IBS

- Når jeg kom hjem, lå jeg rett ut resten av dagen

Silje elsket jobben som lærer, men de voldsomme smertene i magen var umulige å kombinere med å stå foran en klasse.

GA OPP DRØMMEJOBBEN: På det verste kunne Silje stå foran i klasserommet og glemme helt vanlige begreper. FOTO: Privat
GA OPP DRØMMEJOBBEN: På det verste kunne Silje stå foran i klasserommet og glemme helt vanlige begreper. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Det anslås at minst 500 000 nordmenn sliter med en form for IBS (irritabel tarmsyndrom) og for noen kan sykdommen gjøre det vanskelig å være i jobb.

Tobarnsmor Silje Puntervoll (38) hadde landet drømmejobben som lærer, men måtte til slutt gi slipp på yrket på grunn av sykdommen.

– Jeg elsket å være lærer. Jeg fikk bruke min kreative side og hjelpe unger, og så trivdes jeg så godt sammen med kollegaene mine. Jeg jobbet på en liten skole hvor man hadde tid til hver enkelt elev og virkelig følte at man utgjorde en forskjell.

– Det var uten tvil de fantastiske elevene som dro meg til jobb på dårlige dager og som gjorde at jeg presset meg ekstra for å klare å stå i jobben, til tross for smerter, forteller hun.

Sultet seg for å unngå dobesøk

IBS kan ifølge Helsenorge gi plager som magesmerter, forstoppelse, oppblåsthet og diaré. Årsaken til sykdommen er ukjent, men mange opplever at symptomene blir verre ved stress. Graden av symptomer varierer fra person til person, fra akseptabel til vanskelig.

For Silje kom de første symptomene på IBS da hun gikk på videregående. Det startet med at hun ikke klarte å holde på mat og drikke, og hun følte seg mye oppblåst i magen og uvel.

For å slippe lange dobesøk i løpet av skoledagen begynte hun å sulte seg, med det resultat at hun var mye trøtt og svimmel. I tillegg slet hun med konsentrasjonen i timene.

– Når gutter fiser ler alle, men når jenter gjør det er de ekle og får et helt annet blikk enn guttene. Jeg syntes det var utrolig flaut å ha problemer med mage og tarm, så i starten snakket jeg ikke med noen om hvor ille det var, forteller hun.

IRRITABEL TARMSYNDROM: Sykdommen varierer fra person til person, og for enkelte er symptomene så smertefulle at de ikke klarer å være i vanlig arbeid. FOTO: NTB Scanpix
IRRITABEL TARMSYNDROM: Sykdommen varierer fra person til person, og for enkelte er symptomene så smertefulle at de ikke klarer å være i vanlig arbeid. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Glemte vanlige begreper

I de verste periodene har Silje vært innlagt på sykehus med magesmerter så sterke at hun ikke klarer å sitte oppreist. Til tross for dette, klarte hun å fullføre både videregående og lærerskolen, og etter endt utdanning fikk hun jobb med en gang.

– Men det var noen skikkelig tøffe år. Jeg brukte opp alle egenmeldingsdagene og måtte flere ganger ta fri uten lønn, fordi jeg var lenket til do eller lå i fosterstilling med store smerter.

– På det verste prøvde jeg å late som ingenting, jeg satte på et smil og presset meg gjennom dagen. Men jeg følte at hele hjernen og innholdet bare forsvant, mens smertene bare økte og økte utover dagen. Jeg hovnet ofte opp i hele kroppen og slet med å stå oppreist, forteller hun.

Silje fortsatte å sulte seg og hadde lagt seg til en rutine hvor hun ikke spiste før hun kom hjem etter jobb. Dette, i kombinasjon med sterke smerter, påvirket konsentrasjon og hukommelse.

For å komme seg gjennom arbeidsdagen var hun derfor avhengig av å skrive lange huskelister over alt hun skulle gjøre.

– Jeg glemte masse og kunne gå fra rom til rom uten å huske hva jeg skulle. Jeg måtte skrive ned hver minste ting på små gule lapper og feste på dem på hånden. Noen ganger kunne jeg stå foran klassen og glemme helt vanlige begreper. Da jeg kom hjem fra jobb, sovnet jeg. Ofte måtte jeg også stoppe og ta en pause i bilen på vei til og fra jobb, da synet ble helt tåkete. Svimmelhet gjorde at det ikke var forsvarlig å kjøre.

Betalt store summer for å bli frisk

Ifølge Helsenorge kan stressmestring, riktig kosthold og noen legemidler bidra til å reduserer symptomene.

Silje forteller at hun har prøvd alt mellom himmel og jord for å bli frisk fra IBS, det har blant annet vært ulike dietter, rensekurer, steroidekur, helsekost og oljer. Hun har også testet en lang rekke behandlinger, alt fra de mer alternative som healing og fotsoneterapi, til fysioterapi og manuellterapi.

Totalt har hun brukt mer enn 150 000 kroner på å bli frisk, men til ingen nytte.

– Jeg har prøvd en rekke medisiner som dessverre ikke har hjulpet, men som har gitt enda større magesmerter, lenket meg til toalettet, gitt meg intens hodeverk, gjort meg svimmel og ufattelig kvalm. Den siste jeg prøvde gjorde meg sengeliggende i flere dager, slik at mannen min måtte ta fri fra jobb for å hjelpe meg.

– Jeg har vært hos flere spesialister og konklusjonen er at jeg er blant den ene prosenten de ikke klarer å hjelpe. Det eneste alle sier, er at jeg må finne en måte å klare å leve med det på, sier hun.

Satt langt inne

Fordi hun elsket jobben sin og ikke ønsket å havne utenfor arbeidslivet, har Silje alltid presset kroppen sin til det ytterste. I starten var hun periodevis sykemeldt, etter hvert gikk hun over til å jobbe redusert.

Hun ble imidlertid bare dårligere og dårligere.

– Jeg tynte meg gjennom arbeidsdagen og da jeg kom hjem lå jeg rett ut helt til jeg skulle gå på jobb igjen. Jeg klarte ikke ta meg av ungene mine, og måtte kutte ut alt av besøk og samvær med familie og venner. Det hadde jeg ikke noe overskudd til, forteller hun.

– Til slutt fikk jeg plass på et smertelindringskurs via Stavanger universitetssykehus. Der klarte jeg å jobbe meg frem til å akseptere at jeg var så syk at jeg trengte å stoppe opp og ta vare på meg selv før jeg havnet i graven. Det er noe av det tøffeste jeg har gjort i hele mitt liv, men det var uten tvil det rette valget.

– Men det satt utrolig langt inne å ikke få til å jobbe, samt å være en belastning for arbeidsplassen min. Jeg nektet å akseptere hvor syk jeg var og lette etter en løsning. Jeg var sikker på at jeg skulle klare å bli frisk om jeg bare fant den ene kuren, medisinen, dietten, spesialisten eller alternative opplegget som ville snu alt.

Burde tilrettelegges bedre

I dag er Silje ufør. Hun sliter fortsatt med store plager på grunn av sykdommen, men klarer å jobbe litt med salg av hudpleieprodukter via nettet.

Hun synes tilretteleggingen i yrkeslivet for mennesker med IBS er elendig og at det burde legges opp til mer jobbing hjemmefra.

– Man må bare tenke litt utenfor boksen rett og slett. Tenk for eksempel hvor mye det hadde lettet en lærerhverdag om noen andre tok hele lesingen og rettingen av digitale stiler og innleveringer, og ikke minst om noen laget ferdig undervisningsopplegg for dem. De som er friske ville få mer tid til det de liker best med jobben, og vi syke ville få en sjanse til å kunne bidra i samfunnet.

– Tilrettelegging er mulig om man ønsker og ser mulighetene, sier hun.

Mange må slutte eller finne ny jobb

Mads Johansson er generalsekretær i Mage-tarmforbundet. Han forteller at de i løpet av høsten skal gjennomføre en spørreundersøkelse hvor de blant annet ønsker å få svar på hvordan jobbfraværet er blant mennesker med IBS i Norge og hvor mange som er uføre.

– Ut ifra kjennskap og historier fra våre medlemmer, kan jeg si at det sannsynligvis er svært vanlig at personer med IBS må slutte eller finne seg en annen jobb, eller gå ned i stillingsprosent, sier han.

Forholdene på arbeidsplassen kan også være utfordrende for mange med IBS og i verste fall bidra til sykefravær.

I 2019 gjorde Mage-tarmforbundet en undersøkelse blant sine medlemmer om hvordan de opplevde toalettene på arbeidsplassen sin.

59 prosent av de som svarte opplevde at toalettene i liten eller svært liten grad har en diskret plassering, og 73 prosent fortalte at toalettene i liten eller svært liten grad er lydisolerte.

– Godt over halvparten oppgir at dette er et stressmoment i arbeidsdagen, og omtrent en av fem svarer at de noen ganger tar en egenmeldingsdag på grunn av dårlig plassering og lydisolasjon av toalettene, sier Johansson.

Møter mange fordommer

Dersom en arbeidstakere har fått reduserte arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, skal arbeidsgiver ifølge arbeidsmiljøloven, så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid.

Tilrettelegging som kan være aktuelt for personer med IBS er fleksibel arbeidstid, hjemmekontor, redusert arbeidstid, hyppigere pauser, hvilebenk eller seng, stillerom, trening og behandling i arbeidstiden, endre arbeidsoppgaver, variere arbeidsoppgaver, eget toalett, tilrettelegge den fysiske arbeidssituasjonen eller mulighet for å variere arbeidet med dagsform.

Hvor godt tilretteleggingen fungerer, avhenger ifølge Johansson av hvilke tiltak arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om.

– Mange ønsker å bruke arbeidsevnen sin, men uten mulighet for hjemmekontor og fleksibel arbeidshverdag kan det være vanskelig for mange. Min oppfatning er at svært mange med IBS står ufrivillig utenfor arbeidslivet på grunn av for dårlig tilrettelegging.

– Personer med IBS møter nok også mange fordommer i arbeidslivet, ettersom man ikke ser syk ut og formen kan varierer fra dag til dag. I tillegg tror jeg mange kvier seg for å ta opp sine problemer med sin arbeidsgiver, noe som vanskeliggjør tilrettelegging.

Fleksibel hel- eller deltidsstilling hvor man kan styre arbeidshverdagen selv med mulighet for hjemmekontor, er en god løsning for mange. Men ifølge Johansson finnes det ikke nok slike stillinger.

– Jeg håper flere arbeidsgivere ser på hjemmekontor og fleksibel arbeidstid som et godt tilretteleggingstiltak. Koronapandemien har lært oss at hjemmekontor fungerer fint i veldig mange yrker. Personer med IBS kan være en stor ressurs for arbeidsgiver, som tross sine plager ofte har stor vilje og evne til å utrette mye, sier han.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer