STRESS: Litt stress er ikke farlig, men det er viktig med pauser. FOTO: NTB Scanpix
STRESS: Litt stress er ikke farlig, men det er viktig med pauser. FOTO: NTB Scanpix
Stress:

- Når stresshormonene går opp, påvirker de over 300 ulike steder i kroppen

Dette skjer med kroppen når du er stresset over lengre tid.

Stresser du mye? Det finnes både farlig og sunt stress. Felles er at stress påvirker en rekke funksjoner i kroppen.

- Når stresshormonene går opp påvirker de over 300 ulike steder i kroppen, slik at organene forandrer sin virkemåte, forteller professor i psykiatri og stressforsker ved NTNU, Are Holen.

Stress gir imildertid ikke ikke bare negative forandringer. Effektene av passe mengde stress kan være gode og holder oss skjerpet.

- Stress blir bare farlig om det er høyt over lang tid. Da snakker jeg ikke dager og uker, men heller om måneder og år, sier han.

Unntaket er ekstremstress ved for eksempel katastrofer, krig, og overgrep, der stressnivået kan bli svært høyt.

LES OGSÅ: - Utroskap kan oppleves som et alvorlige traume - omtrent på samme måte som å bli offer for en voldshandling

Sunt med litt stress

Når vi stresser er det spesielt tre hormoner som er viktige; kortisol, adrenalin og noradrenalin. Alle gir oss energi på kort sikt og gjør at vi klarer å konsentrere oss om situasjonen vi er i. Vi lærer mer når vi er litt stressa og eksemplene på de som har fått ekstra styrke i stressende situasjoner er mange. Denne effekten avtar etterhvert.

Kortisolnivået kan derimot være høyt i lang tid om du stresser mye, og det er det som kan gjøre stresset farlig, ifølge Holen.

- Det er særlig hjerte og karsystemet som påvirkes. Blodtrykket går opp og det kan også bli begynnelsen på en ond sirkel som kan ende i hjertekrampe, hjerteinfarkt eller slag, forklarer Holen.

LES OGSÅ: Derfor er noen mandager ekstra tunge

Gjør endringer i hjernen, huden og immunsystemet

Også immunssystemet påvirkes når kortisolnivået er langvarig høyt, og vi kan lettere bli utsatt for infeksjoner og alvorlige sykdommer.

- Kroppen vår danner hele tiden nye celler – noen dannes fort, andre sakte. Noen ganger produseres celler som ikke er helt som de skal og noen av dem kan være kreftceller. Når immunforsvaret er svakt kan de lettere få fotfeste og danne en svulst, sier Holen.

I tillegg har langvarig stress noen mindre farlige, men gjerne klart uønskede effekter, som at muskulaturen blir svakere.

- Du kan lettere få utslett. Dyrestudier har dessuten vist at huden blir tynnere, mindre robust for skader og den kan få rynker, forklarer Holen.

I hjernen endres strukturer som hippocampus - stedet for blant annet kortidshukommelsen. Studenter som leser til eksamen vil ofte lære mye, fordi kortvarig, moderat stress er bra for læreevnen. Læring under langvarig, høyt stress er det derimot verre med, ifølge Holen. I tillegg øker varig stress risikoen for å gjøre feil.

LES OGSÅ: Så mye energi bruker hjernen din hver dag

Forskere kobler stress til både astma og tarmsykdom

Nylig viste forskere fra Universitetet i Michigan gjennom undersøkelser på mus at stress så å si kan ta over kontrollen på celler immunssystemet vårt. Forskerne kobler stress til blant annet allergi, astma, irritabel tarmsyndrom og autoimmune sykdommer som lupus, skriver Daily Mail. Det er peptidet CRH, eller kortikoliberin, som er viktig for blant annet utskillelsen av kortisol, som får skylden.

Bo Netterstrøm er overlege og leder av Arbejdsmedicinsk Klinik på Hillerød Sykehus i Danmark, og har skrevet flere bøker om stress. Han påpeker at det ikke er slik at stress alene vil gjøre oss syke, men at risikoen for sykdom øker ytterligere etter langvarig stress. Om du er i faresonen for å få en sykdom, som diabetes vil risikoen øke om du er utsatt for farlig stress over tid.

- Det er spesielt om du er hjertesyk fra før, at stresset kan gjøre at risikoen for for eksempel hjerteinfarkt øker. Om du har tendenser til depresjon, så kan risikoen for depresjon øke, sier han.

LES OGSÅ: Mye sykdom kan skyldes tidligere traumer

Farlig når vi aldri får pauser

I likhet med Holen påpeker han at litt stress bare er bra, og at vi dessuten stort sett er litt stresset. Stresset er en naturlig reaksjon på det som skjer rundt oss – det være seg at vekkerklokken ringer eller at vi er under høyt arbeidspress over lang tid.

- Langvarig stress kan gi symptomer der du føler deg syk, og du blant annet kan se at du får sier han. Andre tidlige symptomer på stress er anspenthet, irritabilitet og ulyst. Noen opplever magesmerter, trykk i brystet og svimmelhet, samt konsentrasjonsvansker.

- Fysiologisk har stresset påvirkning på både immunsystemet og stoffskiftesystemet, og om vi ikke får anledning til komme oss igjen etter stress, da kan det bli farlig.

LES OGSÅ: Slik kan du trene bort stresset

Del inn døgnet i tre

Holen er opptatt av å få frem at alt stress ikke er farlig – heller tvert imot. Uten stress blir vi dorske, lærer mindre og kroppen kan bli daff. Det er den gode vekslingen mellom stress og avslapping, mellom pliktaktivitet og lystaktivitet, som vi bør etterstrebe, heller enn en helt stressfri hverdag, mener han.

- Når man kommer inn i et høyt stressnivå har man en tendens til å holde på og holde på. Derfor er det lurt å legge inn noen pauser når man står på, påpeker han.

- Døgnet kan deles inn i tre deler der en tredjedel består av søvn og hvile, en tredjedel av tid der du er arbeidsfokusert, mens en tredjedel arbeid bør bestå av lystebetonte aktiviteter og rekreasjon.

LES OGSÅ: 3 pusteøvelser du bør kunne

Til forsiden