HAR SLITT MED OVERSPISING I 40 ÅR: Mona sliter med overspising. Forskning viser at det er mer vanlig enn anoreksi og bulimi.
HAR SLITT MED OVERSPISING I 40 ÅR: Mona sliter med overspising. Forskning viser at det er mer vanlig enn anoreksi og bulimi.
Overspising

Mona har overspist i 40 år

- Jeg spiser for å trøste eller belønne meg selv, sier hun.

Overspisere inntar ofte store mengder mat, uten kontroll over matinntaket og uten å kaste opp.

- Det handler ikke om mat, det handler om selvmedisinering. Nesten alle med diagnosen har underliggende psykiske problemer, sier Mona Larsen (49), som har vært overspiser siden hun var 9 år.

- Jeg spiser selv om jeg ikke er sulten, og noen ganger spiser jeg til jeg blir uvel, 

- Mona (49)

Tilstanden opptrer hyppigst blant kvinner, og forskning viser at 5-10 prosent av overvektige lider av sykelig overspising. Omtrent halvparten av dem som overspiser er normalvektige.

- Problemene mine startet da jeg var rundt 9 år. Helsesøster tok meg ut av timen annenhver tirsdag for å veie meg, og jeg var større enn de andre i klassen. Det fortalte meg at jeg ikke var god nok. Alt ble knyttet til utseende og størrelsen min, sier hun.   

Man har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går utover livskvaliteten. Mona har arvet noen av problemene fra foreldrene.

- Jeg spiser for å trøste eller belønne meg selv. Jeg spiser selv om jeg ikke er sulten, og noen ganger spiser jeg til jeg blir uvel, sier Mona, som fortsatt sliter med sykdommen, men har den mer under kontroll.

- Ingen lurte på hvordan jeg egentlig hadde det. Man trenger ikke å fortelle overvektige at de er overvektige, det vet de. Man bør helle spørre hvordan de egentlig har det, oppfordrer hun. 

Utseendepresset førte til at Mona spiste enda mer.

- Jeg kan se på TV, chatte, spille mobilspill og spise samtidig. Da er jeg ikke til stede i handlingen, og legger ikke merke til hvor mye jeg spiser, sier hun.

I dag jobber Mona som organisasjonskonsulent i Spiseforstyrrelsesforeningen, og bruker erfaringen sin til å hjelpe andre i samme situasjon. 

LES OGSÅ: Kan du rett og slett ikke slutte?

Vanlig problem

Overspising er et utbredt problem. Forskning viser at denne formen for spiseforstyrrelse er mye mer vanlig enn bulimi og anoreksi.

- Tilstanden opptrer hyppigst blant kvinner, kanskje fordi kropp, vellykkethet og prestasjon står mer sentralt i deres liv enn hos menn, sier psykiatrisk sykepleier Ellen Anker-Nilssen, som har hovedfag i emnet tvangsspising, trøstespising og følelser.

Anker-Nilssen er forfatter av boken «Når mat blir en besettelse», og forteller at overspising oftest handler om å takle vonde følelser.

- Det er helt vesentlig å ta tak i de underliggende problemene. Hvis uroen kommer om kvelden, som er svært vanlig, bør man prøve å kjenne etter på hva det egentlig handler om, sier hun.

Mange tror at det kun dreier seg om å slanke seg, og skjønner ikke at de lider av en spiseforstyrrelse. De spiser fordi de er lei seg, kjeder seg eller føler en indre uro.

LES OGSÅ: Overspising er den vanligste spiseforstyrrelsen.

SPISER I SKJUL: Mange overspisere skjuler hvor mye de spiser. Foto: Shutterstock / Syda Productions
SPISER I SKJUL: Mange overspisere skjuler hvor mye de spiser. Foto: Shutterstock / Syda Productions Vis mer

LES OGSÅ: Spiser du alltid litt for mye?

Jojo-slankere mer utsatt

Marianne Hatle er psykiater og leder for Spiseforstyrrelsesklinikken på Lysaker. Hun har jobbet med spiseforstyrrelser i 15 år, og sier at årsakene til overspising er komplekse. 

- Faktorer som kan bidra er genetikk og forholdet til mat og vekt i oppveksten, spesielt hos dem som blir satt på slankekurer av foreldrene, sier hun.

Negativt kroppsbilde i barndommen/ungdommen er forbundet med økt risiko for å senere utvikle overspising. Stress og negativt forhold til kroppen kan også være med på å utløse denne sykdommen.

- Få utvikler overspising uten først å slanke seg. Man får da et forstyrret forhold til mat, og deler det inn i «ja-mat» eller «nei-mat». Jojo-slankere er spesielt utsatt, sier Hatle.

Man får et forstyrret forhold til mat

Mange som er på diett og «sprekker», tenker at man bare kan fortsette utskeielsene. Dette fører til skam og skyldfølelse, slik at man begynner å spise «forbudt mat» i skjul.

- Overspising kan være farlig ved at det kan føre til betydelig overvekt, samt depresjon, sier hun.

Hatle forklarer at det finnes effektiv behandling for denne pasientgruppen, både med medisiner og kognitiv terapi.

- Det er svært viktig i behandling å normalisere forholdet til mat og kropp. Nye slankekurer vil ofte forverre tilstanden, sier hun.

LES OGSÅ: Har du en spiseforstyrrelse?

Symptomer

De offisielle symptomene på overspisingslidelse er: 

  1. Spiser raskere enn normalt.
  2. Spiser slik at man er ubehagelig mett
  3. Spiser store mengder uten å være fysisk sulten.
  4. Spiser store mengder mat i løpet av dagen uten planlagte måltider.
  5. Spiser alene fordi man føler seg brydd over hvor mye man spiser, eller:
  6. Føler skyld, vemmelse eller blir deprimert etter overspising.

Til forsiden