NEGATIVE TANKER: Tenker du deg selv ned, kan du ende med å ødelegge mye for deg selv. Foto: Shutterstock / TristanBM
NEGATIVE TANKER: Tenker du deg selv ned, kan du ende med å ødelegge mye for deg selv. Foto: Shutterstock / TristanBM
Selvbedrag

Negative tanker ødelegger mer enn du tror

Har du også en negativ stemme i hodet som kritiserer alt du gjør?

Nattetankene kan jo ta helt overhånd. De kjører rundt i mørket og driver ondskapsfullt karakterdrap på deg selv. I den kvalmende rekken av negative tanker er du plutselig lys våken. Erkjennelsen kjennes som is som renner sakte nedover hodet; nå finner de snart ut at du ikke er så flink som det kan se ut som. De andre har høyere utdannelse enn deg, er kanskje yngre og har lag på lag med mastergrad og ekstrakurs. Du er liksom litt halvveis, en middelhavsfarer som er kommet ufortjent langt. Du har vært på rett tid til rett sted. Intet annet.

Mentaltrener og KK-coach Christine Otterstad sier at hun treffer veldig mange, og særlig jenter, som tror at alle andre som regel er bedre enn dem.   

– Jeg kjenner litt på det selv innimellom. Jeg tror at det er en jantestemme som er medfødt hos oss. Og at jo høyere opp, desto sterkere er den følelsen. De mest suksessrike kan ha skikkelig angst for å bli avslørt som udugelige, sier hun.

​LES OGSÅ: Bli kvitt negative tanker 

Men hva er dette for noe – og hvorfor i all verden er vi så slemme mot oss selv? Psykologspesialist Jonas Sharma-Bakkevig ved Norsk Institutt for ISTDP mener det er viktig å skille mellom realistisk selvtvil og destruktiv selvtvil.  

– Realistisk selvtvil handler om at du tviler på noe du sannsynligvis ikke får til. Dette kan være å bli verdensmester i svømming eller få absolutt gehør, noe som kan være urealistisk og derfor sunt å tvile på, ettersom det sparer oss for gjentatte skuffelser. Destruktiv selvtvil ville vært om du har lyst til å bli så god som mulig til å svømme, men slutter å trene fordi du ikke kan bli verdensmester. Da er det noe annet som er kommet inn. I slike tilfeller er det en indre instans, som vi kaller superego, som behandler oss dårligere enn vi fortjener eller ønsker, sier Sharma-Bakkevig. 

Det er denne stemmen på innsiden som bærer med seg budskap om ikke å være bra nok, ikke fortjene noe, ikke være verdt like mye som andre.

LES OGSÅ: Slik får du bedre selvfølelse

– Dette blir et alvorlig hinder i hverdagen, særlig jo mer kraftig og ondskapsfull denne stemmen blir. Vi har alle denne stemmen i oss, men i forskjellig grad. 

Sharma-Bakkevig mener at hovedspørsmålene er om vi er enige i det vårt superego forteller oss og hvor strengt dette super­egoet er.  

– Noen ganger opplever man imidlertid at det allerede er et skille mellom seg selv og dette superegoet, for eksempel:

«Jeg får disse tankene om at alle er bedre enn meg, men jeg vet det ikke stemmer, så jeg er så lei av disse tankene».

Det første arbeidet blir da aktivt å opponere mot sitt superego. Noen opplever at det blir lettere hvis de vet hvor det kommer fra. Superego kan være et ekko fra fortiden, dine foreldres verste side, som du plutselig bærer med deg. Da kan du oppleve at du for eksempel er like avvisende til dine suksesser som dine foreldre var.

Superego kan også være din skyldfølelse fra fortiden, der for eksempel en av dine foreldre var syk eller deprimert, og du måtte gå stille i dørene for ikke å forstyrre. Når du fikk sterke følelser eller tok plass, fikk du beskjed om at du forstyrret den syke. Så det å ha følelser, ta plass, bli synlig, ble assosiert med skyldfølelse, og hver gang du blir synlig for deg selv eller andre, skrur ditt indre straffesystem seg på, og superego slår ned på deg, forteller Sharma-Bakkevig. 

LES OGSÅ: Slik kan du tenke deg lykkeligere

Psykologen anslår at 98 prosent av befolkningen har et superego, altså samvittigheten, og et destruktivt superego, straffesystemet. Én til to prosent av oss har så kraftige psykopatiske tendenser at de ikke har dette superegoet.  

– Superego gjør seg gjeldende på forskjellige måter, og det er ingen tydelige kjønnsforskjeller. Typisk er menn dyktigere enn kvinner til å handle på tross av sitt superego, det vil si at de kan tvile på seg selv, men likevel gjennomføre. Kvinner vil i noe større grad holde seg tilbake fra å forsøke. 

LES OGSÅ: 6 ting mentalt sterke mennesker er gode på

Sharma-Bakkevig mener at de mildere tilfellene av selvtvil er helt normalt, og at vi i første omgang bør prøve å akseptere at det ikke nødvendigvis sier noe om våre faktiske evner eller kvaliteter. 

– Deretter må man vurdere om det er snakk om en realistisk selvtvil eller en destruktiv selvtvil. Å ha et visst perspektiv på hvor denne tvilen kommer fra, kan være et viktig element i å bryte fusjonen mellom seg selv og selvtvilen. Deretter står man typisk fritt til å trosse selvtvilen, og ved gjentatte forsøk reduseres selvtvilen eller blir mer realistisk. I de alvorligere tilfellene av selvtvil anbefaler vi å oppsøke psykolog, for å arbeide med dette.

Dette kan være nødvendig ettersom den delen på innsiden av deg som jobber mot deg, er sterkere enn den delen som jobber for deg, og da er man ikke sin beste venn og derved sjelden sin beste terapeut.  

LES OGSÅ: Slik lykkes du med å nå målene dine

Bedragerisyndromet

På slutten av 70-tallet fikk denne frykten for å bli avslørt et eget navn: The impostor syndrome, eller bedragerisyndromet. De to amerikanske psykologene Pauline Clance og Suzanne Imes forsket på suksessrike kvinner som, når det kom til stykket, tvilte på sin sine egne prestasjoner. Mange av disse kvinnene forklarte suksessen sin med at de hadde hatt flaks. At det egentlig ikke var deres fortjeneste.

– Først og fremst bli bevisst når stemmen kommer – for den kommer jo. Da skal du bevisst tenke det motsatte. Vær uenig med deg selv.

– Først og fremst bli bevisst når stemmen kommer – for den kommer jo. Da skal du bevisst tenke det motsatte. Vær uenig med deg selv, sier Christine Otterstad. Hun er opptatt av at slike tanker lett kan forsure og ødelegge livet, og at du må bestemme deg for å gjøre noe med det.

– Det er mental trening. Du skal rett og slett trene på noe du vanligvis ikke gjør, sier Otterstad. Hun mener at man godt kan forsøke å tenke bakover, og prøve å finne årsaken til hvorfor man tror at man ikke får til ting.  

– Å finne en knagg å henge det på kan gjøre det lettere å bryte mønstre. Men når du har funnet årsaken, bør du bevege deg videre. Det er her og nå livet skjer – og her og nå du prøver å bli den du ønsker å være. Det er så mange knagger bakover at man kan gå seg vill. Man må ikke tenke seg i hjel på fortiden, men det kommer selvfølgelig an på alvorlighetsgraden av problemene. Husk ellers at de stygge tankene utløser en følelse. Og den kan ikke skade deg. Det er ikke sant selv om vi tenker det.  

Denne artikkelen er også publisert i KK nr. 27, 2016.

Til forsiden