PÅVIRKES AV ALDER: Selv om menn kan bli fedre stort sett hele livet, så påvirker alderen også fruktbarheten hos menn. FOTO: NTB Scanpix
PÅVIRKES AV ALDER: Selv om menn kan bli fedre stort sett hele livet, så påvirker alderen også fruktbarheten hos menn. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Fruktbarhet:

Menns fruktbarhet påvirkes også av alder

Overgangen er tydeligst hos kvinner, men også hos menn er det viktig med kunnskap om alderens påvirkning, mener forsker.

Vi vet at hos kvinner så blir sannsynligheten for å kunne bli gravid lavere med alderen, mens fruktbarheten er høyest før vi når 30-årene. Ved menopausen, som oftest inntrer rundt 50 års alder, opphører menstruasjonen og du kan ikke lenger få barn. Men selv om det ikke er like tydelig hos mannen, så spiller også hans alder inn på fruktbarheten og risikoen for komplikasjoner.

- Hos kvinnen er nedgangen i fruktbarhet ganske bratt og tydelig, mens det ikke er slik hos mannen, og det er kanskje derfor fertilitet og alder ikke har fått like mye oppmerksomhet når det gjelder menn. Men studier har vist at også for menn synker fruktbarheten med økende alder. Det er stadig eldre fedre, og det er viktig å vite noe om alderens betydning også for menn, påpeker Trine B. Haugen, som er professor i biomedisin, og leder av forskningsgruppen «Reproduktiv helse hos menn» ved OsloMet.

Usikre sammenhenger

Det er gjort en del studier på menns alder og risiko for sykdom hos avkommet og svangerskapskomplikasjoner, men det er samtidig vanskelig å finne klare sammenhenger, blant annet fordi man må være to for å få barn.

- Noe som har vært kjent i flere år er at risikoen for en type dvergvekst øker når far er eldre, men dette er en tilstand som er svært sjelden og det er derfor ikke grunn til å anbefale ikke å vente med å få barn av den grunn, påpeker Hauge.

- Men det er interessant å vite, fordi det viser at fars alder kan ha betydning for barns helse.

Det er også vist en sammenheng mellom fars alder og risikoen for psykiske lidelser hos barnet, og da særlig schizofreni og autisme, men det er vanskelig å fastslå hvor stor risikoen er. Begge sykdommene er dessuten til en viss grad arvelige, og det kan være vanskelig å fastslå en alderssammenheng. Risikoen for abort har man sett øker med eldre fedre og det samme gjelder risikoen for lav fødselsvekt, ifølge Haugen.

I tillegg kan fars alder også ha sammenheng med risikoen for komplikasjoner hos mor under graviditeten.

LES OGSÅ: Så tidlig bør du fortelle ham at du ønsker deg barn

Dårligere sædkvalitet

Mye tyder på at menns sædkvalitet går ned. Ifølge danske forskere så mye som 50 prosent de siste 25 årene. Hva dette betyr for menns fruktbarhet er ikke sikkert, og årsakene kan være mange, blant annet overvekt, eksponering for hormonforstyrrende stoffer og arv. Haugen forteller også at man har sett at høy alder hos far kan gi lavere fertilitet hos avkommet.

- En studie der man så på fruktbarhetsdata gjennom 300 år viste at barn av eldre fedre hadde lavere fertilitet enn barn av yngre, som viser en mindre evolusjonær tilpasningsdyktighet.

Dårligere reperasjonssystem med årene

Men hvorfor har menns alder noen betydning?

Mens kvinner blir født med alle eggene de skal ha, slik at de blir eldre med årene, produseres nye sædceller gjennom hele livet.

- Men det viser seg at jo eldre man er, jo dårligere er cellenes reparasjonssystem, slik at DNA-skader for eksempel ikke blir reparert i like stor grad som tidligere, og nye mutasjoner kan oppstå, forklarer Haugen.

REPERASJONSSYSTEM: Med årene har cellene vanskeligere for å reparere seg selv, samtidig som testosteronproduksjonen går ned. Men sædkvalitet og fruktbarhet er ikke det samme. FOTO: NTB Scanpix
REPERASJONSSYSTEM: Med årene har cellene vanskeligere for å reparere seg selv, samtidig som testosteronproduksjonen går ned. Men sædkvalitet og fruktbarhet er ikke det samme. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Samtidig går produksjonen av testosteron ned med alderen, noe som igjen påvirker produksjonen av sædceller. Dermed blir sædkvaliteten dårligere, og i studier har man sett at dette begynner å skje allerede i 40-årene. Dette er imidlertid ikke synonymt med at menns fruktbarhet går ned i 40-årsalderen, for sædkvaliteten kan synke uten at det gir utslag i reproduksjonsevnen. Men studier har vist nedgang i fruktbarhet i 40-årene på gruppenivå , sier Haugen. Man må imidlertid være klar over at det er store individuelle forskjeller, påpeker hun.

- Det er viktig ikke å sette likhetstegn mellom sædkvalitet og fruktbarhet, og studier fra grupper kan ikke overføres til enkeltpersoner. Jeg tenker jo likevel at i folkeopplysningens navn så skal man vite at alderens betydning gjelder menn også, påpeker hun.

LES OGSÅ: Er dere klare for å få barn?

Eldre når vi får vårt første barn

Vi er stadig eldre når vi får vårt første barn. Dette gjelder særlig kvinner, men også fars alder har økt jevnt og trutt de siste tiårene.

- Norske kvinner og menn blir stadig eldre når man får sitt første barn, men kvinners gjennomsnittsalder ved første fødsel har økt mer enn menns de siste årene, forteller Espen Andersen, seniorrådgiver ved Seksjon for befolkningsstatistikk i SSB.

Om dette har betydning for hvor mange barn vi får kan man foreløpig ikke si noe om.

For 20 år siden var fars gjennomsnittsalder når de fikk sitt første barn 29,9, mens det for kvinner var 27,2. I 2011 var gjennomsnittsalderen ved første barn henholdsvis 28,3 og 31,1 og i fjor var gjennomsnittsalderen henholdsvis 29,5 og 31,8.

- I 2018 var kvinner 29,5 år i gjennomsnitt når de fikk sitt første barn mens menn var 31,8 år. Det vil si at det er 2,4 års forskjell. I 2011 var denne forskjellen 2,8 år. Aldersforskjellen har altså blitt mindre de siste årene, sier Andersen.

Om høyere alder ved første barn også gjør at vi får færre barn, kan man foreløpig ikke si noe om.

- Dersom vi tar utgangspunkt i 2018 ser du at det er vanligst å få barn i alderen 30-34 år. Dette gjelder både kvinner og menn. For kvinner har dette vært tilfellet siden 2010 og for menn har det vært slik siden vi begynte å måle dette for menn i år 2000, forklarer Andersen.

- Siden 2015 har aldergruppen 35-39 år den nest største for menn, mens kvinner i alderen 25-29 år har vært den nest største gruppen siden 2010 da det for første gang ble født flest barn av mødre i alderen 30-34 år. For kvinner er det fruktbarheten til de eldre kvinnene som har sunket minst de siste årene: Nedgangen har vært størst blant kvinner under 30 år.

Med fruktbarhet i denne sammenhengen menes altså hvor mange barn vi får, ikke evnen til å få barn.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: