Søvnapné betyr pustestans under søvn, og er en svært vanlig sykdom. Pustepausene skyldes at bløtvevet i ganen «faller» ned og blokkerer de øvre luftveiene. Sykdommen kan ramme både unge og eldre.

En ny, norsk studie anslår at rundt 16 prosent av befolkningen i Norge, altså rundt 800.000 mennesker, har minst fem pustestans per time i løpet av natten. Cirka 8 prosent har 15 eller flere pustestans per time, og rundt 80 prosent er uvitende om det. 

- Jeg sluttet å puste hvert eneste minutt hele natten, uten å vite det. Søvnkvaliteten var veldig dårlig, og hjertet ble utslitt. Det er på grunn av sammenhengen mellom søvnapné og hjertesvikt at sykdommen er så dødelig, sier Marit Aschehoug, som har hatt diagnosen i over 10 år. Hun har vært journalist og redaktør i en årrekke, og er i dag sekretær for Foreningen for Søvnsykdommer.

LES OGSÅ: De vanligste grunnene til at du sover dårlig

Marits første møte med Obstruktiv søvnapné var da ektemannen fikk diagnosen, og senere døde av hjertesvikt.

- Han snorket og sluttet ofte å puste i søvne, men da dyttet jeg bare borti ham. Vi tenkte ikke noe mer over det. Til slutt dro han til legen og fikk utredning, men da var det for sent. Hjertet var utslitt, og to år senere døde han, sier hun.

Ektemannen døde bare 54 år gammel, og kun et drøyt år senere oppdaget Marit at hun hadde samme sykdom. I dag sover Marit med en CPAP-maske hver eneste natt, hele året. Masken følger med på pusten hennes, og øker trykket i det hun er i ferd med å få pustestans. På den måten holdes sykdommen i sjakk.

Symptomer

- De fleste merker ikke pustestansene selv, men får ofte diffuse symptomer som hodepine og tretthet. Mange henvises derfor fordi andre har merket at de slutter å puste om natten, sier Jan Magnus Fredheim, lege dr.med. og forsker ved Senter for Sykelig Overvekt i Helse Sør-Øst HF, og seksjonsoverlege ved øre-nese-halsavdelingen ved sentralsykehuset i Vestfold.

For å få diagnosen søvnapné, må pustepausene vare mer enn 10 sekunder, og man må ha minst fem pustestans i timen. 

Fredheim forklarer at vanlige symptomer er: 

• Dagtretthet 
• Morgenhodepine som går over i løpet av noen timer 
• Konsentrasjonsvansker 
• Nedsatt libido 
• Hyppige oppvåkninger på nattestid 
• Hyppige toalettbesøk på nattestid
• Snorking
   

- Alle symptomene kan være tegn på andre tilstander, og det er vanskelig å vite om man har sykdommen uten å gjennomgå undersøkelser, sier han. 

Tilstander som kan føre til søvnapné kan være arvelig, og man kan derfor få sykdommen i alle aldre, selv om eldre og overvektige har høyere risiko.

LES OGSÅ: Ellen (42) sovner hvor som helst og når som helst

- En folkesykdom

- Søvnapné er en folkesykdom som få vet noe om. De fleste blir bare beskyldt for å snorke om natten. Jeg sov 8-9 timer og skulle i teorien vært uthvilt, men følte meg helt utslitt fordi søvnkvaliteten var så dårlig, forklarer Marit.

Ofte blir ikke søvnapné oppgitt som dødsårsak, fordi helsepersonell ser at dødsfallet skyldes hjertesvikt, uten å se sammenhengen med søvnapné.

- Det kan være farlig å gå med ubehandlet søvnapné, og det kan sammenlignes med å gå med ubehandlet høyt blodtrykk i mange år. Sykdommen kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer, hjerteinfarkt, diabetes, hjerneslag og høyt blodtrykk, sier Fredheim.

I tillegg øker risikoen betydelig for trafikk- og arbeidsulykker, fordi pasientene blir trøtte på dagtid. En person med søvnapné har sju ganger høyere risiko for å være involvert i en trafikkulykke, enn en person uten sykdommen.

Det finnes ulike nivåer av sykdommen og man regner at man har lett søvnapné ved 5-15 pustestans per time. 15-30 pustestans i timen regnes som moderat søvnapné, mens 30 eller flere pustestans regnes som alvorlig søvnapné. 

- Den vanligste årsaken til søvnapné er at de øvre luftveiene faller sammen når man puster inn. Et eksempel er at drøvelen faller bakover og blokkerer de øvre luftveiene, sier Fredheim.

LES OGSÅ: Pust deg i søvn

Hva kan man selv gjøre?

Det er flere faktorer som kan redusere risikoen for å få søvnapné, eller gjøre sykdommen mindre farlig dersom man allerede har fått diagnosen.

• Gå ned i vekt dersom du er overvektig. Vær i jevnlig i fysisk aktivitet.
• Ikke drikk alkohol.
• Ikke sov på ryggen. På flere sykehus tilbys en nattskjorte med innsydde tennisballer i ryggen. Da «tvinges» pasientene til å sove på siden. 
• Unngå sovemidler.
• Slutt å røyke.
   

LES OGSÅ: Den egentlige årsaken til at du er trøtt