<strong>GIKK NED 35 KILO:</strong> Vekten forsvant kjapt, men Marianne opplevde at hodet ikke helt hang med på forandringen. FOTO: Privat
GIKK NED 35 KILO: Vekten forsvant kjapt, men Marianne opplevde at hodet ikke helt hang med på forandringen. FOTO: Privat Vis mer

Vektnedgang

Marianne gikk ned 35 kilo - slik holder hun vekta

- Jeg hadde aldri klart å holde vekten etterpå hvis jeg ikke samtidig hadde jobbet med det følelsesmessige rundt mat.

Publisert
Sist oppdatert

Etter mer enn 20 år med mange mislykkede forsøk på å gå ned i vekt, var Marianne Sæbø (44) sliten av alt tankekjøret rundt mat. Endringen kom da hun innså at hun ikke bare måtte ha de riktige verktøyene, men også endre tankesettet sitt rundt mat.

– Jeg visste jeg måtte jobbe med vanene mine og det mentale hvis jeg skulle få til varig endring. Jeg måtte finne ut hvorfor jeg spiste. Matplanen var kanskje mitt viktigste verktøy for å gå ned, men jeg hadde aldri klart å holde vekten etterpå hvis jeg ikke samtidig hadde jobbet med det følelsesmessige rundt mat, sier hun.

Marianne forteller at hun alltid har følt seg lubben, men at det først var tidlig i 20-årene at vekten virkelig begynte å stige. Hun går aktivt inn for å slanke seg, trener og starter utallige dietter, men som så mange før henne har fått erfare; uansett hvor flink hun var til å gå ned i vekt, så kom kiloene like raskt tilbake – pluss litt til.

På det meste veier den 164 cm høye jenta 104 kilo og har en BMI som varsler om helsefarlig fedme.

– Jeg slanket meg tykk. Det ble en jojo-effekt som ødela kroppen. Jeg spiste grunnleggende sunn mat i hverdagen og hadde god kunnskap om kosthold, men over tid mistet jeg evnen til å kjenne ekte metthet. Jeg måtte stadig ha mer.

Skjulte spisingen for ektemannen

Hun spiser i skjul. En trepakning med boller på vei hjem fra jobb forsvinner så raskt at hun knapt husker å ha puttet dem i munnen. Store sjokoladeplater blir spist i bilen og papiret kastes før hun kommer hjem slik at ektemannen ikke kan se sporene.

– Fastlegen og ernæringsfysiologer rådet meg til å bare spise mindre og bevege meg mer, men jeg klarte det ikke. Det vil si, jeg klarte det jo mange ganger, men lykken var kortvarig. Det fikk meg til å føle meg skikkelig dritt og viljesvak, sier hun.

Sommeren 2017 blir Mariannes ektemann alvorlig syk. Mannen som aldri før har vært sykemeldt og som er sunnheten selv, får kreft.

– Da jeg så mannen min streve med å få i seg livsviktig næring vokste virkelig skammen over at jeg ikke klarte å ta tak i min egen helse og mitt trøblete forhold til mat.

Han overlever, og for Marianne blir det viktigere enn noensinne å endre livsstilen. Vekten tynget både fysisk og psykisk.

– I tillegg til skammen over min manglende viljestyrke var jeg veldig redd. Jeg ville jo holde meg frisk og være der for familien og barna mine, men vekten gikk bare en vei, sier hun.

<strong>SPISTE I SKJUL:</strong> Marianne var flau over sitt forhold til usunn mat, og forsøkte å skjule spisingen for ektemannen. FOTO: Privat
SPISTE I SKJUL: Marianne var flau over sitt forhold til usunn mat, og forsøkte å skjule spisingen for ektemannen. FOTO: Privat Vis mer

Gikk ned 35 kilo

Marianne hadde prøvd «alt» og tenker først at en fedmeoperasjon er den eneste løsningen på problemet, men med en syk ektemann er tidspunktet ikke helt ideelt for et så stort medisinsk inngrep. Hun bestemmer seg derfor for å gi seg selv ett år til å gå ned i vekt, før en eventuell operasjon.

På nettet kommer hun over slankeboken «Spis deg fri» skrevet av amerikanske Susan Peirce Thompson som er doktor i psykologi. Thompson har utviklet en metode som handler om å automatisere nye vaner knyttet til mat og måltider. Metoden går også ut på å kutte sukker og mel.

Man skal også spise tre måltider om dagen bestående av mye grønnsaker, frukt, helkorn, en bestemt mengde fett, proteiner og karbohydrater.

For Marianne skal dette vise seg å være løsningen og på 11 måneder går hun ned cirka 35 kilo. I dag er hun fortsatt tilhenger av metoden og har blant annet jobbet for forlaget som har gitt ut boken på norsk.

Blitt kjent med tanker og handlingsmønstre

Men selv om boken ga henne verktøyene hun trengte for å gå ned i vekt, er den største bragden ifølge Marianne at hun i dag, to år etter den drastiske vektnedgangen, faktisk har klart å holde vekten stabil.

– Det er mye jubel, likes og positive kommentarer underveis når man går ned i vekt, men egentlig burde man få mer applaus for at man klarer å holde vekten etterpå, smiler hun.

– Det tar tid å finne riktig nivå og lære seg hvor mye mat en mindre kropp trenger for å stabilisere seg. Kroppen trenger også tid på å akseptere den nye normalen, da den gjerne vil ha meg opp igjen i vekt. For meg har det også vært viktig å håndtere det følelsesmessige. Å sette seg selv først og investere tid i seg selv er en viktig del av de verktøyene jeg har fått på plass.

Daglig tid alene og meditasjon har vært essensielt for Marianne. Gjennom meditasjon har hun lært seg å stoppe opp, tenke og observere før hun foretar seg noe.

– Meditasjon har hjulpet veldig i mitt forhold til mat ved at jeg er blitt flinkere til å tenke før jeg putter noe i munnen i stedet for å handle på automatikk, men også i hverdagen om hvordan jeg håndterer barna. Jeg har blitt kjent med mine egne tanker og klarer å identifisere handlingsmønstre som ikke nødvendigvis hjelper meg. Jeg føler på mange måter at jeg har blitt kjent med meg selv på nytt.

<strong>HAR HOLDT VEKTEN I TO ÅR:</strong> – Det er mye jubel, likes og positive kommentarer underveis når man går ned i vekt, men egentlig burde man få mer applaus for at man klarer å holde vekten etterpå, smiler Marianne. FOTO: Privat
HAR HOLDT VEKTEN I TO ÅR: – Det er mye jubel, likes og positive kommentarer underveis når man går ned i vekt, men egentlig burde man få mer applaus for at man klarer å holde vekten etterpå, smiler Marianne. FOTO: Privat Vis mer

Koser seg uten sukker

For Marianne, som du kan følge på Instagram, var det også viktig å omdefinere hva som er kos og belønning. I starten var sosiale settinger noe av det vanskeligste, da det ikke alltid er like lett å si nei til fredagskos på jobben, kakeavslutninger og desserter.

– Dette er jo noe vi lærer fra vi er helt små. Vi koser oss med mat, vi belønner oss selv med mat, vi trøster oss med mat, vi er sosiale med mat og vi spiser om vi kjeder oss. Dette har jeg forsøkt å endre. Når jeg er sammen med andre, trenger jeg ikke lenger alltid mat eller snacks, jeg må ikke putte noe i munnen.

– Jeg forsøker heller å fokusere på folk og være mer tilstede. Det kan være greit å tenke gjennom hvordan man skal takle sosiale settinger med mat på alle kanter, man må kanskje tåle å være litt annerledes.

Opplever «phantom fat»

Når man går mye ned i vekt på kort tid, er det ikke uvanlig at hodet ikke henger helt med på endringen. Begrepet «phantom fat», eller fantomfett på norsk, brukes ofte for å beskrive denne tilstanden.

Marianne forteller at det for henne innebærer at hun fortsatt kan føle seg som den største personen i rommet.

– Det begynner å bli bedre nå, men jeg kan fortsatt slite med å se endringen i speilet. Det å ta bilder underveis fungerer, da er det lettere å se og akseptere forandringen. Øynene mine er litt ødelagt.

– Mange knytter store forhåpninger til det å bli normalvektig, man evner ikke å tenke på det som noe annet enn en målstrek man skal passere og så skal alt bli bra. Men i realiteten fortsetter reisen på innsiden lenge etter at man i praksis har kommet i mål.

– Da jeg nådde målet innså jeg at jeg fortsatt hadde dårlig selvsnakk og selvbilde, det forsvant ikke selv om kroppen var mindre. I de to årene som har gått siden jeg nådde målvekta har jeg jobbet masse med å bli venn med kroppen. Jeg snakker mye penere til meg selv og kroppen nå.

Hege Gade, helsepedagog PhD ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, forklarer at «phantom fat» har sammenheng med hvilket kroppsbilde vi har etablert.

– Personer som har hatt overvekt lenge etablerer en identitet som tykk, og dette kroppsbildet henger igjen selv om kroppen rent fysiologisk går ned mange kilo. Det kan også slå motsatt ut, for eksempel hos personer som har fått overvekt i senere voksen alder, kanskje i forbindelse med et svangerskap. De kan bli overrasket over å oppleve at de er store, fordi de er så vant til å være tynne, sier hun.

– Fenomenet er ikke farlig i seg selv, men om du stadig snakker og tenker stygt om din egen kropp kan det ta tid å få et normalt kroppsbilde.

Anbefaler ikke å kutte ut matvarer

Gade anbefaler at man ikke kutter ut enkelte matvarer for å gå ned i vekt, og hun har liten tro på at dette er en metode som vil bidra til å holde på vekta i det lange løp.

Hun er imidlertid enig i at det psykiske aspektet er noe av det viktigste for å holde vekta stabil.

– Når man har gått mye ned i vekt vil kroppen huske hva den har veid og streve seg opp igjen. Det som skjer er at hvileforbrenningen settes ned, i tillegg til at magesekken spyr ut flere sulthormoner og mindre metthetshormoner. For å motvirke trangen til å spise seg opp igjen, er det psykiske alfa omega, sier hun.

– Kanskje viktigst er det å jobbe med en erkjennelse. Har du for eksempel fått diagnosen sykelig overvekt, er dette ifølge Verdens helseorganisasjon definert som en sykdom og denne sykdommen blir ikke borte om du går ned 30 kilo. Du må akseptere at dette er noe du mest sannsynlig må slite med resten livet og at du stadig vekk kommer til å ha lyst på mer mat enn det du kan spise hvis du vil holde vekten.

Mener jevnlig mosjon er nøkkelen

Å oppleve et «tankekjør» rundt mat er heller ikke uvanlig ifølge psykologen, som forklarer at man ofte kan dele det inn i to kategorier.

– I den ene kategorien har vi personer som ikke nødvendigvis har en spiseforstyrrelse, men som bruker mat på en annen måte enn å bare dekke den fysiologiske sulten. De kan for eksempel bruke den til å dempe indre uro og vanskelige følelser. Det interessante er at man ikke trøster seg med spinat eller gulrøtter, men at man bruker energitett mat. Det vil si mat som inneholder masse kalorier og som utløser dopamin, for eksempel sjokolade, kaker eller junk food.

– Den andre formen for tankekjør er knyttet til det å slanke seg, spesielt hos de som har forsøkt mange ganger. Tankekjøret kan da dreie seg om frykten for å ikke klare å gå ned i vekt.

En viktig nøkkel for å holde vekta stabil er ifølge Gade at man mosjonerer jevnlig, ikke bare på grunn av det rent fysiske men også for å bli psykologisk robust.

Mosjon med litt puls utløser mange fantastiske stoffer i hjernen og en rekke psykiske sykdommer har vist seg å få symptombedring av fysisk aktivitet. Det kan derfor være lurt å finne en aktivitet som du trives med og som du får til i hverdagen. Studier har faktisk vist at jevnlig trening kan ha samme effekt som antidepressiva, sier hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer