Maria Grindheim (21) var bare fem år gammel da hun fikk urinveisinfeksjon for første gang. Hun fikk flere urinveisinfeksjoner gjennom barneskolen, men i 15-årsalderen forverret det seg ytterligere. Siden den gang har hun hatt urinveisinfeksjon flere ganger i måneden.

- Jeg hadde det flere ganger i måneden, og vanligvis måtte jeg gå på tre forskjellige antibiotika-kurer før plagene forsvant.

Maria har ofte gått på do flere ganger i timen fordi hun føler at hun må tisse, men så kommer det bare en dråpe. I tillegg svir det når hun tisser.

- Det føles som at det kommer til å gå galt, om jeg ikke kommer meg på do raskt nok.

Må du tisse veldig ofte?

Gråt i fortvilelse

Maria forklarer at legene ikke har gjort så mye annet enn å gi henne antibiotika.

- Det er kjipt å gå til legen, håpe på å få hjelp, men så sier de bare det samme om og om igjen. Jeg synes det er veldig rart at de ikke tenkte at det måtte være noe mer, ettersom jeg var så ofte hos legen med de samme problemene. Det er veldig slitsomt å holde på sånn i mange år, sier hun, og tilføyer:

- Noen leger har sagt at jeg bare er veldig følsom, og at det var årsaken til smertene mine. Men det er jo ikke normalt å gå rundt med smerter - da er det noe galt. Jeg føler at plagene mine har blitt veldig bagatellisert.

Etter flere år ble Maria sendt videre til en urolog. De tok en cystoskopi, men fant ingenting.

- Da de sa at de ikke kunne gjøre noe mer, begynte jeg å gråte på legekontoret. Jeg var så sliten og lei av å ha det sånn. Etter så mange år med de samme plagene, hyppige legebesøk og utallige antibiotika-kurer, blir man veldig fortvilet.

Maria har også fått resept på Hiprex av en gynekolog, som skulle virke forebyggende.

- Dette hjalp dessverre ikke for meg. Jeg følger også de generelle rådene om å alltid tisse etter sex, i tillegg til å gå på tranebær-tabletter, men jeg har ikke merket noe effekt av dette.

Det mest utfordrende

- Hva er mest utfordrende med å ha så hyppige urinveisinfeksjoner?

- Det verste er når jeg har hatt så vondt, at det går utover jobben min. I tillegg må jeg veldig ofte på do. Det har hendt at jeg ikke kan være med på ting, fordi det er så ukomfortabelt å gå rundt med svien, og alle dobesøkene.

Det har også påvirket sexlivet, forteller Maria.

- Jeg har ikke turt å ha sex fordi jeg har vært så redd for å våkne opp med urinveisinfeksjon dagen etter.

I noen tilfeller kan urinveisinfeksjon lede til nyrebekkenbetennelse, noe som potensielt kan være veldig alvorlig, og ikke minst svært smertefullt.

- For noen år siden ble jeg lagt inn på et sykehus i Tyrkia, fordi jeg hadde så ekstreme smerter i magen. Legene mistenkte nyrebekkenbetennelse, men de var usikre på om det var det.

Bivirkninger av koronavaksinen: - Plutselig blødde jeg hver dag i 15 dager

Endelig behandling som fungerer

De siste ukene har Maria fått prøve en annen type behandling, hvor hun får sprøytet inn en væske i urinrøret, som skal beskytte urinveggene. Dette kalles instilleringsbehandling.

- Dette har fungert veldig bra! Jeg har fått et helt nytt liv, sier hun, og fortsetter:

- Jeg kan endelig bade og ha sex uten å være redd for å våkne opp med urinveisinfeksjon. Jeg kan også reise uten å være redd for at svien og alle dobesøkene skal ødelegge for meg, og jeg fungerer mye bedre i jobb. Jeg har vanligvis hatt plager og smerter flere dager i uka, men nå er det kun noen få ganger i måneden. Smertene er heller ikke like intense.

Hva er årsaken til urinveisinfeksjon?

Anders Bærheim, professor emeritus ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, forklarer hvorfor urinveisinfeksjoner oppstår:

- Mulige årsaker kan være at urinen får være lenger i blæren (resturin), slik at tilfeldige bakterier kan vokse. Dette skjer om man holder seg og ikke tisser når man må, at man drikker lite og tisser sjelden, eller ikke tisser innen 15 minutter etter samleie, sier Bærheim, og tilføyer:

- En annen mulig årsak er at melkesyrebakteriene i skjeden svekkes. Dette kan skje ved bruk av pessar, eller om man bruker kondom med sæddrepende stoffer.

Bærheim anbefaler å drikke mye, tisse ved behov, tisse etter samleie, og unngå å fryse på underkroppen. Han mener at tranebær ikke har effekt, men at akupunktur kan bidra til å redusere resturin.

Per Espen Låhne, urolog ved Nasjonalt Kompetansesenter for Inkontinens og Bekkenbunnssykdom (NKIB) ved universitetssykehuset i Tromsø, har et annet godt råd:

- Det er viktig å ta seg god tid på toalettet, slik at man får tømt blæra ordentlig. Om det er igjen mer enn én desiliter i blæra etter at du er ferdig med å tisse, disponerer det for nye infeksjoner. For noen kan det hjelpe å bruke kateter for å tømme blæra ordentlig.

Kan være arvelig

Forskning fra HUNT (Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag), viser at arv kan spille en rolle.

- Om mor har hyppige urinveisinfeksjoner, er det større sannsynlighet for at døtrene får det, sier Låhne.

Eldre kvinner er mer utsatt for urinveisinfeksjoner. Låhne forklarer hvorfor:

- Når kvinner blir eldre, produseres det mindre østrogen. Østrogen er viktig for slimhinnene, og derfor kan behandling med lokal østrogen redusere urinveisinfeksjon. Dette gjelder kun for kvinner etter menopause.

Behandling med antibiotika

Mange pasienter med urinveisinfeksjon får behandling med antibiotika. Men er det egentlig bra med gjentatte kurer?

- Kortvarige kurer, på maks tre dager, skal vanligvis ikke gi noen problemer. Full bedring kan likevel ta en uke. Varer det lenger må en sjekke om diagnosen er riktig, sier Bærheim.

- Det finnes en veldig snill antibiotika, som ikke påvirker bakteriefloraen i tarmen i stor grad, men likevel har god effekt, sier Låhne.

Viktig å sende urinen til dyrkning

Låhne mener det ved mistanke om urinveisinfeksjon er veldig viktig at urinen sendes til dyrkning, slik at man får vite hvilken bakterie det er. Da vil man unngå feildiagnostisering.

- Det er en del pasienter som har klassiske symptomer på urinveisinfeksjon, men så finner man ikke bakterier i urinen. Da skal man ikke behandle med antibiotika. Det kan da være snakk om interstitiell cystitt, også kalt smertefull blære-syndrom.

Teorien er som følger; mellom blæra og slimhinnen er det et sukkerlag som skal beskytte slimhinner og nerver fra urinen. Ved interstitiell cystitt vil mange få smerter når de spiser sterkt krydret mat, eller drikke rødvin med mye garvestoffer.

- For denne pasientgruppen er det mye mer smertefullt å drikke vin, enn å drikke vann. Mange av dem som har denne tilstanden, drikker mye vann for å tynne ut urinen, da det bidrar til at det ikke er så vondt å ha urinen i blæra. Det vil ofte være smertefullt når blæra fylles, noe som bidrar til hyppig vannlating. Denne pasientgruppen er også mer utsatt for urinveisinfeksjoner, sier Låhne, og understreker:

- Det er nok ganske mange som får feil diagnose. Derfor er det så viktig å dyrke urinen.

Instilleringsbehandling

Ved både interstitiell cystitt og urinveisinfeksjon, er det mange som har nytte av instilleringsbehandling - som Maria hadde god effekt av.

Ved instilleringsbehandling får man et stoff som reparerer og erstatter beskyttelseslaget i blæren. Det settes inn i blæra via et kateter (eller via en adapter direkte gjennom urinrøret og inn i blæren, slik at man også får dekket urinrøret), og så har man det der en stund, helst over en time, før man tisser det ut.

- Dette skal forhindre at urinen irriterer etterpå, og lage en barriere så bakteriene ikke fester seg så lett. Hvor stor effekt det gir, er individuelt, men noen har veldig god effekt av det. Stoffet som settes inn er helt ufarlig, så det er verdt et forsøk for dem som er mye plaget.

D-mannose, Hiprex og gullris-te

For noen pasienter med hyppige urinveisinfeksjoner, kan d-mannose vært til hjelp. En studie har vist at d-mannose virker like godt som antibiotika for å hindre gjentatte urinveisinfeksjoner, med betydelig færre bivirkninger.

D-mannose er et naturlig sukker som fester seg til E-coli-bakteriene som forårsaker urinveisinfeksjoner. Dette skal effektivt skylles ut når man tisser. D-mannose er den aktive ingrediensen i tranebærjuice, men mengden er mye større enn den man finner i tranebærjuice.

- D-mannose kan ha effekt i forebygging av urinveisinfeksjon, men det finnes få studier, og dokumentasjonen er svak, sier Bærheim.

Låhne forklarer det samme:

- Forskningen som er gjort er ikke god nok til å konkludere med noe, men hos noen har d-mannose helt klart en positiv virkning for å forebygge urinveisinfeksjon.

En annen medisin som kan ha effekt, er Hiprex som fås i tablettform. Det virker antibakterielt, uten å være antibiotika. Gullris-te kan også være verdt et forsøk:

- Det kan hjelpe da det har en vanndrivende effekt. Noen bør likevel være forsiktige med slike typer urter, da det kan være uheldig i kombinasjon med medisiner som er blodfortynnende eller blodtrykkssenkende. Du bør alltid fortelle legen din hva du bruker av kosttilskudd og lignende, før du starter med en ny medisin.

- Det både snakkes om og forskes lite på blærekreft

Hvorfor kommer infeksjonen tilbake?

Tidligere studier viser at de som har hyppige urinveisinfeksjoner kan ha en dårligere slimhinnebarriere. Låhne er en av dem som har forsket på dette.

- Vi ønsket å teste virkningen av probiotika, såkalte snille melkesyrebakterier, hos kvinner som hadde fått påvist urinveisinfeksjon ved dyrkning minst tre ganger, sier Låhne.

Kontrollgruppen var en gruppe pasienter som ikke hadde hatt urinveisinfeksjon. Denne gruppen hadde blitt operert for nyrestein, og hadde normale urinblærer. De tok biopsi fra blæreveggen under cystoskopi, fra begge gruppene.

- Vi foretok vevsprøver som ved elektromikroskopi viste at slimhinnebarrieren var dårligere hos dem som hadde hatt gjentatte urinveisinfeksjoner, sammenlignet med de andre kvinnene. Slimhinnen beskytter mot blant annet bakterier, og når den er redusert, blir man mer utsatt for gjentatte infeksjoner.

Stort problem på verdensbasis

Låhne understreker at urinveisinfeksjon er et enormt stort problem på verdensbasis.

- Noen lever med store plager, men likevel forskes det altfor lite på, etter min mening. Jeg kan skjønne at mange føler at de får for lite hjelp, og det er veldig synd.

- Hvorfor er det så vanskelig å få god nok hjelp?

- En av årsakene er at vi har fått pakkeforløp ved sykehusene. Det er kjempebra, og fungerer bra ved mistanke om kreft, men det går utover andre pasientgrupper - for eksempel de som er plaget med hyppige urinveisinfeksjoner. Da kommer de lengre bak i prioriteringsrekken.

Så viktig er det å tisse etter samleie

Forsker på langtidsbehandling med antibiotika

Professor James Malone-Lee er en professor med base i London, som forsker på kronisk urinveisinfeksjon. Han mener at årsaken til at infeksjonen kommer tilbake, er fordi det sitter igjen bakterier inne i blæreveggen. Derfor vil ikke antibiotika som kun virker på urinen, fjerne infeksjonen. Han holder på med langtidsbehandling med antibiotika.

- Det forskningen hans har vist til nå, virker ganske logisk. Men i en tid hvor man er redd for antibiotikaresistens, er det lurt at dette gjøres under kontrollerte former, som må godkjennes før man kan gå videre med behandlingen.