KOLS: Rundt 20 000 nordmenn får kols hvert år. Sykdommen kan bli svært alvorlig, men med en tidlig diagnose og behandlingsrettede tiltak kan prognosene bedres betydelig. FOTO: NTB Scanpix
KOLS: Rundt 20 000 nordmenn får kols hvert år. Sykdommen kan bli svært alvorlig, men med en tidlig diagnose og behandlingsrettede tiltak kan prognosene bedres betydelig. FOTO: NTB Scanpix
Kols:

Mellom 50 og 75 prosent av alle med lungesykdommen vet ikke at de har den

Mange opplever dårligere kondis og hoste som helt ufarlig, mener ekspertene, men tidlig diagnostikk ved kols er svært viktig.

Rundt 20 000 nordmenn får kols hvert år. Sykdommen kan bli svært alvorlig, men med en tidlig diagnose og behandlingsrettede tiltak kan prognosene bedres betydelig. Samtidig regner man med at mellom 50 og 75 prosent av alle med lungesykdommen ikke vet at de har den, ifølge Olav Kåre Refvem, som er spesialist i indremedisin og lungesykdommer, og medisinsk rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

- Det er nok fordi sykdommen gjerne treffer i 40-årene og senere. Man legger til seg andre vaner med årene, og man merker ikke symptomene når de kommer snikende, sier han.

- Man får gjerne litt tyngre pust, man klarer ikke å følge andre helt når man går i bakker og man kan begynne å hoste i forbindelse med anstrengelser, fortsetter han.

LES OGSÅ: Husker du å trene denne muskelen?

- Mange røykere tenker det er normalt å hoste

Refkvem får støtte av Jonny Kongerud, professor i medisin ved Universitetet i Oslo og avdelingsleder ved Lungeavdelingen ved Rikshospitalet.

- Utviklingen av kols går langsomt og mange merker ikke til å begynne med at de blir tungpustne. Om en blir tungpustet, tror mange at de kanskje bare har fått litt dårlig kondis eller at en som for eksempel 60-åring ikke skal klare så mye som før.

Mange vil derfor se på det som en helt naturlig forandring. Kanskje trener man mindre enn man gjorde før og tenker at litt tyngre pust bare hører med.

- Tidlige symptomer kan gjerne også være daglig hosting, og mange røykere tenker at det er normalt å hoste, sier Kongerud.

Men kols bør oppdages tidlig. Lungene vil ikke heles etter lang tids røyking eller eksponering for farlig luft, men utviklingen kan stoppes, og det er store variasjoner i sykeligheten blant de med kols.

- Om du slutter å røyke så stopper du det raske fallet i lungefunksjon. Du kan tjene mange leveår på å slutte å røyke.

LES OGSÅ: ​Ja, det er farlig å ta seg en festrøyk i ny og ne!

Kols er arvelig

Kols er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som gir symptomer i luftveiene. Betennelser og skader i bronkier og lungevev gjør at evnen til å ta opp oksygen etter hvert svekkes. Symptomer er tung pust, økt slimproduksjon og hoste. Noen får astmatiske anfall og reagerer for eksempel på kald luft eller støv.

Kols forbindes ofte med storrøykere, men årsakene til kols er mange. De senere årene har flere studier også vist at arv er viktig for utviklingen av sykdommen.

- Mange har en oppfatning om at det er en rent selvforskyldt sykdom, men det er slett ikke alle som får kols av å røyke, påpeker Refvem.

ØKER RISIKOEN: Røyk er ikke den eneste risikofaktoren for kols, men man regner med at rundt 80 prosent av de med kols har røyket. FOTO: NTB Scanpix
ØKER RISIKOEN: Røyk er ikke den eneste risikofaktoren for kols, men man regner med at rundt 80 prosent av de med kols har røyket. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Røyking vil imidlertid øke risikoen betraktelig, og omkring 80 av de med kols har også røyket, ifølge LHL. Andre risikofaktorer er luftforurensninger i arbeidsmiljø, astma i tidlig alder og hyppige luftveisinfeksjoner i ung alder.

- Ofte er det en kombinasjon av flere ting som er årsaken, forteller Refvem.

LES OGSÅ: Derfor øker forekomsten av astma

Farligere for kvinner

Vi røyker langt mindre enn før, men det er spesielt gutta som har stumpet røyken. Det er også mye som tyder på at kvinner tåler røyken dårligere enn menn – både når det gjelder risikoen på lunger og på hjertet.

- Etter hvert som røykevanene har blitt ganske like mellom kjønnene, så har kvinnene tatt igjen mennene i sykelighet forårsaket av røyking, og det synes altså ut som om kvinner kan være mer utsatt, forteller Kongerud.

Refvem råder alle som kjenner de begynner å bli tungpustet og er i en risikogruppe å oppsøke lege. En kolstest foregår ved hjelp av et spirometri - et lite enkelt apparat du puster gjennom slik at legen kan måle pustevolum og luftstrømshastighet.

- De som merker de har blitt dårligere i pusten, og særlig de som røyker eller er i arbeid med forurensning bør nok sjekke dette hos lege. De som har astma bør sørge for at den blir godt behandlet.

Behandlingen av kols består i å forebygge luftveisinfeksjoner, dempe slimproduksjonen og utvide bronkiene slik at pusten går lettere. Det å holde seg i fysisk aktivitet og spise sunt har også vist god effekt.

På LHL.no kan du lese mer om sykdommen, og blant annet ta kolstesten om du lurer på om du er i faresonen. Hos Kolslinjen får du svar på spørsmål rundt sykdommen.

LES OGSÅ: Slik trener du deg yngre

LES OGSÅ: Har du ujevn hjerterytme?

Til forsiden