SUNT: Meieriprodukter er en viktig del av kostholdet vårt, men det forskes stadig på meierifettet. FOTO: NTB Scanpix
SUNT: Meieriprodukter er en viktig del av kostholdet vårt, men det forskes stadig på meierifettet. FOTO: NTB Scanpix
Meieriprodukter:

Meieriprodukter kan være godt for hjertet, viser studie

Men hvor farlig er egentlig melkefettet?

Det er mange grunner til at vi rådes til å få i oss meieriprodukter hver dag. Meieriprodukter er den største kilden vår til kalsium og jod, og dessuten får vi også i oss vitamin B2, vitamin B12, fosfor og proteiner gjennom produkter som yoghurt, melk og ost. Anbefalingen er tre porsjoner magre meieriprodukter om dagen. Det kan for eksempel være et glass melk, en yoghurt og ost til en skive.

- Disse matvarene anses som en naturlig del av et sunt kosthold og forskning viser at melk og meieriprodukter kan redusere risikoen for å utvikle blant annet tykktarmkreft og type 2 diabetes, forklarer Terese Glemminge Arnesen, som er ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

LES OGSÅ: Hva bør du velge i stedet for kumelk?

Godt for hjertet

Det forskes stadig på fettet i meieriprodukter, og til tross for myndighetenes råd om at vi bør velge magert, er det forskning som tyder på at fettet fra meieriprodukter ikke har den samme ugunstige effekten vi tidligere har tenkt.

For eksempel ble det nylig gjort en studie der forskere har funnet en sammenheng mellom både fete og magre typer meieriprodukter og en lavere risiko for hjertesykdom og tidlig død. Studien er omtalt hos Videnskab.dk.

Studien er publisert i tidsskriftet The Lancet, og 136 385 mennesker fra 35 til 70 år og fra 21 forskjellige land over fem kontinenter har deltatt. De ble fulgt fra 1. januar 2003 til 14 juni 2018, og i denne perioden fant forskerne en dødelighet på 5,4 prosent hos de som ikke spiste eller drakk meieriprodukter, mens dødeligheten var 3,4 prosent hos de som gjorde det.

Forekomsten av hjertesykdom var også høyest hos de som ikke fikk i seg meieriprodukter. Hos dem var forekomsten 4,9 prosent, mens hos de som spiste eller drakk meieriprodukter var forekomsten 3,5 prosent.

Forskerne finner imidlertid ikke en årsakssammenheng, og det er altså ikke mulig å si akkurat hva som er årsak til resultatene, skriver Videnskab.dk.

Overfor nettstedet påpeker også Kjeld Hermansen, som er førsteamanuensis ved Institut for Klinisk Medicin – Diabetes og Hormonsygdomme ved Aarhus Universitet i Danmark, at det ikke er tatt høyde for om deltakerne for eksempel er fysisk aktive.

- Når de blant annet oppgir at de ikke har kontrollert for fysisk aktivitet, er det en svakhet, påpeker Terese Glemminge Arnesen, som er ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

Hun påpeker også at studien er gjort i land der befolkningen har andre kost- og levevaner enn vi har. Kun to land fra Europa er representert; Polen og Sverige. I tillegg vil denne typen studie, som gjøres ved selvrapportering, også gjerne gi mindre sikre resultater.

- Funnene er interessante, men det kreves flere studier, og også andre typer studier for å kunne si noe sikkert om disse effektene, sier Arnesen.

LES OGSÅ: Hvor mange egg er det egentlig «greit» å spise i løpet av en dag?

- En «pakke» med næringsstoffer

Helsemyndighetene råder oss til å gå for magre meieriprodukter, for at inntaket av mettet fett ikke skal bli for høyt, men samtidig er det gjort forskning som tyder på at det kan være forskjeller på det mettede fettet. Det er også gjort forskning som viser at fermenterte produkter, som ost og yoghurt kan ha en beskyttende effekt på hjertet. Arnesen påpeker imidlertid at det stadig trengs mer forskning.

- De ulike meieriproduktene har en individuell sammensetning av næringsstoffer og forskjellig struktur. Noen produkter har mer fett, andre er syrnet. Noen er faste og andre er flytende. En matvare eller et meieriprodukt er en «pakke» med næringsstoffer og egenskaper, og når man studerer hele eller deler av pakken med næringsstoffer gir det en annen effekt til sammen enn når ett næringsstoff studeres alene, påpeker hun.

- For eksempel kan det være andre egenskaper ved osten, som at den er fermentert og/eller at den inneholder mye kalsium, som gjør at fettet fra osten oppfører seg annerledes i kroppen enn fett fra smør. Det har kommet noen interessante studier, men det trengs fortsatt mer forskning på dette.

LES OGSÅ: Enda en gladnyhet til kaffeelskerne

75 liter mindre melk per år enn på 50-tallet

Meieriprodukter står i dag for over 60 prosent av inntaket vårt av kalsium og jod, ifølge Helsenorge.no. Samtidig drikker vi langt mindre melk enn vi gjorde tidligere, og vi velger også magrere, viser rapporten Utviklingen i norsk kosthold fra 2017.

- Det samlede forbruket av melk har gått betydelig ned over lang tid, og nedgangen fortsatte også i 2016. Det totale melkeinntaket har gått fra i overkant av 200 liter per person per år på 1950-tallet til cirka 125 liter i 2016. Det har vært en vridning fra fete til magre melketyper siden 1980-årene. Lettmelk har tatt en stor markedsandel siden den kom på markedet i 1984. I perioden 2006–2016 har forbruket av de magrere melketypene - skummet melk og lettmelk med høyst 0,7 prosent fett - økt noe, mens forbruket av helmelk og lettmelk har gått betydelig ned, forteller avdelingsdirektør Henriette Øien i avdeling folkesykdommer ved Helsedirektoratet.

Vi får også i oss litt mindre fløte og rømme, mens forbruket av ost har økt betraktelig de siste 30 årene. Smørforbruket har minsket noe, mens margarinforbruket har gått ned over lang tid.

TRE OM DAGEN: Meieriprodukter står for omkring 60 prosent av inntaket vårt av kalsium og jod. FOTO: NTB Scanpix
TRE OM DAGEN: Meieriprodukter står for omkring 60 prosent av inntaket vårt av kalsium og jod. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Anbefalt å bytte ut mettet med umettet fett

Det verserer mange meninger om melk og meieriprodukter, og det er altså studier som kan tyde på at fettet fra meieriprodukter ikke er like ugunstig for helsen som man tidligere har trodd. Senest i 2017 konkluderte imidlertid Nasjonalt råd for ernæring med at nyere kunnskapsoppsummeringer viser at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom. Meieriprodukter er blant de største kildene til mettet fett i den norske kostholdet, og helsemyndighetenes råd om at vi velger magert står per nå ved lag.

- For å sikre at det samlede kostholdet får en gunstig fettsyrekvalitet, bør inntaket av meieriprodukter med mye mettet fett erstattes av matvarer som har lite mettet fett eller mye umettet fett. Å bytte ut matvarer med mettede fettsyrer med matvarer med flerumettede fettsyrer kan redusere risikoen for hjerteinfarkt, sier Øien.

- Inntaket av mettede fettsyrer kan reduseres ved å bytte fra fete varianter, som H-melk, fløte og fete oster, til magre varianter av meieri- og kjøttvarer. Matoljer, flytende og myk margarin er gode kilder for flerumettede fettsyrer. Fet fisk og matoljer som rapsolje bidrar med flerumettede omega-3 fettsyrer.

LES OGSÅ: Fermentert mat - er det så sunt som folk skal ha det til?

LES OGSÅ: Flere kutter ut melk og yoghurt for å gå ned i vekt

Til forsiden