MOBBING: Tenåringer som opplever mobbing eller er sliter psykisk, har opptil fire ganger høyere risiko for selvskading eller selvmordsforsøk.  Foto: NTB Scanpix
MOBBING: Tenåringer som opplever mobbing eller er sliter psykisk, har opptil fire ganger høyere risiko for selvskading eller selvmordsforsøk. Foto: NTB Scanpix
Barn

Mobbeofre har mye høyere risiko for alvorlig selvskading

Tenåringer som opplever mobbing eller er sliter psykisk, har opptil fire ganger høyere risiko for selvskading eller selvmordsforsøk.

Ifølge Folkehelseinstituttet opplever omkring 63 000 elever i grunnskolen mobbing flere ganger i måneden. Risikoen for å bli mobbet er høyest blant de yngste skoleelevene, men noen opplever mobbing allerede i barnehagen.

Tenåringer som har opplevd mobbing, eller vært plaget av ensomhet, angst og depresjon har opptil fire ganger høyere risiko for alvorlig selvskading senere i livet, sammenlignet med andre ungdommer. Dette viser en studie (du kan lese mer om den her) hvor nesten 9000 ungdom i Nord-Trøndelag har blitt fulgt i flere år etter at de deltok i befolkningsundersøkelsen Ung-HUNT1. 

Ungdommene besvarte mange spørsmål med fokus på livskvalitet, samt fysisk og mental helse, i løpet av årene 1995-1997. 89 av disse ungdommene har senere vært lagt inn på sykehus på grunn av alvorlig selvskading eller selvmordsforsøk.

– Resultatene understøtter noe som er godt kjent, nemlig at psykiske plager som angst og depresjon, samt ensomhet og mobbing, har flere negative konsekvenser – for eksempel forhøyet risiko for selvskading og selvmordsforsøk, sier Asbjørn Junker.

Junker er lege og doktorgradsstipendiat ved NTNU. Han har gjennomført studien sammen med Johan Håkon Bjørngaard som er professor i epidemiologi ved NTNU, og Ottar Bjerkeset som er professor i psykisk helse ved Nord Universitet.

– Det som er litt mer ukjent og spennende med denne undersøkelsen, er hvordan fysisk helse også spiller en viktig rolle, forteller han.

LES OGSÅ: Når det er ditt barn som mobber - hva gjør du?

– Forebygging er svært utfordrende

Studien viste nemlig at epilepsi eller migrene kan øke risikoen for selvskading eller selvmordsforsøk minst like mye som mobbing og psykisk sykdom, men tallene er noe usikre da dette gjelder en liten gruppe mennesker.

– Det er umulig å forutsi hvem som kommer til å skade seg selv eller begå selvmord, selv blant de med høyest risiko. Det er veldig mange faktorer som påvirker, noe som gjør forebygging svært utfordrende. Innsatsen må fordeles både på enkeltpersonene med høyest risiko, og på større gruppenivå, slik som skoleklasser, idrettslag, arbeidsplasser og lignende, sier Junker.

Forebygging kan skje på flere måter, blant annet ved å øke det som kan virke beskyttende. Det kan være sosial støtte fra familie og venner, positivt/optimistisk syn på fremtiden og høy selvfølelse. 

– Alle kan bidra til å forebygge selvskading og selvmord gjennom å være tilstede for hverandre, ved å snakke sammen og vise at man bryr seg. Ser du noen som ikke har det bra, kan du spørre «hvordan har du det – egentlig?». Det er en myte at man trigger selvskading eller selvmord ved å snakke om det. 

LES OGSÅ: Også barn kan få alvorlige psykiske lidelser, noe som vil påvirke hele familien

– Må tørre å snakke sammen om det som er vanskelig

Mange som sliter med selvmordstanker klarer ikke å fortelle andre om det, selv om de ønsker å gjøre det. Det er ofte lettere å svare på et direkte spørsmål.

– Vi må tørre å snakke sammen om det som er vanskelig, for samtalen er et veldig effektivt verktøy som kan brukes mye mer.

Mange barn som blir mobbet synes at det er flaut, og derfor vil de ikke fortelle om det til foreldrene sine. I noen tilfeller kan kanskje magefølelsen gi mistanke om at noe ikke er helt slik det skal være.

– Om du begynner å mistenke at barnet ditt ikke har det så bra, er det lurt å tenke over eventuelle atferdsendringer, slik som tristhet og nedstemthet. Noen barn kan også bli sinte og oppfarende, eller isolere seg mer. 

Om barnet ikke vil i barnehagen eller på skolen, unngår fritidsaktiviteter som før var gledesfylte, eller har mye vondt i hodet eller i magen, kan det være tegn på mobbing og/eller ensomhet.

– Vær også obs på om barnet oftere enn før har sår og blåmerker, eller ødelagte leker og klær - spesielt i kombinasjon med usannsynlige bortforklaringer.

LES OGSÅ: Hvordan fortelle barn om psykiske lidelser?

Hvordan skal du snakke med barnet om mobbing?

Dersom du tror at barnet sliter, er det lurt å sette seg ned for å snakke om det. Vær direkte og ærlig, og la samtalen være tilpasset barnets alder og modenhet.

– Forklar hva du har lagt merke til, slik som endring av atferd, annerledes temperament og lignende, og spør om det er noe som plager barnet. Hvis barnet forteller at det blir mobbet, bør du forholde deg rolig, og la barnet fortelle i eget tempo. Spør om det er noe du kan gjøre, og fortell hva du har tenkt til å gjøre videre.

Dersom et barnehagebarn blir mobbet, er det viktig å melde ifra til pedagogisk leder eller styrer i barnehagen, og få til et møte slik at dere sammen kan lage en felles plan og få avtalt et oppfølgingsmøte.

– Som forelder til en skoleelev har man rett til å be skolen om å iverksette tiltak for å få slutt på mobbingen, og da kan man for eksempel sende e-post til rektor. Man kan også ta opp mobbingen som generelt tema på felles foreldremøter eller i foreldre/elevsamtaler. Eventuelt kan det være nødvendig å prate med foreldrene til den eller de som er involvert i mobbingen. 

– Man skal huske at det er elevens opplevelse av å bli mobbet eller plaget som er utgangspunktet, ikke om lærerne har observert mobbing eller ikke, eller om lærerne mener at eleven bør tåle det som har skjedd, og ser på det som kun uskyldig erting, sier Willy-Tore Mørch, psykolog og professor ved Universitetet i Tromsø. 

Hva kan man gjøre om skolen ikke klarer å håndtere saken?

Dersom skolen ikke klarer å få slutt på mobbingen, kan man be om at saken blir tatt opp i Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). 

– Siste utvei er at mobberne blir tatt ut av skolen – noe som skjer svært sjelden. Fortrinnsvis bør mobbeproblemene løses ved ta både mobberen og mobbeofferet forblir på skolen, sier Mørch. 

Mørch understreker at skadene etter mobbing kan bli svært alvorlige. Langvarig og gjentakende plaging rammer selvfølelsen hos barna, og kan skade barnets selvtillit. 

– Barnet kan miste troen på seg selv og bli alvorlig deprimert. Det finnes eksempler på selvmord blant elever som er mobbet over lengre tid uten at skolen har grepet inn og stoppet det.

Til forsiden