for psykisk helse.

Depresjon er én av de vanligste psykiske lidelsene, faktisk får mellom 20 og 30 prosent en depresjon i løpet av livet - og halvparten opplever det flere ganger. Motbakker og utfordringer får ofte et ekstra tungt drag over seg hvis man tenker at «nå burde jeg jo egentlig gledet meg over sommeren».

- For noen er sommeren den tyngste tiden på året. Husk at det finnes muligheter og aldri gi opp håpet. Du kan stoppe og forebygge depresjonsanfall. Det meste går over og endrer seg, sier hun.

Gundersen sier at typiske tegn på sommerdepresjon er følgende:

• Konsentrasjonsproblemer
• Dårligere korttidshukommelse
• Mindre selvtillit
• Vansker med å ta avgjørelser
• Kraftløshet
• Dårligere søvnkvalitet.  
   

LES OGSÅ: De skjulte «årsakene» til angst og depresjoner

Rammer flere kvinner enn menn 

- Det er flere kvinner enn menn som er berørt. De senere årene har det vært en økning i depresjonsplager hos unge. Det er ulike grader - fra mild til moderat og alvorlig depresjon, sier Gundersen.

Ståle Pallesen er professor, Dr. psychol ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen. Han sier at sterk varme og eller for mye sollys er viktige årsaker til sommerdepresjon.

- Andre har pekt på at fravær av struktur i hverdagen, som en del opplever i forbindelse med sommerferien, kan ha en depressiv effekt for noen. Kroppspresset som kanskje øker eller blir mer åpenbart om sommeren, har også vært anført som en grunn, sier han.

Pallesen forteller videre at sommerdepresjon er mer sjeldent i Norge enn i varmere land, og at utbredelsen varierer mellom rundt 0,5 og 10 prosent i ulike studier.

Gundersen forklarer at de aller fleste depresjoner går over av seg selv, og det naturlige forløpet uten behandling er fire til seks måneder. 

- Behandling vil ofte forkorte tiden du er deprimert, og gjøre symptomene mindre dominerende. Årsakene er sammensatte og ofte en kombinasjon av arvelig sårbarhet og utløsende faktorer. Stress, mobbing, sorg og tapsopplevelser er noen eksempler på utløsende faktorer, sier hun.

LES OGSÅ: De vanligste symptomene på depresjon

Dette kan hjelpe mot sommerdepresjonen 

Fysisk aktivitet hjelper mange, og for andre avleder og motiverer musikk. I tillegg er støtte, hvile og omsorg fra venner og familie viktig.

- Det hjelper aldri å si «ta deg sammen» til  en som er deprimert. Det finnes kurs i depresjonsmestring i mange kommuner og i alle fylker i Norge, det anbefaler vi før medisiner, sier Gundersen.

Noen har god hjelp av samtaler kombinert med medisiner. Det finnes frivillighetssentraler, møteplasser for ungdom, voksne og eldre. I tillegg anbefales det å melde seg til frivillig arbeid, det gir mening og glede for den som gir og den som får.

- Å investere i nettverk og søvn er viktig for alle aldersgrupper. Alkohol er ikke løsningen, den demper kun for øyeblikket, men er ofte med på å forlenge og forverre situasjonen på sikt, sier hun.

Hvis du har depressive symptomer, kan planlegging av sommerferien være klokt. Gundersen sier at rutiner med mat, aktivitet og hvile hjelper for de fleste. Det er de «krykkene» vi har når livet butter.

- Allier deg med en venn, familiemedlem eller kollega som bryr seg, da kan både planer og oppfølging av rutiner gå lettere. De fleste liker å hjelpe andre, og alle vil i løpet av livet oppleve fartsdumper og kriser. Det er livet. Vi i Rådet anbefaler alle å knytte bånd og snakke med noen, sier hun.

LES OGSÅ: Dette skjer med hjernen når du er deprimert

Her kan du henvende deg

Sliter du med depresjon? Her kan du henvende deg:

• Fastlegen.
• Privatpraktiserende psykolog. 
• Mental Helse Hjelpetelefonen er en gratis og døgnåpen telefontjeneste som du kan ringe på 116 123. Foretrekker du å skrive i stedet for å ringe, kan du benytte Hjelpetelefonens nettjeneste sidetmedord.no. 
• ​Kirkens SOS. Døgnåpen tjeneste.