Er du en av dem som må snu deg bort hver gang de viser nålestikk i nyhetssendingene?
De siste månedene har ikke vært helt enkle for alle som sliter med sprøyteskrekk. Etter at vaksineringen mot Covid-19 startet her i Norge, har det nærmest daglig vært bilder og filmer i nyhetene av mennesker som får satt vaksiner.
For selv om vi vet hvor viktig vaksinen er for at vi alle skal få komme tilbake til en normal hverdag, er det ikke så lett om man er livredd for å ta sprøyter.
Mette Kvalsvik sier hun aldri var i tvil om at hun skulle ta koronavaksinen. Til tross for at hun lenge før vaksinedagen begynte å hyperventilere bare av tanken, og at redselen for nålestikket steg for hver dag som gikk.
– Før jeg skal ta sprøyter blir jeg kvalm og helt utslitt bare ved tanken på det som skal skje. Jeg bygger redselen opp over flere dager og til slutt tar hyperventileringen og nervøsiteten helt overhånd, forteller hun.
Fikk skrekken under studiene
At sprøyteskrekk kan ramme hvem som helst er Mette et godt eksempel på.
Hun er nemlig utdannet helsesekretær og helsefagarbeider, og har ingen problemer med å sette sprøyter på andre. De siste årene har imidlertid sprøyteskrekken hennes blitt stadig verre.
– Jeg tror det hele startet da jeg utdannet meg til helsesekretær og vi skulle øve oss ved å ta blodprøver på hverandre. Jeg fikk veldig vondt én gang og etter det har jeg taklet dette med injeksjoner på meg selv veldig dårlig.
Fordi hun er helsepersonell, fikk hun den første dosen med AstraZeneca i februar og hun venter nå på dose nummer to med Pfizer. Selv om hun var livredd, klarte hun å la det stå til.
– Jeg prøver å snakke meg selv opp og innprente nødvendigheten med det jeg skal igjennom, men jeg er egentlig flinkere til å overtale alle andre, smiler hun.
– Før jeg fikk vaksinen jobbet jeg med tankene mine og sa til meg selv at det var fort gjort. Jeg har ikke besvimt tidligere, men kan bli uvel. Samtidig er det viktig at den som setter sprøyten snakker rolig og forteller hva som skjer, sier hun.
Redd for å miste kontrollen
Sprøyteskrekk kan ha flere ulike årsaker. Ifølge Store Medisinske Leksikon kan det for eksempel skyldes dårlige erfaringer fra tidligere, at man har blitt påvirket av foreldrenes negative reaksjoner eller at man rett og slett har en medfødt overfølsomhet for smerte.
For Mette handler redselen om at hun misliker følelsen av å miste kontroll og overgi seg til andre.
– Andre kan le av dette, da de ikke kan ikke forstå hvordan man kan bruke så mye krefter på et lite stikk. Men det er ikke greit for de som har denne skrekken og det er ikke alltid så enkelt å roe seg ned, sier hun.
Jeanine var livredd tannlegen: - Kroppen raste sammen
Viktig å ikke skamlegge
Frykt for sprøyter kan ifølge psykolog Torkil Berge ved Diakonhjemmet Sykehus føre til at mange unnlater å vaksinere seg.
Han mener sprøyteskrekk derfor er et viktig tema i disse dager, hvor mange føler press om å vaksinere seg for fellesskapets beste.
– Vi snakker jo om en nasjonal dugnad. Å måtte si nei kan være skamfullt for dem som ikke tør, og skam er noe av det mest hemmende vi kan ha under en pandemi. På samme måte som det ikke skal være en skam å bli koronasmittet, er det viktig at vi ikke legger skam på de som har sprøyteskrekk.
– Alle som har frykt for sprøyter må få best mulig tilrettelegging og vite hvor modige de er som gjør dette for oss alle, sier han.
Varierende grader av sprøyteskrekk
Ifølge Sykepleien.no viser en oversiktsartikkel at cirka 20-30 prosent av voksne i alderen 20-40 år har frykt for sprøyter, mens 16 prosent av de spurte hadde unngått å ta vanlig influensavaksine på grunn av frykt for nåler.
Blant de som snart skal ta koronavaksinen finnes det varierende grader av redsel for sprøytestikk, alt fra litt engstelse til lammende frykt. Noen har en så stor angst, eller fobi, at de ikke vil makte å gjennomføre vaksineringen uten behandling.
Men en stor andel av dem med frykt for sprøyter vil ifølge Berge kunne klare å gjennomføre vaksineringen dersom de blir møtt på en forståelsesfull og god måte.
– Det er viktig at helsepersonell som skal utføre vaksinen tar frykten på alvor og lytter til dem som er redde. De bør opptre på en rolig måte og vise respekt for den enkeltes frykt.
– Ifølge undersøker har også en god del helsepersonell angst for å ta sprøyter, noe som viser at dette er et utbredt problem som det er viktig at alle har forståelse for. Det er ikke bare å ta seg sammen, alle som har angst for noe vet at det ikke er så enkelt, sier han.
Denne vaksinen må du selv passe på å fornye
Vil ikke påvirke flokkimmuniteten
Det finnes ikke tall på hvor mange som så langt har takket nei til koronavaksinen på grunn av sprøyteskrekk.
Smittevernoverlege i Oslo, Frode Hagen, forklarer at det skyldes at man ikke er pliktig til å oppgi grunn hvis man ikke ønsker å ta vaksine.
– Men tilbakemeldinger fra bydelene, som er de som har ansvaret for å sette vaksinene, har ikke meldt om at dette skal være et problem. De aller fleste som får tilbud om vaksine takker ja, sier han.
Ifølge Hagen er det ikke noe som tilsier at sprøyteskrekk kan føre til at vi ikke blir kvitt koronapandemien.
– Når det kommer til flokkimmunitet så er det et sammensatt bilde, men det vil alltid være noen som ikke kan ta vaksine av ulike grunner. Dette utgjør vanligvis bare en liten andel av befolkningen, og påvirker derfor ikke flokkimmuniteten, sier han.
Fortell at du har sprøyteskrekk
Dersom du kjenner at du gruer deg for å bli vaksinert, er psykolog Torkil Berges råd at du først tenker nøye gjennom hva du er redd for og hva som kan gjøre det mulig for deg å gjennomføre vaksinasjonen.
– Deretter kan det være fint å snakke med en alliert om dette, gjerne en i familien eller en annen person du har tillit til. Ta så kontakt med vaksinasjonsstedet og informer dem om at du er motivert for å gjøre dette, men at du har sprøytefrykt. Presenter dine tanker om hva som vil gjøre situasjonen din lettere, sier han.
- På grunn av korona fikk jeg aldri kjenne lukten av mine nyfødte barn
Ved å gi helsepersonellet informasjon om hva du er redd for, kan tilbudet bli skreddersydd deg, både med hensyn til hvilken informasjon du får og hvordan vaksinasjonen blir lagt praktisk til rette.
Det er viktig at man bruker litt tid på forhånd til å snakke om frykten, da det kan være høyst ulike ting den enkelte er redd for kan skje.
– Noen kan for eksempel være redde for å besvime, spesielt de med blodfobi, som faktisk har en høy risiko for at det skal skje. Andre kan være redde for at vaksinen vil gi dem sjokkreaksjoner, at de vil miste kontrollen over seg selv på en pinlig måte, eller at nålen skal brekke i kroppen. Mange er redd for den sterke angsten forbundet med injeksjoner, og som de erfaringsmessig vet vil komme i situasjonen.
Det kan ifølge Berge også være nyttig for helsepersonellet å vite om du har hatt dårlige erfaringer tidligere. Noen har for eksempel opplevd å bli holdt fast som barn. Skrekken man får etter å ha blitt påtvunget et sprøytestikk kan sitte godt i.
– Hvis du har opplevd dette, er det kanskje viktig for deg at du har mest mulig valgfrihet i situasjonen. For eksempel at du kan få velge hvordan du vil sitte eller hvilken arm du vil bli stukket i. Det er også viktig å vite at du har anledning til å si nei hvis det blir for vanskelig, du har vetorett. Dersom det blir for tøft, kan du be om en pause eller om å få komme tilbake dagen etterpå, sier han.
– Føltes ut som jeg ikke fikk puste og at jeg holdt på å bli gal
