EGENMELDING: Er du sliten, har angst eller er deppa, men lurer på når det egentlig er «innafor» å bruke egenmeldinga? FOTO: NTB Scanpix
EGENMELDING: Er du sliten, har angst eller er deppa, men lurer på når det egentlig er «innafor» å bruke egenmeldinga? FOTO: NTB Scanpix
Egenmelding:

Når er det egentlig greit å være hjemme fra jobb?

- Det brutale i dette er at det bare er en selv som vet når en bør ta ut en egenmelding, sier ekspert.

Er du helt utslitt, men føler du mangler feberen for å kunne ta ut en egenmelding? Eller går du og frykter for at du snart møter veggen på grunn av stress? Det kan være vanskelig å vite når det er ok å ta ut en egenmelding, og mens noen helst ikke rører den med mindre termostatet viser faretruende høye tall, er det nok andre som kanskje tar litt for lett på det.

- Det å være syk kommer i mange innpakninger, påpeker organisasjonspsykolog Karen Kollien Nygaard.

- Men når det er det greit å bli hjemme, uten hosten eller feberfantasier?

- Det er det brutale i dette – at det er det bare en selv som vet, sier Kollien Nygaard og legger til:

- Det som dessverre kan skje er at vi ikke kjenner etter, så blir vi usikre, vi kjenner vi ikke er helt i form, er i dårlig humør og så blir vi fysisk syke – i verste fall utbrent. Vi gjør kanskje feil på jobb, skader oss eller skjeller ut en kollega.

LES OGSÅ: Er du konstant trøtt og sliten? Dette kan være årsaken.

Ikke alltid at sofaen er den beste medisinen

Sier man ikke stopp og tar en liten pust i bakken tidlig nok, kan man altså kanskje risikere å få et mye lengre sykefravær.

- Men så er det den andre siden. Noen ganger kan du være litt rufsete, psykisk eller fysisk, og så er en tur på jobben det som skal til for at du kvikner til, påpeker Kollien Nygaard.

For det er ikke alltid at det å pakke seg inn i dynen og ligge der uten kontakt med omverdenen hele dagen er det som er det beste for helsa. Mestringsfravær er betegnelsen på en slags mestringsstrategi der vi flykter unna faren for sykdom. Altså har du fravær fordi du er redd for å bli syk. Med andre ord en mestringsstrategi som ikke nødvendigvis er så god.

- Vi vet jo at om vi er helt kjørt, så har vi en hang etter å fokusere på det negative. Når kroppen er i stressmodus, så er den årvåken og ekstra opptatt av å beskytte oss. Det kan gjøre at vi blir enda mer usikre og redde.

Blir du hjemme hver gang ting er vanskelig vil du heller aldri kjenne på mestringsfølelsen ved å klare å gjennomføre en litt tung dag. Den følelsen kan være motiverende, og stoppe deg fra å komme inn i en litt ond spiral. Det hele er selvsagt svært individuelt, men det gjelder altså å lytte til seg, og se for seg begge scenarioer – jobben og senga.

- Det er jo det som gjør temaet komplisert. Du må bli kjent med hva du tåler og ikke tåler. Det er en utfordring for helsepersonell også at det er jo tross alt du som sitter med kompasset, så du må kjenne etter, sier Kollien Nygaard.

LES OGSÅ: Jobb er et vanlig krangletema for par. Lar du jobben gå utover familielivet og forholdet

Viktig å ikke presse seg for lenge

Ulla-Britt Lilleaas ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO har blant annet forsket på forskjellene i sykefravær mellom kvinner og menn. Hun er opptatt av at man ikke skal vente for lenge med å oppsøke lege eller ta seg en pause, samtidig som det er viktig å huske på at det ikke alltid er det å bli hjemme som er mest gunstig for helsa.

- Jeg synes for eksempel at om man føler seg dårlig, og har gjort det lenge, så kan det være lurt å ta en fridag for å hente seg inn, sier hun.

Mens mange mener egenmeldingen brukes for flittig, og at spesielt kvinner har for lett for å sykemelde seg, mener Lilleaas det ofte kan være omvendt.

- I dag er for eksempel muskel- og skjelettlidelser vanligste grunnen til sykemelding, og det er en type lidelse som kan komme av at du kjører deg for hardt, påpeker Lilleaas.

- Jeg mener jo at man skal ikke gå for lenge. Det antydes at kvinner bør følge menns sykemeldingspraksis, men det er jeg ikke enig i. Vi ser jo at mange menn kommer til legen for sent.

Hun påpeker imidlertid at det nok er store forskjeller på hvor høy terskel det er for å bruke egenmeldingen – både individuelle, geografiske og mellom i bedrifter. Noen steder er det kultur for å bruke egenmeldingen bare etter en fuktig kveld på byen. Andre steder jobber man kanskje heller til man stuper.

LES OGSÅ: Monica hadde tre jobber - ble utbrent og utviklet ME

Sosiale problemer gir ikke rett på egenmelding

Det er altså ikke så lett å vite når det er «greit» å ta ut en egenmelding, men i Helsedirektoratets sykemeldersveileder står det at Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade.

- I prinsippet så er vilkårene for å bruke egenmeldingen de samme som ved sykemeldingen. Du skal ha sykdom, nedsatt funksjon og nedsatt arbeidsfunksjon, sier fastlege Kjartan Olaffson ved Legegruppa i Sunnfjord Medisinske senter i Florø.

Du kan være syk uten å ha nedsatt arbeidsfunksjon - en kontormedarbeider med gipset fot kan kanskje gå på jobb, mens en bussjåfør ikke kan. Og det er situasjoner der du kan ha nedsatt arbeidsfunksjon som ikke skyldes sykdom, som for eksempel ved bakrus, som altså ikke er en gyldig grunn for syke- eller egenmelding.

I veilederen står det også at arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer og lignende, gir ikke rett til sykepenger.

Sorg, stress eller lite søvn vil med andre ord i utgangspunktet ikke gi deg rett på sykepenger, og skal dermed heller ikke være grunn til egenmelding. Men det er samtidig slik at slike sosiale problemer kan gi sterke symptomer som igjen kan vurderes av legen som sykemeldingsgrunn. Dette er altså noe fastlegen må gjøre en vurdering på i hvert tilfelle, og det samme gjelder da om du skal ta ut en egenmelding.

- Da må personen utøve samme skjønn som vi må utøve når vi skal gi sykemelding, sier Olafsson.

Hvorvidt du bør være borte fra jobb i en vanskelig periode vil imidlertid selvsagt variere.

- Egenmeldingen gir deg mulighet til å ta ut fravær selv. Denne fleksibiliteten gir rom for å avlaste før problemet blir for stort og på den måten kan du kanskje unngå lengre fravær senere, sier Olafsson.

- En viktig rolle fastlegen din har er å hjelpe til med å finne de beste løsningene, og ofte er det at du, i hvert fall delvis, blir på jobb, mens ved noen tilfeller er det riktig å bli hjemme. Ved angst kan det for eksempel være bedre å eksponere seg og bli i det som oppleves vanskelig, selv om det kanskje er fristende å bli hjemme, sier Olafsson.

LES OGSÅ: Psykisk sykdom er den vanligste grunnen til at vi går til legen

Til forsiden