STØRRELSE PÅ TALLERKEN: En porsjon for liten eller en porsjon for stor? Ifølge ekspertene bør det variere fra person til person. FOTO: NTB scapix
STØRRELSE PÅ TALLERKEN: En porsjon for liten eller en porsjon for stor? Ifølge ekspertene bør det variere fra person til person. FOTO: NTB scapix Vis mer

Størrelse på tallerken:

Middagstallerkenen økt fra 16 centimeter i 1970 til 29 centimeter i dag

Ifølge ekspertene kan større porsjoner bidra til overvekt.

Ekspertene anbefaler én porsjon her og to der. Men hvor stor er egentlig en porsjon mat? Klinisk ernæringsfysiolog hos Tine, Anne Marie Skjølsvik, mener det er vanskelig å si noe bestemt om hvordan hver enkelt bør spise til de ulike måltidene. Psst! Slik kan du spise deg ned i vekt!

- Det er mange faktorer som spiller inn, blant annet hvor stort energibehov man har, og hvor mye hvert måltid bør dekke av dette energibehovet, forklarer hun.

LES OGSÅ: Riktig kosthold= mindre angst!

Derfor trenger ikke matpakkene deres matche

Ifølge ernæringsfysiologen vil kjønn og alder være blant faktorene, men også aktivitetsnivå og mengde muskelmasse i kroppen. Generelt kan hun si at menn trenger litt mer energi, men hun påpeker at en veldig aktiv dame likevel vil ha et større energibehov enn en inaktiv mann.

EKSPERTEN: Klinisk ernæringsfysiolog hos Tine, Anne Marie Skjølsvik. Foto: Privat
EKSPERTEN: Klinisk ernæringsfysiolog hos Tine, Anne Marie Skjølsvik. Foto: Privat Vis mer

- Du bør derfor ikke bare se hva sidemannen spiser og kopiere mengden. Finn heller ut hva du trenger, oppfordrer hun.

Er man usikker har ernæringsfysiologen en aldri så liten tommelfingerregel å tipse om.

-Ta utgangspunkt i at de fleste av oss trenger cirka 30 kalorier per kilo vi veier, sier hun og trekker frem følgende eksempel: Veier man 60 kilogram vil kaloribehovet ligge på rundt 1800. Mens en person på 80 kilogram vil ha behov for cirka 2400 kalorier.

Også her påpeker Skjølsvik at aktivitetsnivået bør tas hensyn til. Med andre ord: er du veldig aktiv vil du sannsynligvis trenger litt mer mat, er du mer inaktiv vil behovet derimot være litt mindre.

Visste dette om måltidsfordeling?

Ernæringsfysiologen forklarer videre at det som derimot er satt er Nordiske næringsstoffanbefalinger. Disse forteller oss hvor mye vi bør spise av dagens totale energi per måltid. Ifølge anbefalingene bør frokosten din inneholde mellom 20-25 prosent av dagens energi, mens lunsj og middag bør ligge på rundt 25-35 prosent. Beregningen har også tatt med tre mellommåltider som til sammen skal utgjøre 5-30 prosent.

- Det overraskende her er kanskje at lunsjen og middagen bør inneholde cirka like mye energi. For de fleste av oss er nok middagen det måltidet som er størst og lunsjen litt mindre, sier Skjølsvik.

Hun trekker også frem tallerkenmodellen, modellen som tilsier at en vanlig middagsporsjon bør bestå av tre deler, hvor 1/3 av tallerkenen bør være grønnsaker, 1/3 kjøtt, fisk, egg, bønner eller linser og 1/3 pasta, ris eller poteter. Men denne modellen kan ernæringsfysiologen fortelle at også har sine utfordringer.

- Tallerkenstørrelsen har nemlig økt betraktelig de siste årene, og mange middagstallerkener er i dag veldig store, forklarer hun og legger til at en tallerken ideelt bør være cirka 20 centimeter i diameter- og at maten også da bør ligge godt innenfor kantene på tallerkenen.

Ønsker man å gå ned i vekt er ekspertens tips å fylle halvparten av tallerkenen med grønnsaker, og ¼ kjøtt, fisk, egg, bønner eller linser og ¼ med pasta, ris eller poteter.

- Her vil en porsjon være nok for de fleste, og vil man ha mer er det lurt å forsyne seg en runde til av grønnsakene.

Ellers mener ernæringsfysiologen at antall porsjoner vil komme an på hvor stor hver porsjon er.

- Det viktigste er å lære seg å spise seg passe mett til måltidene. Om man liker å dele opp maten i to porsjoner eller bare spise én litt større blir det samme, sier hun.

LES OGSÅ: Frokosten alle ekspertene anbefaler!

Dette bør du tenkte på ved porsjon nummer to!

Fagkonsulent hos Grete Roede, Kristin Fjæra Eng, forteller at også deres anbefaling er å beregne hvor stor en porsjon bør være utifra ditt totale energibehov.

Hun mener også at tallerkenmodellen er en fin «mal» for en fornuftig balanse mellom grønt, karbohydrater og protein. Hun legger til at den fint kan brukes som en frokost -og lunsjmodell også.

- Tallerkenmodellen gjør det enklere å få et sunt og godt kosthold, samtidig som man får ned energimengden på tallerkenen, sier hun og legger til at den blant annet er fin for å få i seg fem om dagen.

Generelt mener hun at mange går for for store porsjoner, der de med fordel kunne ha gitt plass til mer grønt. Årsaker til dette forklarer hun, er at det grønne ofte får minst plass på tallerken og at mange av oss rett og slett trenger mer grønt. Dessuten påpeker hun at det også kan redusere porsjonene.

EKSPERTEN: Fagkonsulent hos Grete Roede, Kristin Fjæra Eng. Foto: Privat
EKSPERTEN: Fagkonsulent hos Grete Roede, Kristin Fjæra Eng. Foto: Privat Vis mer

Ønsker du å gå ned i vekt kan hun fortelle at du- i tillegg til å velge litt mer grønt og litt mindre av det andre, gjør lurt i å inkludere mer belgfrukter.

Et annet triks er å være litt ekstra påpasselig i runde nummer to. Hun mener nemlig også at du gjør lurt i å begynne med grønnsaker før man eventuelt forsyner seg litt med det andre. Et viktig poeng her, forklarer hun er at du unngår å overspise.

- Spis til du ikke er sulten mer, men stopp før du blir altfor mett, tipser hun.

LES OGSÅ: Velg frukt og grønt med sterke farger

Spiser vi større porsjoner i dag?

Ja, for det var matinntaket og vekten da. At vi som samfunn øker i vekt er noe mange er klar over, men skyldes dette at vi har større porsjoner i dag? Faktisk så kan det hende! Ifølge klinisk ernæringsfysiolog hos Volvat Janne Langehaug Antonsen er størrelsen på porsjonene nemlig avgjørende på hvor mye vi får i oss.

- Jo større porsjoner, jo mer mat spiser vi! Dette gjelder særlig voksne. Øynene er en viktig del av måltidet- vi spiser også «med» dem, sier hun.

Ernæringsfysiologen påpeker også utfordringen knyttet til økt størrelse på tallerkner og glass. Som eksempel trekker hun frem tallerkenstørrelsene i USA som har økt med nesten 23 prosent siden 1900 og ja bekrefter hun-vi fyller opp mer mat på en større tallerken. Pssst! Visste du at tarmbakterier påvirker vekten din?

EKSPERTEN: Klinisk ernæringsfysiolog hos Volvat Janne Langehaug Antonsen. Foto: Privat
EKSPERTEN: Klinisk ernæringsfysiolog hos Volvat Janne Langehaug Antonsen. Foto: Privat Vis mer

Ifølge ernæringsfysiologen har middagstallerkenen økt fra 16 centimeter i 1970 til 29 centimeter i dag.

Frokostblandingsbollen og isbollene, legger hun til er også mye større enn dessertskålene vi brukte for 30 år siden!

En annen, litt fiffi ting som har vist seg å spille inn på hvor mye vi spiser er fasong!

Ifølge ernæringsfysiologen har undersøkelser nemlig vist at ungdom drakk nesten dobbelt så mye brus da de drakk fra korte, vide glass som da de drakk fra høye og smale varianter.

- Dette viser hvordan det visuelle lurer oss og kan gjøre at vi får et større inntak, forklarer hun.

LES OGSÅ: Slik går du opp i vekt på en sunn måte

-Det er spesielt lett å overspise med usunn mat

Dessuten påpeker hun faktumet at det ofte er billig å kjøpe mat i store kvantum- og at større pakninger kan lure oss til å innta mer enn vi faktisk tror. Blant disse peker ernæringsfysiologen på brus, sjokolade, potetgull og nøtteposer.

Mye av dette har økt betraktelig i størrelse de siste tiårene. Som eksempel trekker hun frem potetgullposen som i dag kan være på 400 gram - til sammenligning med de 250 grammene den veide for 30 år siden!

I tillegg mener ernæringsfysiologen at en hektisk livsstil medfører dårlig måltidsrytme. Noe hun igjen mener at kan få negative konsekvenser på måten vi spiser på. Som du sikker kjenner deg igjen i, trekker hun frem at man i en travel hverdag kan bli oversultne og gjør irrasjonelle valg- som å spise bare litt ekstra på vei hjem fra jobb.

- Det er dessuten spesielt lett å overspise med usunn, energitett og fet mat, sier Langehaug Antonsen.​

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: