<strong>SPREK OG FRISK:</strong> Men ikke så frisk likevel. Mariella løp maraton med en hjertesykdom som kunne tatt livet av henne. FOTO: Arne Forsell
SPREK OG FRISK: Men ikke så frisk likevel. Mariella løp maraton med en hjertesykdom som kunne tatt livet av henne. FOTO: Arne Forsell Vis mer

LQTS

Mariella løp maraton med en hjertesykdom som kunne drept henne

– Et vanlig blodtrykksfall, tenkte Mariella Cefalk (40) da hun besvimte etter en periode med hardt arbeid.

Publisert

Men det viste seg å være LQTS, en hjerterytmeforstyrrelse som kan være dødelig. Første gang Marielle opplevde å besvime som følge av en episode med høy puls, var i 2015.

– Det var midt på natten, og jeg våknet av en plutselig lyd. Pulsen raste av gårde, og jeg hadde vanskelig for å få puste. Så besvimte jeg, forteller hun.

Ettersom det skjedde midt på natten, kjentes det som en uvirkelig drøm. Til tross for at Mariella er ambulansesykepleier, forsto hun ikke alvoret, men tenkte det hang sammen med at hun hadde hatt det stressende på jobben. I 2018 hendte det igjen: Mariella våknet av en lyd midt på natten, pulsen galopperte og hun svimte av.

– Ikke da heller kunne jeg forstå hva som var hendt. Jeg trente mye løping og kjente meg helt frisk. Jeg kunne ikke forstille meg at jeg var syk.

Dette er LQTS

Langt QT-syndrom, eller LQTS, er for det meste arvelig, men kan også forårsakes av medisiner. LQTS er en kjent årsak til plutselig død hos unge idrettsutøvere, og kommer av en elektrisk forstyrrelse i hjertets muskelceller.

Symptom: Mange som har sykdommen, får aldri noen symptomer i det hele tatt, mens andre får en rask hjerterytme som kan føre til svimmelhet og besvimelse. Den raske pulsen kan utløses av fysisk anstrengelse, stress eller høye lyder.

Behandling: LQTS behandles som oftest med betablokkere, en type medisin som demper hjerterytmen. Man kan også få operert inn en hjertestarter. Den sender ut elektriske støt som regulerer hjerterytmen.

Ekstraslag er vanlig

Vi tenker på hjertet som en evighetsmaskin som bare slår og slår. Så det er ikke så rart at vi blir urolige om det plutselig slår i utakt. Hele 66 prosent av oss har en eller annen gang uroet oss for hjertet når vi har kjent ekstraslag eller uregelmessig hjerterytme. De som engster seg mest, er unge kvinner mellom 18 og 29 år – altså de som sjelden rammes av hjertesykdom.

<strong>PASS PÅ HJERTET:</strong> Sjekk deg om du er bekymret, råder legene. Foto: NTB Scanpix
PASS PÅ HJERTET: Sjekk deg om du er bekymret, råder legene. Foto: NTB Scanpix Vis mer

– At symptomer fra hjertet er så skremmende, beror på at det er så intimt forbundet med selve livet. Men det er viktig å forstå forskjellen mellom ekstraslag og det at hjertet «rusher», slik at du ikke engster deg uten grunn, sier Mårten Rosenqvist, professor i hjertesykdommer ved Karolinska institutet.

Han sier at det er svært vanlig at hjertet slår kolbøtter eller ekstraslag, selv hos unge og friske mennesker. Det trenger ikke være farlig. Hvis hjertet derimot rusher, altså slår skikkelig fort samtidig som du kaldsvetter, blir svimmel og andpusten, skal du ta det på alvor og søke hjelp. Da kan det dreie seg om en hjerterytmeforstyrrelse som må behandles.

LES OGSÅ: Charlottas hjerte var dobbelt så stort som det burde være

– Vanskelig å innse at jeg var syk

– I ettertid innser jeg at jeg har hatt hjertesymptomer langt tidligere, forteller Mariella.

– Jeg hadde perioder når hjertet slo uregelmessig, og det var tungt å puste. Iblant kjente jeg meg frossen og trøtt.

Men Mariella viftet det bort med at hun hadde jobbet for mye eller at hun var dehydrert etter hard trening.

Først den tredje gangen hun opplevde rask puls og besvimelse, i juni 2019, forsto hun at noe ikke stemte.

<strong>SPORTY:</strong> Marialla klarte ikke å se for seg at hun var syk. Hun hadde jo nettopp løpt halvmaraton. FOTO: Arne Forsell
SPORTY: Marialla klarte ikke å se for seg at hun var syk. Hun hadde jo nettopp løpt halvmaraton. FOTO: Arne Forsell Vis mer

Besvimte på jobben

– Det var mye på jobben, og jeg sto og pratet med en kollega da pulsen plutselig begynte å galoppere. Jeg besvimte og var bevisstløs i et par minutter, forteller Mariella.

Hun fikk hjelp til å komme til akutten, der hun ble i en uke for overvåking og ulike prøver.

– Min eneste tanke var at dette ikke skjer meg. Bare noen måneder i forveien hadde jeg jo løpt halvmaraton. Det var uvirkelig og vanskelig å måtte forstå at jeg var syk, sier hun.

Prøvene viste at Marielle har LQTS (se faktaboks). Det betyr blant annet at hun har lav puls, men reagerer med altfor rask puls i visse situasjoner. Hjertet slår ganske enkelt så fort at hjernen ikke rekker å få tilstrekkelig med blod, og derfor besvimer man. Rusingene kan gi en farlig hjerterytmeforstyrrelse – som i verste fall kan være dødelig.

LES OGSÅ: Stille hjerteinfarkt kan forveksles med angst

Faresignal: Høy hvilepuls

Ekstraslag og hjerteklapp kan føles skremmende. Det er nesten alltid helt normalt. Men hvis hjertet slår altfor fort, skal du altså være på vakt, understreker professor Mårten Rosenqvist.

Men hva betyr det egentlig at «hjertet rusher»?

– Man kan ha en hvilepuls på over 120 til 130 som rettesnor. Har man såpass høy puls uten at man har anstrengt seg, bør man gå til legen, sier Mårten Rosenqvist.

Et annet varsel er at pulsøkningen kommer plutselig, kanskje når man sitter og hviler, og at den slutter like plutselig. Dette er noe annet enn en rask puls som forårsakes av uro og angst, og som vanligvis bygger seg opp gradvis i takt med at uroen stiger.

– Selve pulsøkningen i seg selv trenger ikke være farlig, men det kan i lengden føre til andre, mer alvorlige tilstander som slag og hjertesvikt. Derfor skal man ta det på alvor, sier Mårten Rosenqvist.

Slike pulsøkninger kan bero på en elektrisk feil i hjertet. Det kan være medfødt, og man kan ha en ekstra elektrisk ledningsbane uten å vite om det. Ofte oppdages det tilfeldig.

– Vi oppdager noen tusen slike tilfeller hvert år. Heldigvis kan man behandle det med såkalt ablasjon. Man brenner da bort den ekstra elektriske banen, ifølge Rosenqvist.

Ofte arvelig

Nå vet Mariella at hennes tilstand er en ofte arvelig sykdom, og er relativt vanlig.

– Flere år tidligere hadde jeg også fått vite at jeg har en slektning med en arvelig hjertesykdom. Dessverre ble ikke jeg sjekket.

Mange som er rammet av LQTS, kjenner ikke symptomer i det hele tatt. Sykdommen kan behandles effektivt med medisiner eller operasjon. For Mariellas del innebar det at hun trenger å få operert inn en hjertestarter.

– Den korrigerer hjertefrekvensen, forteller hun.

– Fram til operasjonen må jeg ta medisin som bremser hjerterytmen.

<strong>MÅ TA DET ROLIG:</strong> LQTS er en sykdom som ikke synes. Derfor forstår ikke alltid folk rundt at Mariella må være forsiktig med mat og søvn, og reagerer på høye lyder. FOTO: Arne Forsell
MÅ TA DET ROLIG: LQTS er en sykdom som ikke synes. Derfor forstår ikke alltid folk rundt at Mariella må være forsiktig med mat og søvn, og reagerer på høye lyder. FOTO: Arne Forsell Vis mer

Anfallene med rask puls kan utløses av stress, søvnmangel og høye lyder.

– Det gjør at jeg må være mer forsiktig med mat og søvn. Og det er ikke alltid lett å forklare andre at jeg ikke tåler høye lyder. LQTS er jo en sykdom som ikke synes.

Atrieflimmer vanligste årsak

Rosenqvist påpeker at det kan være flere årsaker til at hjertet går i hurtigtogsfart. Den i særklasse vanligste årsaken er atrieflimmer. Også det skyldes en feil i de elektriske impulsene som styrer hjertet. Forekomsten av atrieflimmer har vært økende de siste tiårene, og man regner nå med at omtrent 50 000 mennesker plages av atrieflimmer eller den mildere formen atrieflutter i Norge, ifølge nhi.no. Kvinner har en dårligere prognose når de først blir syke. Ofte er det eldre mennesker som rammes, men ikke alltid:

– Flimmer er fremfor alt koblet til alder, men også til overvekt, høyt blodtrykk og høyt alkoholforbruk. Maratonløpere rammes oftere, akkurat som andre ekstremidrettsutøvere. Man pleier å si at jo flere Vasalopp man har vært med på og jo fortere du har gått, jo mer øker risikoen for hjerteflimmer, sier Rosenqvist med henvisning til den svenske utgaven av Birkebeinerrennet.

Både for lite og for mye trening kan skade hjertet. Så hva er et trygt nivå av trening om man vil holde hjertet friskt?

– Jeg ville si at det holder å gå 10 000 skritt om dagen i et tempo som gjør deg varm, pluss at man tar en løpetur noen ganger i uken. Man skal trene med måte.

LES OGSÅ: - Det er veldig sårende å høre at jeg er en av dem naturen vil kvitte seg med

Sjekk deg om du er bekymret

Andre måter å beskytte seg mot hjerteflimmer er å gå ned i vekt dersom man er overvektig, og å være måteholden med alkohol.

Er man urolig fordi hjertet slår i utakt, skal man uansett søke hjelp, mener Rosenqvist.

Søk alltid hjelp når ...

  • du får hjerteklapp og en puls på over 120–130 slag i minuttet. Ta kontakt med legevakten.
  • du får hjerteklapp eller ekstraslag sammen med: trykk over brystet, svimmelhet, andpustenhet, kaldsvette, besvimelse.

– Man skal ikke vifte det bort hvis du er bekymret. Rask puls og ekstraslag trenger ikke å bety noe farlig, men det kan være bra å få tatt et EKG eller en ultralydundersøkelse, slik at man vet at alt ser bra ut og man slipper å uroe seg.

Mariella har fått lov til å fortsette med sin løpetrening mens hun venter på operasjon.

– Det er min redning! Jeg er kjempeglad for at jeg får trene, det er den aller beste medisinen.

LES OGSÅ: Sjekk om du risikerer å bli syk av stress

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer