Sverre Urnes Johnson er psykolog og stipendiat ved Modum Bad og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han har studert hvilken behandlingsmetode som har best effekt av metakognitiv terapi og kognitiv atferdsterapi, for pasienter med sammensatte angstlidelser. Resultatet viser at metakognitiv terapi har større effekt enn kognitiv atferdsterapi, ved avslutning av behandling.

– Det vi så i denne studien, var at metakognitiv terapi egnet seg godt for pasienter med sammensatte angstlidelser, altså pasienter som har flere forskjellige diagnoser.

Pasientene ble fulgt opp etter ett år, men da var det ingen forskjell mellom behandlingene. Dataene er ifølge Johnson vanskelige å tolke, ettersom de fleste pasienter har gått i behandling også etter utskrivelse.

– Hvor raskt pasienten opplever bedring i metakognitiv terapi, avhenger av problematikken, men det er en del som rapporterer bedring etter tre-fire timer, men mange har behov for behandling opptil åtte-ti timer før behandlingen kan avsluttes. Dette er vesentlig mye kortere enn mye annen psykologisk behandling.

LES OGSÅ: Mange får angst og depresjoner samtidig

Hvordan virker metakognitiv terapi?

Personer som sliter med psykiske lidelser som angst og depresjon, unnviker ofte aktiviteter og sosiale sammenkomster, noe som ikke vil forbedre tilstanden – det vil ofte ha motsatt effekt. Og da kan det være lurt å ta tak i problemet.

– Når man er i terapi og prater om ulike ting, er man opptatt av selve innholdet i tankene. Ved metakognitiv terapi, fokuserer man mer på selve tankeprosessen. Innholdet i tankene er ikke så viktig, man tar tak i selve bekymrings- og grublingsprosessen, sier Roger Hagen.

Hagen jobber som professor ved Institutt for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU.

– Metakognitiv terapi har eksistert i 20 år, men det er først nå det har blitt gjort gode nok studier, så vi vet ikke nok om effekten ennå. Men det vi har sett til nå, er at metakognitiv terapi, ved siden av å være effektivt, også ser ut til å redusere risikoen for tilbakefall.

En person som er deprimert har mange vonde tanker og bekymringer, og klarer ofte ikke å fungere som normalt fordi han/hun ikke føler seg bra nok, og ikke duger til noe. Ved metakognitiv terapi, går man i kjernen på selve problemet, i stedet for å snakke om disse tankene.

– En av grunnene til at denne behandlingsmetoden er mer effektiv enn mange andre, kan være fordi den prøver å stoppe mange av de tankeprosessene som settes i gang. Det er viktig å forklare pasienten hvordan vi tenker, og hva vi kan gjøre for å stoppe den negative tankeprosessen, sier Hagen.

LES OGSÅ: Behandlingen som funker mot traumer

Må bli bevisst på egne tanker

Overdreven grubling og bekymring er et fellestrekk på tvers av psykiske lidelser. I metakognitiv terapi jobber man blant annet med å snu om på det negative tankemønsteret pasienten har satt seg fast i. Noen er lite bevisst på hvor mye tid og plass disse tankene får, ifølge Johnson.

– Pasienter har gitt meg tilbakemelding på at det som har vært nyttig for dem, er at de blir bevisste på når de begynner å bekymre seg og gruble, og da vet de hvordan de skal klare å legge det bort.

Det er ikke unormalt å være plaget av grubling og bekymringer til tider – dette er noe alle opplever fra tid til annen.

– For å kunne endre på dette, må du bli bevisst på hva som skjer i hodet ditt, og hvordan disse tankene påvirker følelsene dine. Blir du først bevisst på hvor mye tid bekymring og grubling tar, kan det være lettere å komme seg ut av det.

Johnson forklarer at det å slite psykisk er mer normalt enn unormalt, men det betyr ikke at alle søker hjelp.

– Hvis disse vanskelige følelsene vedvarer over lang tid, og går utover funksjonsnivå slik at du ikke fungerer på jobb eller hjemme, fordi du føler deg trist eller engstelig, kan det være på tide å søke hjelp.

Ble mobbet på arbeidsplassen

Mette Bechmann (47) har slitt med arbeidsrelatert stress siden 2003, og hun fikk sin første depresjon i 20014. Da hun fikk ny jobb samme år, ble hun utsatt for mobbing. Dette førte til sosial angst, og symptomer på posttraumatisk stresslidelse.

– Jeg hadde ofte mareritt, stolte ikke på noen, og hadde vanskeligheter med å være ute blant folk. Jeg sluttet i jobben, og startet i en ny, men jeg klarte ikke å jobbe mer enn noen timer per uke. Resten av tiden lå jeg bare hjemme, og etter hvert ble jeg veldig deprimert.

For å dempe depresjonen fikk Mette medisiner, og gikk på disse i mange år – helt fra 2004. Hun har gått til flere forskjellige psykologer de siste årene, og det har hjulpet litt, men hun har alltid fått tilbake symptomene. Prøvde hun å slutte med medisinene, gikk det en måned, så kom depresjonen tilbake igjen.

– Sommeren 2016 fikk jeg høre om metakognitiv terapi. Jeg skjønte ikke helt hva det var, men jeg valgte å gi det et forsøk, da de annonserte at det kunne hjelpe mot stress, angst og depresjon.

Mette deltok på tre kurs over fire timer, som hadde en varighet på til sammen 12 timer. Hun var i en terapigruppe sammen med fem andre personer.

– Metakognitiv terapi baserer seg på veldig enkle teknikker, men det er utrolig effektivt. Før bekymret jeg meg hele tiden: Jeg bekymret meg for hva som skulle skje i fremtiden, eller så overanalyserte jeg noe som allerede hadde skjedd. Jeg klarte aldri å være tilstede i nuet, sier hun, og fortsetter:

– Allerede etter første dag på kurset, kunne jeg merke forandring. Jeg hadde en helt annen ro i kroppen, og var mer tilstedeværende. Det er ganske magisk at det kan forandre livet så drastisk!

LES OGSÅ: Mange med angst er først hos hjertespesialist

Har kontroll over sine egne tanker og bekymringer

Mot slutten av 2016 sluttet Mette helt med medisiner, og har vært uten siden da. Hun har blant annet reist til London, helt alene, og blitt kjent med nye mennesker. Det trodde hun aldri at hun skulle klare, spesielt ikke med tanke på at hun også hadde angst for å fly.

– Jeg har fått en helt annen livskvalitet, noe menneskene rundt meg også har lagt merke til. Jeg sover mye bedre og har sjelden mareritt, og angsten og depresjonen er så å si borte. Det er perioder hvor jeg stresser litt, men det er ikke noe jeg bruker masse tid på å bekymre meg over.

Mette forklarer at hun lærte en teknikk som hjalp mye: Hun satte av ett tidspunkt på dagen, hvor hun hadde lov til å bekymre seg, og det var klokken 17. Om hun bekymret seg klokken 10, lot hun bekymringene passere videre uten å engasjere seg i dem. Klokken 17 var stort sett bekymringene borte.

– Det krever mye trening, og man må bruke metodene ordentlig – gjør man det halvveis, fungerer det ikke. Nå forstår jeg at tankene mine ikke har kontroll over meg, det er jeg som har kontroll over tankene mine.

LES OGSÅ: Slik ble Malin kvitt angsten​