MAGEFETT KAN VÆRE HELSESKADELIG: Sjekk om det er på tide å ta opp kampen med magefettet for å unngå kjedelige sykdommer. Foto: Thinkstock
MAGEFETT KAN VÆRE HELSESKADELIG: Sjekk om det er på tide å ta opp kampen med magefettet for å unngå kjedelige sykdommer. Foto: Thinkstock
Magefett

Når blir magefettet helsefarlig?

Det er ikke så store valker som skal til før negative effekter slår inn.

Litt ekstra fett rundt magen er vel ikke så farlig, er det kanskje en del av oss som tenker? Men, vent litt - forskning viser at det faktisk ikke skal så veldig mange (eller store) valker til før det får konsekvenser for helsa.

I en fersk forskningsstudie, publisert i Journal of the American Society of Neuphrology (mer info finner du her), konkluderer forskerne med at selv en moderat økning av magefett, hos folk som generelt sett ikke er særlig overvektige, kan gi økt risiko for nyreproblemer.

Det er ikke noen nytt at fedme gir nyreproblemer, men det skal altså mye mindre magefett til før problemer kan komme.



Grunnen er at magefettet er hormonelt aktivt og skiller ut kjemiske stoffer som reduserer blodtilstrømningen til nyrene, og øker blodtrykket i dem. Dermed nedsettes nyrefunkjonen, og den er essensiell for oss. Nyrene renser nemlig blodet og skiller ut avfallsstoffene som urin.

LES OGSÅ: Slik får hun drømmemagen

LAGRES SOM FETT: - Om vi ikke forbrenner all energien vi får i oss via karbohydratene vi spiser, vil mesteparten av blodsukkeret lagres som fett – og da særlig rundt magen, sier Fedon Lindberg. Foto: Thinkstock
LAGRES SOM FETT: - Om vi ikke forbrenner all energien vi får i oss via karbohydratene vi spiser, vil mesteparten av blodsukkeret lagres som fett – og da særlig rundt magen, sier Fedon Lindberg. Foto: Thinkstock Vis mer

Øker risiko for hjerte- og karsykdom

- At magefett kan gi nyreproblemer er i og for seg ikke noe nytt, og dessuten bare en liten del av problemene som rammer hele kroppen. De nye fettcellene, som heter preadipocytter, dannes når man får økt magefett og ligner veldig på hvite blodlegemer i forhold til sin evne til å forårsake betennelse i kroppen, forklarer Fedon Lindberg.

Han har skrevet flere bøker om hvordan et sunt kosthold bør se ut, og som driver kostholdsklinikker som tilbyr behandling for kosthold- og livsstilsrelaterte sykdommer.

I tillegg til studien som linker magefett med nyreproblemer, har tidligere forskning vist at bare litt magefett gir høyere risiko for hjerte- og karsykdom.

- På sikt øker ikke bare risikoen for diabetes og sykelig fedme, men også hjertesykdom, de fleste vanlige kreftformer og de fleste kroniske betennelsestilstander. Det som er felles er at man utvikler insulinresistens, sier Lindberg.

(Les mer om insulinresistens lenger ned i saken.)





LES OGSÅ: Derfor legger fettet seg akkurat der

GODT, MEN ...: Spaghetti carbonara består av enkle karbohydrater, og også en god del fett. Begrens inntaket om du vil bli kvitt magefettet. Foto: Colourbox.com
GODT, MEN ...: Spaghetti carbonara består av enkle karbohydrater, og også en god del fett. Begrens inntaket om du vil bli kvitt magefettet. Foto: Colourbox.com Vis mer

Når blir magefettet helsefarlig?

Da er jo spørsmålet når fettet du har rundt livet begynner å bli farlig for helsa?

Du kan nemlig ikke stole på BMI-målet når det gjelder dette, for noen har en normal BMI, men har likevel så mye fett rundt magen at det er helseskadelig. For å finne ut om du befinner deg på den enden av skalaen som tilsier at du bør ta grep, må du finne hofte-livvidde-ratioen din.

Finn fram målebåndet, og mål deg rundt den tynneste delen av livet (vanligvis i navlehøyde). Du skal ikke holde inn magen, men bare måle vidden når du er helt avslappet. Deretter måler du deg over den bredeste delen på baken. Er du epleformet, er dette området over hoftekammene, men om du er pæreformet sitter dette punktet gjerne lenger ned.

Så tar du midjevidden din i centimeter og deler den på hoftevidden - dette er din hofte-livvidde-ratio.

Eks: 56 cm rundt livet/82 cm rundt hoftene = 0,71

Dersom du som kvinne har en ratio på mer enn 0,8, er du i risikosonen. Er ratioen over 0,85, er du i høyrisikosonen. For menn er denne ratioen hhv. 0,9 og 1,0, da menn fra naturens side er smalere over hoftene enn oss kvinner.

En nyttig guide til hofte-livvidde-ratio finner du hos de australske helsemyndighetene, som også tar høyde for etniske forskjeller. Se her.





LES OGSÅ: Derfor må muffinmagen bort!

LEGG OM KOSTEN: Fedon Lindberg anbefaler deg å legge om kostholdet - og unngå for mye raske karbohydrater, hvis du sliter med ekstra magefett. Foto: Fedon Lindbergs Klinikk
LEGG OM KOSTEN: Fedon Lindberg anbefaler deg å legge om kostholdet - og unngå for mye raske karbohydrater, hvis du sliter med ekstra magefett. Foto: Fedon Lindbergs Klinikk Vis mer

Mye karbohydrater er hovedårsak

Er du en av dem som sliter med magefett uten helt å skjønne hvor det kommer fra og hvordan du blir kvitt det?

Magefettet kommer lett snikende om du har et kosthold med mange tomme, raffinerte og raske karbohydrater. Karbohydrater er ren energi for kroppen, men inneholder lite næringsstoffer. Når vi spiser slike karbohydrater, omdannes de til glukose, noe som gjør at blodsukkernivået stiger. For å kontrollere blodsukkernivået skilles det ut insulin i blodet.

- Om vi ikke forbrenner all energien vi får i oss via karbohydratene vi spiser, vil mesteparten av blodsukkeret lagres som fett – og da særlig rundt magen, forklarer Lindberg.

Men det forøkte insulinnivået karbohydratrik mat skaper i kroppen har enda en kjedelig bivirkning. Insulinet påvirker nemlig også nivået av LPL (lipoprotein lipase), som er en slags «døråpner» for fettcellene, og gjør at fettcellene lagrer det overflødige fettet som befinner seg i blodet.





- Det er spesielt kombinasjonen av fett og karbohydratrik mat som er uheldig, for karbohydratene fører til økt insulinnivå, som igjen fører til at kroppen ikke forbrenner fett, men tvert imot lagrer det.

LES OGSÅ: Hvor mye mat trenger du, egentlig?

Legg om kosten og bli mer aktiv

Hvis du vil bli kvitt det helsefarlige magefettet, skal du altså ta en overhaling av kostholdet ditt og se om du spiser for mye karbohydrater - og aller verst: måltider bestående av karbohydrater kombinert med fett.

Som nevnt er karbohydrater kun tom energi kroppen har lite næringsmessig utbytte av. Reduserer du inntaket av pasta, ris, lyst brød, bakevarer og kaker, og ikke minst sukkerholdige produkter som godteri, bør magefettet etterhvert reduseres.

Kombinerer du ditt nye kosthold med mer aktivitet (selv raske gåturer er bedre enn sofasitting), bør du klare å redusere hofte-livvidde-ratioen så du kommer i lavrisiko-gruppen. Sjekk Ina Garthes treningstips for å ta knekken på magefettet her.

- Minst like viktig er det å sørge for å dempe og mestre stress og uro, sove godt og nok, noe som tilsier 7-8 timer for de fleste, og sørge for optimalt vitamin D nivå året rundt. Forskning har vist at alt dette bidrar til å redusere/unngå insulinresistens, sier Lindberg.

LES OGSÅ: Sit-ups fjerner ikke magefett
FEIL FOKUS: Ikke heng deg opp i vekta - du bør bekymre deg mer for kroppsfasongen! Foto: Getty Images/iStockphoto
FEIL FOKUS: Ikke heng deg opp i vekta - du bør bekymre deg mer for kroppsfasongen! Foto: Getty Images/iStockphoto Vis mer
undefined
Til forsiden