ARV: Risikoen for alle psyksike lidelser går igjen i ett personlighetstrekk. FOTO: NTB Scanpix
ARV: Risikoen for alle psyksike lidelser går igjen i ett personlighetstrekk. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Psykiske lidelser:

Nesten all psykisk sykdom har ett personlighetstrekk til felles

- Du arver ikke dine foreldres psykiske lidelse, men en tilbøyelighet for all psykisk sykdom

Det forskes mye på psykisk helse og arv, og vi har i dag en del kunnskap om at det finnes en genetisk sårbarhet for utviklingen av flere psykiske lidelser. Bipolar lidelse og schizofreni er blant lidelsene man mener har en høy arvelighet, mens ved andre psykiske lidelser har man ikke funnet en like tydelig arvelig faktor.

Nå har norske forskere funnet at ett enkelt personlighetstrekk – som til en viss grad er medfødt – gjør oss disponert for alle former for psykisk sykdom. Det betyr at med en høy grad av dette personlighetstrekket øker risikoen for all psykisk sykdom.

- Vi har sett at psykiske lidelser går sammen under ett personlighetstrekk. Har du en psykisk lidelse så har du større risiko for å få flere, forteller Eivind Ystrøm, professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Personlighetstrekket han snakker om er nevrotisme, som kjennetegnes av mye negative tanker og følelser, svingninger i humør og mye frykt.

Vi har alle en grad av nevrotisme, men de som skårer høyt på dette trekket har altså en økt risiko for psykiske lidelser.

- Alle har det, og man skal ha det. Dette trekket holder oss borte fra farer, så vi skal ikke ha for lite av det heller. Men å ha for mye av det er ikke bra – vi skal være sånn passe redde, påpeker Ystrøm.

- Det man har sett tidligere er at de som skårer høyt på nevrotisme også kan ty til dårlige mestringsstrategier. De kan ty til rusmidler, de kan vike unna og ikke løse problemene og de kan reagere med sinne.

Ystrøm og kollegene hans har brukt data fra Tvillingregisteret hos Folkehelseinstituttet for å se hvordan personlighet, gener og miljø henger sammen med 11 psykiske lidelser. Tvillingstudier kan nemlig fortelle mye om hvordan gener og miljø virker på oss.

LES OGSÅ: Så viktig er arv for risikoen for overvekt og fedme

50 prosent genetikk

Personligheten vår er i stor grad knyttet til gener, ifølge Ystrøm, men det er ikke slik at gener alene bestemmer om vi får en psykisk sykdom eller ikke.

- Dette er ikke helt medfødt, men omkring 50 prosent er gener og 50 prosent er miljø. Så det er mye rom for tilfeldigheter, og neste skritt da er å finne ut av hva dette miljøet er, påpeker Ystrøm.

Kanskje er det miljøet som har mest å si for hvilken psykisk lidelse du får? Og kanskje må flere miljøfaktorer være på plass for at genene skal kunne gjøre seg gjeldende?

- Denne forskningen sier mye om psykisk sykdom i familier. Du arver ikke dine foreldres psykiske lidelse, men en tilbøyelighet for all psykisk sykdom, sier han.

- Det å ha flere i familien med depresjon kan øke risikoen for alkoholisme. Vi kan ikke ta gentester som viser dette, men for oss psykologer så kan det bli viktig å se på familiehistorie og å måle personlighetstrekk, mener han.

LES OGSÅ: Emilie (25) har bipolar lidelse - jeg har stor tro på en framtid som frisk

SAMMENHENG: Trekket nevrotisme kjennetegnes ved negative tanker, humørsvigninger og frykt. FOTO: NTB Scanpix
SAMMENHENG: Trekket nevrotisme kjennetegnes ved negative tanker, humørsvigninger og frykt. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Tydeliggjør en medfødt sårbarhet

Ingunn Amble er psykiater og fagdirektør ved Modum Bad. Hun påpeker at vi lenge har visst at en grunnleggende medfødt sårbarhet er en viktig risikofaktor for psykiske lidelser, og det er heller ikke noe nytt at risikoen for forskjellige psykiske lidelser kan henge sammen.

- Vi har visst at når du får en psykisk lidelse så har du også større sannsynlighet for å få en annen. For eksempel har vi sett at angst og depresjon kan henge tett sammen, sier hun.

Den norske studien tydeliggjør imidlertid et grunnleggende personlighetstrekk som en viktig risikofaktor, mener hun. Dette kan også være viktig å huske i behandlingsøyemed.

- Det denne forskningen viser er at dette kan være den tydeligste faktoren, men det vil jo likevel være flere, påpeker Amble.

- Man opererer med tall for arvelighet for spesifikke lidelser. Ved angst og depresjon har man ikke sett så stor arvelighet, mens man har sett en høyere grad av arvelighet ved for eksempel bipolar lidelse. Det man ser i denne forskningen er at det er høy grad av arvelighet for risiko for i det hele tatt å utvikle en psykisk lidelse, men ikke spesifikt hvilken. Derimot kan hendelser og traumer i livet være med å avgjøre hvilke psykiske lidelser vi får, fortsetter hun.

LES OGSÅ: De beste rådene mot vinterdepresjon

Sosial kontakt og støtte beskytter mot psykiske lidelser

Hun påpeker også at det i dag er mye forskning på epigenetikk. Kan hendelser og erfaringer i livet «skru på» forskjellige gener? Eller hindre gener som kan gjøre oss sårbare for psykisk sykdom i å «skru seg på» og gjøre seg gjeldende?

- Det kan være at de med høy grad av sårbarhet ikke vil ha den samme risikoen, om de for eksempel erfarer et trygt og bekreftende sosialt miljø.

Ensomhet, traumatiske hendelser – særlig i tidlig alder –, mobbing og så videre er alle miljøfaktorer som kan gi høyere risiko for psykisk sykdom. Sosial kontakt og støtte mener man derimot virker beskyttende.

- Vi har de såkalte «løvetannbarna», som ser ut til å kunne oppleve mye man ville vente kunne gi psykisk belastning, men likevel ser ut til å klare seg bra. Kanskje har de en lav grad av denne medfødte sårbarheten. I tillegg har noen for eksempel stor personlighetsmessig evne til å knytte sosial kontakt, sier Amble.

LES OGSÅ: Denne terapien hjelper bedre mot angst enn vanlig behandling

Tåler mindre stress

Ystrøm mener forskningen også kan være nyttig for alle som kjenner seg igjen i det å reagere sterkt – ha store svingninger i følelsene og mye negative tanker.

- Da vet man at man kanskje ikke tåler for mange stressende situasjoner, og at det er lurt å prøve å leve et liv med mindre stress. Dette er jo ikke alltid noe man kan styre, men man kan tenke på ting som at man ikke skal jobbe for mye, sier han.

LES OGSÅ: Mange tyr til flaska under stress

LES OGSÅ: Psykiske lidelser rammer rundt halvparten av alle mennesker i løpet av livet

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Flere populære saker: