OPP AV SOFAEN: Det er ikke bare kroppen som nyter godt av fysisk aktivitet. Hjernen holder seg frisk også. Foto: NTB Scanpix
OPP AV SOFAEN: Det er ikke bare kroppen som nyter godt av fysisk aktivitet. Hjernen holder seg frisk også. Foto: NTB Scanpix
Trening

Én time fysisk aktivitet kan redde helsa

Gla'nyhet til deg som sitter mye på rumpa: en times lett mosjon kan eliminere den negative helseeffekten. Og hjernen din vil juble i tillegg!

- Blytung forskning fra de siste årene viser igjen og igjen hvor viktig og gunstig fysisk aktivitet er. Og hjernen er faktisk det organet som påvirkes mest av fysisk aktivitet, sier den svenske overlegen i psykiatri og forfatteren Anders Hansen fra scenen i foredraget sitt «Tren for hjernen.»

Er du er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter tre ganger i uken får du maksimal effekt. 

- Fysisk aktivitet er som 50 eller 100 medisiner for hjernen, sier Hansen.

For trening er ikke bare en tilleggssaktivitet som skal nevnes som en bisetning av fastlegen din. Trening er livsviktig, mener psykiateren som også har skrevet en rekke bøker om temaet. Og gla'nyhet nummer 1: Du trenger ikke trene masse for å forlenge livet og øke livskvaliteten. Du trenger å røre på deg - og bli litt svett på ryggen. Hver dag - året rundt.

Professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole har forsket på stillesitting. Eller rettere sagt om det er mulig å «nulle ut» den negative effekten av å sitte på rumpa på jobb hele dagen, med fysisk aktivitet? Og i så fall - hvor mye skal til? Studien ble publisert i prestisjetidsskriftet The Lancet i fjor, og anses som den største som er gjort på feltet. Og resultatet svært oppløftende for de aller fleste av oss.

OPP AV SOFAEN: Professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole har forsket på hvor mye aktivitetet som må til for å veie opp for en stillesittende livsstil. Svaret: rundt en time om dagen. Foto: Emil Kjos Sollie/NIH
OPP AV SOFAEN: Professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole har forsket på hvor mye aktivitetet som må til for å veie opp for en stillesittende livsstil. Svaret: rundt en time om dagen. Foto: Emil Kjos Sollie/NIH Vis mer

- Ja, vi fant bevis for at fysisk aktivitet i omtrent en time om dagen, eliminerer koblingen mellom stillesitting og en for tidlig død, sier Ekelund til KK.no. Det er mer enn Helsedirektoratets anbefaling om en omtrent en halvtime.

I disse dager publiseres også resultatene av en verdensomspennende folkehelseundersøkelse, som blant annet viser at det bare er såvidt over 30 prosent av oss som klarer å nå de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet. Og Ekelund foreslår faktisk å doble denne mengden.

Professoren understreker at funnene betyr at dersom du har en stillesittende jobb, er det ekstra viktig å kompensere med tilstrekkelig aktivitet og mosjon. Men det lar seg altså gjøre. Og du trenger ikke sette himmel og jord i bevegelse (kun deg selv) for å oppnå god effekt.

Rask gange til og fra jobb kan vært en god start. Det er den såkalte hverdagsmosjonen som flytter fjell, over tid, skal vi tro professoren. Og all aktivitet som øker pulsen er med i det store «aktivitetsregnestykket».

LES OGSÅ: Så fort må du gå for å ha treningseffekt

Reis deg på jobb!

Ekelund understreker at dersom du allerede er glad i å trene er det selvsagt en god vane du skal fortsette med. Men å røre seg utenom treningen er også noe vi alle bør prøve å få til. Det har vist seg å ha umiddelbar positiv effekt på en rekke områder, som blant annet blodsukkerregulering og blodfettprofil.

- Vær bevisst på å reise deg og røre deg litt gjennom arbeidsdagen, slik at du ikke blir sittende i mange timer av gangen, foreslår Ekelund.

Dette gjelder også når du har havnet i sofaen og har rigget deg til foran TV-en. Mange av oss rører oss enda mindre da, enn på jobb. Vi trenger ikke gå til kaffemaskinen engang, for chipsbollen er hendig plassert på fanget. Ikke overraskende er stillesitting kombinert med snacksing ikke å anbefale. (Noe har vi i grunn resonnert oss fram til på egenhånd - selv om det er godt å få det bekreftet innsikten av toneangivende forskning.)

Professor Ekelund understreker at for mange er det langt lettere å øke mengden fysisk aktivitet av moderat intensitet, som for eksempel å legge til en rask gåtur, framfor å sitte mindre. 

Hjernen elsker trening

- Og helsegevinsten er aller størst for dem som går fra svært inaktiv til litt mer aktiv. Hverdagsaktiviteten er altså svært viktig og effektiv, ifølge Ekelund.

At kroppen har godt av fysisk aktivitet er altså bevist i den største undersøkelsen som er foretatt på området. Men så var det dette med hjernen og psyken. For gjør det ikke også godt for hodet å komme opp av sofaen?

Professor i psykiatri Egil Wilhelm Martinsen har vært en pionér innen bruk av mosjon og fysisk aktivitet i behandlingen av psykisk syke i Norge, og har skrevet doktorgradsavhandling om temaet. Han er i likhet med svenske Hansen, ikke i tvil om at hjernen vår påvirkes positivt av fysisk aktivitet.

- Og det beste av alt er at det ikke er så mye som skal til! Effekten er god ved en halvtimes aktivitet om dagen, sier professoren og fortsetter:

- Fysisk aktivitet reduserer risikoen for depresjon, alle typer demens og angstlidelser, og viser seg også som effektiv i behandling av rusavhengighet. Dette er det en rekke undersøkelser som bekrefter, sier professoren.

TRENING MOT DEPRESJON: Professor i psykiatri Egil W. Martinsen har stor tro - og en rekke forskningsresultater, som viser at fysisk aktivitet hjelper mot, og forebygger en rekke psykiske lidelser. Foto: UiO/Øystein H. Horgmo
TRENING MOT DEPRESJON: Professor i psykiatri Egil W. Martinsen har stor tro - og en rekke forskningsresultater, som viser at fysisk aktivitet hjelper mot, og forebygger en rekke psykiske lidelser. Foto: UiO/Øystein H. Horgmo Vis mer

Også han framsnakker hverdagsmosjonen. Den bidrar også antakelig mer til sinnets munterhet enn melkesjokolade.

Martinsen mener også at utsagnet om at trening i mange tilfeller kan erstatte medisiner, er riktig. Særlig blant pasienter som lider av depresjon. 

LES OGSÅ: Hilde trente seg frisk fra depresjonen

- En depresjon holdes ved like av inaktivitet og tilbaketrekking. Det å være i bevegelse beveger også tankene, noe som er veldig gunstig, i tillegg til at aktivitet og trening setter i gang en rekke kjemiske prosesser som påvirker hjernen positivt, sier Martinsen.

- De fleste av oss er nok enige i at kropp og sinn er koblet sammen. Men helsevesenet kan fortsatt oppleves som veldig todelt. Forhåpentligvis vil dette endre seg framover, men det meste av helsearbeidet, og kanskje den viktigste delen av det, er det vi gjør selv, avslutter psykiateren som selv er på vei ut for en tur på skøyteisen, en klar og kald januardag.

LES OGSÅ: Sjekk hva treningen gjør med hjerte, hjerne, muskler og fordøyelse

Til forsiden