BLE UTBRENT: - Jeg var ikke klar over at man kunne bli utbrent av 
å gjøre ting man syns er kjekt. Nå har jeg lært meg å lytte til kroppen, sier Monica.  Foto: Pål Bentdal
BLE UTBRENT: - Jeg var ikke klar over at man kunne bli utbrent av å gjøre ting man syns er kjekt. Nå har jeg lært meg å lytte til kroppen, sier Monica. Foto: Pål Bentdal
Utbrent

Monica hadde tre jobber - ble utbrent og utviklet ME

Hun gledet seg til bryllupet sitt, men midt forberedelsene ble hun plutselig syk.

– Den dagen jeg skulle ut og se på brudekjole, fikk jeg en influensalignende infeksjon som gjorde at jeg ble omtåket, forteller Monica (48). 

«Influensaen» gikk direkte over i svimmelhet, utmattelse og «hjernetåke», og hun begynte å snuble i ordene når hun snakket. På den tiden hadde Monica tre jobber på en gang; hun var leder for en skolefritidsordning med 160 barn, jobbet som ekstravakt på barnepsykiatrisk avdeling på Haukeland sykehus, og hadde nettopp begynt som konsulent i Kirkens SOS. Livet var morsomt, og Monica var full av pepp. Men så sa det stopp. 

– Jeg var ikke klar over at man kunne bli utbrent av å gjøre ting man syns er kjekt, sier hun. – Problemet var at selv om det jeg holdt på med var gøy, ble det likevel for mye.

LES OGSÅ: De vanligste tegnene på utbrenthet

Diagnose ME

Monica fikk raskt ME-diagnosen av Harald Nyland på Haukeland, som er professor i nevrologi og en av Norges fremste eksperter på utmattelsessykdommer

– Han sa jeg var et helt klassisk tilfelle, sier Monica. Hun fikk også høre at hun var ganske så normal, da hun etter tre måneder prøvde å komme tilbake i jobb. Dette var i 1997.

– Da fikk jeg en skikkelig smell. Og på nevrologisk avdeling fikk jeg beskjed om at hvis jeg ikke hadde prøvd å presse meg så tidlig, hadde jeg kanskje vært frisk etter et år. Nå har det tatt mye lengre tid. 

– Så du ingen faresignaler? 

– Jo, kanskje akkurat i tiden før smellet, da registrerte jeg at det var litt mye. Det var en del ekstra som dukket opp i ukene før det smalt, mimrer hun. 

– Jeg husker jeg tenkte at jeg var en blekksprut med for mange armer, og at jeg måtte kutte ut noe før jeg kom til å møte veggen eller bli syk.

Stressets virkning

Selv om stress i seg selv ikke er årsaken til ME, vil en stresset kropp være dårligere til å regulere inflammasjoner, noe som igjen kan skape kroniske betennelsestilstander i kroppen og føre til sykdom og depresjon.

Psykolog Marit Rakstang ved Fjordklinikken Foto: Privat
Psykolog Marit Rakstang ved Fjordklinikken Foto: Privat Vis mer

– Vi har alle en «trygghetssone» hvor vi fungerer optimalt, sier psykiater Marit Rakstang ved Fjordklinikken.

Hvis vi blir stimulert utover denne sonen, aktiverer vi vårt sympatiske nervesystem. Da må en annen del av vårt nervesystem i gang for å roe oss ned. Hvis vi stadig og over tid aktiverer dette systemet, selv om det er «morsomme» ting, vil det til slutt si stopp. 

– Jeg har mange pasienter med ME, og jeg sier til alle at samme hva annet du gjør, må du slutte å stresse slik at ditt sympatiske nervesystem ikke aktiveres, sier Rakstang. – Så må man være oppmerksom på at man ikke nødvendigvis klarer like mye som før: Har man overkjørt energisystemet i kroppen, er man over på reserveløsningen. For ikke å ødelegge for oss selv, må vi balansere dette systemet. Det betyr å ta hensyn til at vi også trenger ro og hvile, og kanskje hjelp utenfra. 

Rakstang sier hun har erfart at de fleste må skifte spor i livet og ikke gå tilbake til det samme.

LES OGSÅ: Så skadelig er stress i lengden

Veien videre

Nå er Monica opptatt av å leve det som er et godt liv for henne, uten at det til stadighet går utover mestringsgrensen: 

– Livet nå handler om å se hva kan jeg klare, og hva kan jeg ikke klare. Jeg har fått tre flotte barn, som gir fantastisk mye glede i livet mitt. Selv om jeg fremdeles lider av ME, har jeg gitt ut kokeboken «Søtt og sunt» og tatt utdannelse som kostholdsveileder og coach. For meg har dette vært mer enn nok å holde fingrene i.

Monica ønsker å oppfordre andre kvinner til å redusere hverdagsstresset og øke gledene i livet for å unngå ME, utbrenthet og stressrelatert sykdom. Hun mener en god vei å gå er å lære å ta hensyn til seg selv og definere hva som er det gode liv for deg.

– Vi vil så mye, og det er kanskje vanskelig å si nei. Jeg har lyst til å nå kvinner før de møter veggen, og fortelle dem at de er bra nok, flinke nok, snille nok og fine nok. For meg er et godt liv å ha tid til familien, krefter til å være i naturen og glede over gode vennskap – ikke mange og overfladiske, men gode og nære – og gjerne ha mulighet til å reise litt. Da er jeg fornøyd. 

LES OGSÅ: Derfor bør du leve i nuet

KOSER SEG: Monica passer på å ha krefter til å hygge seg med barna. Her med datteren Sara Elize (6). Foto: Pål Bentdal
KOSER SEG: Monica passer på å ha krefter til å hygge seg med barna. Her med datteren Sara Elize (6). Foto: Pål Bentdal Vis mer

Boka «Ta vare på deg selv! Håndbok for flinke piker og driftige dame» er basert på Monicas egne dyrekjøpte erfaringer. Likevel er dette en typisk bruksbok, med mange praktiske råd i en hektisk hverdag. Tanken er at du skal kunne bla litt i boka innimellom.

– Jeg ønsker å lære travle kvinner å ta vare på seg selv. Første skritt er å sette ord på hvordan du ønsker akkurat ditt liv skal være. Deretter må du prioritere: «Hva vil jeg? Hva er viktig for meg? Hva gjør meg glad? Hva er helt nødvendig?» 

– Ved å gjøre små forandringer, er det mulig å redusere mengden hverdagsstress, sier Monica. Dermed reduserer du også risikoen for å bli rammet av utbrenthet eller stressrelatert sykdom.

Hun har også gjort endringer i kostholdet:

Å redusere mengden sukker og raske karbohydrater som hvetemel i hverdagen, er positivt i forhold til immunforsvar og stressresponser. Personlig opplever jeg at det gir meg litt mindre «hjernetåke». Jeg passer også på å få i meg fet fisk og tar tilskudd av vitamin D.

– Men det som virkelig har hjulpet meg i forhold til ME, er å lytte til kroppen! Jeg prøver å avpasse aktivitetsnivået etter hvordan jeg føler meg akkurat den dagen, og tar hensyn til at infeksjoner, lite søvn og stress reduserer aktivitetsnivået, sier Monica.

LES OGSÅ: Tine la om kosten og ble frisk fra ME

ET GODT LIV: For meg er et godt liv å ha tid til familien, krefter til å være i naturen, glede over gode og nære vennskap, sier Monica. Foto: Pål Bentdal
ET GODT LIV: For meg er et godt liv å ha tid til familien, krefter til å være i naturen, glede over gode og nære vennskap, sier Monica. Foto: Pål Bentdal Vis mer

Flere årsaker til at ME utvikles

Mange ME-pasienter har opplevd langvarig psykisk eller fysisk påkjenning, stress eller sykdom forut for sykdommen. Som ofte starter det med influensaaktige symptomer. ME er klassifisert som en nevrologisk sykdom, men rammer alle kroppens systemer. Typisk er at pasienten blir sykere av å presse seg ut over sin egen tålegrense. Andre symptomer er utmattelse som ikke blir bedre av hvile, konsentrasjonsproblemer, og problemer med korttidsminnet, smerter, hodepine, influensafølelse og mye annet. 

Trude Schei, fungerende generalsekretær i ME-foreningen Foto: Privat
Trude Schei, fungerende generalsekretær i ME-foreningen Foto: Privat Vis mer

Det er flere teorier om hva som forårsaker ME, og stress er bare en del av bildet:

– Stress er ikke hovedårsaken til ME, og alle som er under stress får ikke ME, forklarer Trude Schei som er assisterende generalsekretær i Norges ME-forening. 

De fleste ME-pasientene kan tidfeste sykdomsstart til en influensalignende infeksjon, men ME kan også utløses av ulykker, vaksiner eller fysisk traume. Schei viser til den amerikanske forskeren Mady Hornigs hypotese om at det må være flere faktorer til stede for å utvikle ME: En langvarig fysisk eller psykisk påkjenning, stress eller sykdom, som gjør at man er svekket, en genetisk sårbarhet, og deretter en utløsende årsak som «tipper» immunsystemet over i kronisk sykdom.

I Norge foregår det nå en stor studie på den immunmodulerende medisinen Rituximab. Det er en medisin som slår ut de delene av immunforsvaret som har med autoimmunitet å gjøre, altså sykdommer der kroppens immunsystem angriper kroppen. Det er en del som tyder på at ME er en slik sykdom.

Ved Rikshospitalet i Oslo mener man at ME skyldes en vedvarende stressrespons i kroppen, og at behandlingen bør bestå av kognitiv terapi og opptrening.

– Vi vet fra våre medlemmer at det ikke fungerer, sier Schei, og viser til en stor brukerundersøkelse fra 2012. – De fleste pasientene synes det er nyttig å avpasse aktiviteten etter formen. Et godt råd er å følge 70-prosentregelen, som handler om å ikke overanstrenge seg, men å stoppe når man mener man fremdeles har noe å gå på.

Les mer om Norges ME-forening på: me-foreningen.com

Gode tips til ME-pasienter

  • Sov! God søvn og hvile er helt avgjørende.
  • Finn din egen form for meditasjon og mindfulness, din måte å roe ned på.
  • Reduser antall aktiviteter og balanser aktiviteter innenfor den rammen du tåler. 
  • Følg 70/30-regelen: Bruk bare 70 % av energien din på forpliktelser og lignende, og bruk minst 30 % av tiden på deg selv. Kanskje trenger du mer enn 30 % også. 
  • Ikke tro at du kan bruke all kapasiteten din hele tiden, det går ikke. Vi må alle ha tid til å hente oss inn og være bare i oss selv. 

Kilde: Psykiater Marit Rakstang

Denne artikkelen har også stått på trykk i Allers nr. 14/2016.

Til forsiden