RUSMISBRUK: Er du redd en god venn kan ha utviklet et rusproblem? Du bør uttrykke bekymring, men ikke tro at det blir lett. Foto: Scanpix.
RUSMISBRUK: Er du redd en god venn kan ha utviklet et rusproblem? Du bør uttrykke bekymring, men ikke tro at det blir lett. Foto: Scanpix.
Rusmisbruk:

Mistenker du at venninnen din har et rusproblem?

- Vi som jobber med dette har opplevd at det ikke er lett, folk kan bli skuffet og såret, og det kan ødelegge vennskap, sier seniorforsker.

De fleste av oss liker å ta seg en liten fest fra tid til annen – og noen litt oftere enn andre. Men så har du de som kanskje fester litt for ofte. Og de som drikker seg fulle eller ruser seg selv når de ikke er på fest. Kanskje tenker du nå allerede på et menneske du kjenner, og du er egentlig litt bekymret.

Hva som er et normalt forbruk av rusmidler er vanskelig å si, og ifølge Jørgen Gustav Bramness, seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, er «normalt» et ganske ubrukelig ord i denne sammenhengen, fordi folk bruker rusmidler på ulike måter.

– Ordet indikerer at det ikke er så farlig å bruke litt, kontra hvis man bruker mye. Men det er ikke en ren mengdeavgjørelse som avgjør om det er greit eller ugreit, men det er likevel en sammenheng mellom mengde og rusproblemer, sier han til KK.

LES OGSÅ: Dette gjør alkoholen med handlingene dine

Dette er typiske tegn på rusmisbruk

Fagfolk bruker gjerne to hovedtrinn for å kategoriserer misbruk: Skadelig bruk og avhengighet.

– Førstnevnte, «skadelig bruk», vil si bruk som medfører helseproblemer, enten det er fysisk eller psykisk. For noen kan det være lite som skal til. «Avhengighet» handler ofte om hvor mye kontroll du har. Her finnes det seks kriterier, og du må oppfylle halvparten for å kunne kalles avhengig, forteller Bramness.

Disse kriteriene er:

  1. Et sterkt ønske om eller følelse av tvang til å innta substansen
  2. Problemer med å kontrollere bruk, mengde og tidspunkt
  3. Abstinensproblemer
  4. Toleranseutvikling
  5. Økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser som følge av bruken
  6. At den økende bruken opprettholdes til tross for åpenbare tegn på negative konsekvenser

I tillegg har man også noe som kalles «risikofylt bruk», som er når man ikke oppnår disse 6 kriteriene, men som fortsatt er problematisk bruk.

FASADE: Et rusproblem er ikke noe som løser seg på 1-2-3, og ofte vil misbrukere være flinke til å skjule at de har et problem. FOTO: NTB Scanpix
FASADE: Et rusproblem er ikke noe som løser seg på 1-2-3, og ofte vil misbrukere være flinke til å skjule at de har et problem. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Siden rusmisbruk er et skambelagt tema, er mange derfor veldig gode til å skjule at de har et problem. Det finnes likevel noen tegn man kan se etter, men det er viktig å påpeke at dette også kan være tegn på andre ting.

– Det er litt avhengig av livssituasjon, alder, og hvilket rusmiddel man snakker om, men generelt sett vil det være de diagnostiske kriteriene man ser etter. De endrer adferd, blir mindre pålitelig, møter ikke opp til avtaler, og får ikke gjort det de vanligvis skal gjøre. Det kan være mye fravær fra arbeid, typisk mandagsfri, kanskje lukter de av alkohol, eller du finner brukerutstyr. Dette er veldig generelle tegn, og man kan ikke sette en strek under svaret, så det kan være vanskelig å oppdage det, forklarer Bramness.

LES OGSÅ: - Selvfølgelig skal man være der for mennesker i en vanskelig situasjon, men man må kunne sette grenser for hva man selv takler

Vil ofte benekte problemet

Okei, så hvis den du umiddelbart tenkte på i starten av denne artikkelen oppfyller flere av disse kriteriene – hva bør du gjøre da?

Ifølge Sturla K. Naas Johansen, som er seksjonsleder ved RUStelefonen kommer du ikke utenom at du må ta det opp med vedkommende. Ved å ta det opp har du i hvert fall åpnet for dialog, og det er dessverre ikke så mye annet man kan gjøre.

– De vil ofte ikke ta det til seg på første samtale, dette er ikke noe som løser seg på 1-2-3. Man møtes oftere med en blank benekting, så det må du være forberedt på, selv om du konfronterer dem med konkrete beviser, sier Johansen til KK.

– Ofte har de en fasade om at de har full kontroll. Spørsmålet er om de virkelig tror det eller om det bare er noe de sier. Mange har et ambivalent forhold til problemet sitt, de vet det ikke er bra, og de ønsker jo ikke å ha dette problemet, men så overskygges dette av de umiddelbare godene ved å ruse seg, legger han til.

Også Bramness påpeker at dette alltid er et kjempevanskelig tema å ta opp.

– Vi som jobber med dette har opplevd at det ikke er lett, folk kan bli skuffet og såret, og det kan ødelegge vennskap. Samtidig så vet vi jo fra mange historier, at noe av det de er mest sjokkert over i ettertid er nettopp at ingen tok det opp. Så hvis man mistenker det hos noen ville jeg spurt om dette er noe de bør snakke om, forteller han.

LES OGSÅ: - Jeg drakk først og fremst fordi jeg var deprimert og ikke hadde det bra hjemme

EKSPERT: Jørgen Gustav Bramness, seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. FOTO: Frøy Lode Wiig.
EKSPERT: Jørgen Gustav Bramness, seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. FOTO: Frøy Lode Wiig. Vis mer

Unngå å stille dem til veggs – utrykk heller bekymring

Når du skal ta opp et såpass ømtålig tema er det lurt at du går frem forsiktig. Fokuser på dine egne bekymringer framfor en konfronterende linje hvor målet er at vedkommende skal innrømme et rusproblem.

– Bare tenk på hvor vanskelig du synes det er å ta dette opp, så kan du forestille deg hvor vanskelig det er for vedkommende å snakke om det. Du kan for eksempel si «jeg skjønner at dette kan virke provoserende, men jeg er bekymret», og spørre om du har grunn til å være bekymret, sier Bramness.

Husk at den med problemet ofte er den siste til å se det selv. Og det hjelper ikke stort å overtale en som ikke vil innrømme det. Selverkjennelse kan være kjempevanskelig, men det går an å få hjelp.

– Ikke forsøk å stille vedkommende til veggs. Det leder ofte bare til konflikt, vedkommende går i vranglås og dette er et dårlig grunnlag for dialog. Det beste er å legge frem din side av saken. Beskriv hva du har observert, og hvorfor du er bekymret, vær konkret! Vær dessuten forberedt på å måtte ta tiden til hjelp, og vær klar over at du ikke kan endre noen som ikke ønsker det selv, sier Johansen.

Hvis dette er partneren din eller noen du bor sammen med, og vedkommende nekter å ta tak i problemet over lengre tid, så bør du spørre deg selv om dette er en holdbar situasjon for deg.

– Vi opplever ofte at kvinner har litt for god tålmodighet med sine mannlige partnere – og tillater at det går for lang tid uten endring. I enkelte tilfeller kan man sette hardt mot hardt og presse noen inn i behandling, men det beste er om de selv er motivert til ta tak i problemet. Da kan man gå via fastlege og få henvisning videre til for eksempel samtaleterapi eller en behandlingsinstitusjon. Man bør også være oppmerksom på at man kan trenge hjelp som pårørende, forteller Johansen.

Ta kontakt med fastlegen, eller egne tjenester for pårørende. Man kan selvfølgelig også kontakte RUStelefonen.

LES OGSÅ: Eks-narkomane Linn (31) begynte å ruse seg som 14-åring: - Jeg drakk GHB som om det var vann

Til forsiden