I den siste tiden har det ikke skortet på kvinnefiendtlige utsagn i det offentlige rom. Kommentarer og vitser i Mannegruppa Ottar på Facebook skapte store reaksjoner blant både kvinner og menn, og la oss ikke overse selveste Donald Trump, som utvilsomt har vekket reaksjoner med sine uttalelser. 

Den største skandalen kom nå like før den andre presidentdebatten, med en avslørende video der presidentkandidaten skryter av hvordan hans maktposisjon har gitt ham mulighet til å forsyne seg selv i møte med kvinner. Og i et forsøk på å unnskylde seg endte han med å avfeie det hele som «vanlig herregarderobe-prat».

LES OGSÅ: Menn trakasserer fordi de tror de slipper unna med det

Men er denne typen innstilling mot kvinner virkelig så utbredt at det er slik det snakkes i alle herregarderober?

– Det enkle svaret på det er nei, menn snakker ikke om kvinner slik i herregarderoben. Dette er ikke et uttrykk for en mannskultur der alle menn snakker nedsettende om kvinner, sier Mons Bendixen førsteamanuensis i sosialpsykologi ved NTNU, til KK.no.

LES OGSÅ: Emma opplevde at private nakenbilder ble stjålet og spredd på pornosider

Kan ikke bare skylde på oppvekst

Han har blant annet forsket på fysisk og ikke-fysisk seksuell trakassering og mener dette er en grenseoverskridende oppførsel som de fleste synes er helt uakseptabelt. Og selv om vi har sett mer av det i det siste tror han slett ikke at kvinnefiendtlighet er en økende trend.

– Det handler nok om at folk er mer eksponert enn før, blant annet i sosiale medier. Det kan selvsagt være at du finner mer av den holdningen i enkelte grupperinger i samfunnet, men de fleste menn har likevel ikke en slik innstilling, påpeker han.

Det er en stereotypisk oppfatning at et problematisk forhold til mor i oppveksten kan gjøre menn kvinnefiendtlige, men Bendixen har lite tro på at dette er den viktigste faktoren og ser ikke at det er god forskningsmessig støtte for den. Det er åpenbart flere grunner til at noen menn blir kvinnefiendtlige. 

– Man lærer jo mye fra familien selvsagt, men det er jo flere i familien enn bare mor. Og det kan jo være flere grunner til hvorfor man får dette synet. Noe er kanskje tillært og opplevd, men det kan jo også være genetiske komponenter som gjør at man er mer tilbøyelig til å tenke på en viss måte, forklarer han.

LES OGSÅ: Her er alt du trenger å vite om Trump-barna

Ikke et bilde på den generelle holdningen til menn

Ingvil Hellstrand, daglig leder ved Nettverk for kjønnsforskning og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, tror det er viktig at vi stiller spørsmål ved hva det er som står på spill når offentligheten preges av slike utsagn.

Dette reflekterer tross alt holdninger som vi, i likestillingens navn, burde være kvitt nå i 2016. 

– På samme måte som det er problematisk at kvinnefiendtlige utsagn generaliserer kvinner på en stereotypisk og diskriminerende måte, er det problematisk å anta at kvinnefiendtlighet er noe «alle» menn driver med på generell basis, sier hun til KK.no. 

Dette er fordi det dyrker en ensidig og snever forståelse av både kjønn og identitet. 

– Trump klarer altså både å snakke generelt nedsettende om kvinner som gruppe, og å redusere alle menn til kvinnefiendtlige trenings-kompiser. Ser vi positivt på det, er det nok mange menn som også reagerer på å bli satt i bås her, påpeker hun.

LES OGSÅ: Det startet med diamanter og endte med kvelertak

Handler mye om makt og posisjonering

Når det er sagt så er kvinnefiendtlighet eller kvinneforakt et problem i offentlige debatter, og i sosiale medier. Kvinner opplever å bli møtt med argumenter som handler om deres kjønn, evner eller utseende, i stedet for at de blir imøtegått for sine meninger. 

– Stereotypiske forestillinger om kvinner, både når det gjelder intellektuelle evner, kropp, utseende og evnen til å legge fram et saklig argument, bidrar til at kvinnefiendtlige klisjeer fortsatt har grobunn i det offentlige rom. Det er viktig å stå opp for en saklig debattkultur, hvor uenighet kan uttrykkes med respekt, sier Hellstrand.

I tillegg til at dette helt klart handler om dårlig og usaklig debattkultur, tror hun også det handler om tradisjonell kjønnsmakt. Det finnes kulturer med større eller mindre grad av patriarkalsk innstilling, men i det offentlige rom så koker det ned til hersketeknikker. 

LES OGSÅ: Disse mennene blir blottere

Mons Bendixen forklarer at våre forestillinger om kvinner og menn ofte er stereotypiske. Kvinner som gruppe blir karakterisert som snille, vidunderlige og litt svake (weak but wonderful), mens menn anses som «bad but bold», altså dristige, men slemme.

– Hvis man spør folk om hva de mener om kvinner generelt, så finner man først at kvinner generelt sett er bedre likt – som igjen har noe med maktposisjon å gjøre. Fordi de kan misbruke sin makt blir grupper med makt generelt sett mindre godt likt, sier han. 

Selv om dette handler om konkurranse om posisjon og status er det ikke først og fremst en konkurranse mellom kjønnene. 

– Det er en intern konkurranse som foregår mellom menn som gir utslag i kommentarer og røff språkbruk, men det er oftere at menn sier negative ting om og til hverandre. De gjør det i mindre grad om eller til kvinner, legger han til.

Konkurranse foregår også mellom kvinner, men da skjer det oftere skjult i form av baksnakking eller på andre mindre konfronterende måter. Men når kvinner da konkurrerer med menn om de samme posisjonene, så vil mange menn konkurrere med kvinner på samme måte som de konkurrerer med menn.

– Da kan du få en form for fiendtlighet mot kvinner, og at de stiller tvil om kvinners kompetanse og beskylder dem for å ha jukset ved å bruke kvinnelist eller andre midler, forklarer Bendixen.