Periodontitt er en betennelse i tannfestet, som mange av oss vil få. Sykdommen er vanskelig å oppdage og uten behandling vil betennelsen kunne bli så alvorlig at tennene faller ut.

- Bakterier samler seg på tennene - det vi kaller plakk. Disse bakteriene skaper et lite samfunn som vi kaller biofilm, og det er balansen mellom disse bakteriene og forsvarssystemet vårt som ligger bak, forteller Per Stanley Thrane professor i periodonti ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo.

Det er ikke meningen at tennene dine skal være helt bakteriefrie, men det skal altså være en balanse mellom bakteriene og forsvarssystemet. Det som skjer når bakteriene blir for mange, er at forsvarssystemet prøver å støte dem bort. Thrane sammenligner det med når du får en flis.

- Når du får flis i fingeren så tar det en uke før den er dyttet ut av kroppen, sier han.

Dette er det forsvarssystemet vårt som gjør, fordi flisen har bakterier som kroppen ikke kjenner igjen eller vil ha. Tennene våre sitter fast i tannkjøttet og blir ikke dyttet ut så lenge det er balanse mellom biofilmen og forsvarsystemet, men når det blir for mye bakterier, kan kroppen tenke at dette ikke er bra, så tennene altså begynner å løsne, på samme måte som en flis.

- Du kan si at det er et spørsmål om å få ut tennene, eller bli alvorlig syk, sier Thrane.

LES OGSÅ: Være forsiktig med tannpirkeren

10 prosent vil miste tenner

Det er imidlertid stor forskjell på hvor mye bakterier vi tåler før dette skjer.

- Noen tåler veldig lite. Mellom 0,1 og 1 prosent av befolkning opplever dette tidlig - så tidlig som i tenårene. Så er det 10 prosent av befolkningen som vil få en så alvorlig form for periodontitt at tennene begynner å dette ut, mens 10 prosent aldri får tannkjøttsyskom, forteller Thrane.

Det er med andre ord ikke en uvanlig sykdom, noe Anne Margrete Gussgard, spesialist i periodonti og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Tromsø mener flere burde vite om.

- Pasienter flest drar til tannlegen for å sjekke om man har hull, og har man ikke hull så er det greit. Men tannkjøttsykdommer blir også kontrollert hos tannlegen og er også veldig vanlig, sier hun.

LES OGSÅ: Du bør alltid pusse tennene etter sex

- De fleste kjenner ingenting

Det er vanskelig for pasientene å oppdage periodontitten før tennene faktisk løsner. Mens hull i tennene gir tannpine, merker du ofte ingenting når tannløsningssykdommen sniker seg på.

- De fleste kjenner ingenting. Noen merker at det blør litt, men røyker du blør du jo mindre. Da er det noen som ikke merker noe før tennene begynner å løsne, og da har det kommet langt, sier Thrane.

- Det er like vanlig som hull, men det er en snikende sykdom. Får du hull i tennene så får du vondt og du drar til tannlegen. Tenner som løsner er ikke like smertefullt, forteller Gussgard.

LES OGSÅ: Syreskader: Sportsdrikker er det verste du kan drikke

Kan kontrolleres, men du får ikke tilbake tannbenet

Gingivitt er en mildere form for tannkjøttsykdom der betennelsen sitter i tannkjøttet. Med behandling kan du bli kvitt denne helt. Periodontitt sitter altså i tannfestet og vil begynne å spise på tannbenet. Tannbenet får du sjeldent tilbake igjen, og nettopp derfor er det viktig å oppdage betennelsen tidlig.

Dette høres kanskje skummelt ut, men om betennelsen oppdages vil det som regel gå fint.

- Vi kan kontrollere, og holde dette i sjakk. Men det kan være at du må til tannlegen hver tredje måned, eller til og med oftere i starten, forteller Gussgard.

Tannlegen vil rense tennene dine godt og skrape bort tannstein. Videre får du veiledning i hvordan du best rengjør tennene dine. God munnhygiene er viktig, men du kan ikke bli kvitt betennelsen på egen hånd.

- Det er viktig med et godt samarbeid mellom tannlege og pasient - du kan ikke kontrollere det alene, men om du ikke pusser og rengjør godt hjemme, så hopper bakteriene rett inn igjen, sier Gussgard.

Noen av oss er født med dårligere immunforsvar enn andre, og dette øker sannsynligheten for å få tannkjøttsykdom. Noen får en aggressiv form for periodontitt, slik at den utvikler seg raskt, mens de fleste får en form som utvikler seg langsomt. Gussgard er opptatt av å få frem at det er mange faktorer som spiller inn, og at det ikke nødvendigvis kan skyldes på dårlig munnhygiene alene om du får tannkjøttsykdommen.

- Ikke skam deg for dette. For oss er dette et vanlig problem, sier hun.

Røyking og diabetes øker risikoen

Andre ting som øker risikoen for tannkjøttsykdom er røyking. Når du røyker har du også trangere blodkar, slik at det skal mer til før du begynner å blø. Å blø i tannkjøttet er et av få symptomer på sykdommen, så røyker du er det enda vanskeligere å oppdage på egen hånd.

- Den aller største faren er røyking. Da er du nesten garantert å få periodontitt. Men slutter du, vil du etter ett år ha redusert faren til å være nær en som aldri har røkt. Så det hjelper å slutte og det hjelper å redusere antall røyk, sier Gussgard.

Røyker du er det dermed enda viktigere å dra jevnlig til tannlegen. Det samme gjelder for de med diabetes, da forsvaret mot infeksjoner svekket. Også stress ser ut til å kunne øke risikoen for å få periodontitt, forteller Thrane.

Samtidig vet man også at det er sammenheng mellom munnhelse og den generelle helsen, og at påvirkningen går begge veier. For eksempel øker periodontitt og bakterier i munnhulen risikoen for hjerte- og karsykdom.

- Man tror også det kan ha sammenheng med alzheimers, men dette vet man ikke sikkert enda. Det man vet er at det har sammenheng med diabetes, hjerte- karsykdom, og leddgikt, forteller Thrane.

LES OGSÅ: Derfor bør du pusse tennene etter sex