FØFLEKKREFT: Personer med lys hud som ikke blir særlig brun ved soling er særlig utsatt for føflekkreft. Dette bør du være obs på!  Foto: Shutterstock / Albina Glisic
FØFLEKKREFT: Personer med lys hud som ikke blir særlig brun ved soling er særlig utsatt for føflekkreft. Dette bør du være obs på! Foto: Shutterstock / Albina GlisicVis mer

Føflekk

- Norge er i verdenstoppen når det gjelder dødelighet av føflekkreft

... Og noen er mer utsatt enn andre, og de bør være ekstra påpasselige med solvanene sine. Dette må du være obs på!

De fleste av oss har føflekker på kroppen – noe som er helt normalt, men når du plutselig oppdager at det har kommet en ny føflekk, så bør det være like normalt å bli mistenksom. Vi er tross alt et av de landene i verden som har høyest forekomst av føflekkreft, med rundt 2000 nye tilfeller hvert år.

– Norge er også i verdenstoppen når det gjelder dødelighet av føflekkreft, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, til KK.no.  

LES OGSÅ: Mette (44) har hatt føflekkreft fire ganger

De eneste som passerer oss på lista er Australia og New Zealand, som begge er land med mye sol og hvor mange av innbyggerne har lys hud. 

På tross av at føflekkreft er en kreftform vi faktisk vet hvordan vi kan forebygge, er dette likevel en av de kreftformene som øker aller mest i Norge.

– Det er den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25-50 år, men den største økningen finner vi blant de som er 60 år og eldre, forteller hun. 

LES OGSÅ: I 2015 var det 37 nordmenn som fikk diagnosen føflekkreft i øyet

Vær obs på forandringer

De fleste føflekker oppstår fra barnealder og frem til 30-årene, og det er helt normalt. Men det er likevel lurt å følge godt med på dem. Det kan oppstå kreft i både nye og gamle føflekker, uansett hvor på kroppen de måtte befinne seg.

– Det er ikke uvanlig at nye føflekker oppstår. I tillegg er det slik at noen personer får mange føflekker, mens andre får få, sier Lars Andreas Akslen, professor og senterleder for Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO) ved Universitetet i Bergen, til KK.no. 

HUDSJEKK: Det kan oppstå kreft i både nye og gamle føflekker, så du gjør lurt i å følge godt med på dem. Foto: Shutterstock / wavebreakmedia
HUDSJEKK: Det kan oppstå kreft i både nye og gamle føflekker, så du gjør lurt i å følge godt med på dem. Foto: Shutterstock / wavebreakmedia Vis mer

En ny føflekk er i seg selv ikke noe å få panikk over, men det er noen tegn man bør være særlig oppmerksom på.

– En kan mistenke ondartede forandringer dersom føflekkene er svært uregelmessige i form og pigmentering, og dersom de danner sår eller blør. Ved mistanke om at forandringer kan være ondartede, eller ved usikkerhet, må føflekken tas bort og undersøkes av patolog, forteller han. 

Også Ryel påpeker at det er lurt å kjenne kroppen sin såpass godt at du kan legge merke til dersom det skulle oppstå noen forandringer på føflekkene dine. 

– Det er en god vane å se deg i speilet jevnlig, for eksempel når du har dusjet. Ta en titt både foran og bak, helst i litt godt lys. Har du en partner, er det lurt å hjelpe hverandre, spesielt med å sjekke på ryggen, sier hun og legger til:

– Se etter om du har en føflekk som ikke ligner de andre. Et viktig stikkord er endring. Hvis føflekken vokser, er ujevn i kantene og ikke symmetrisk, får mørk farge, eller den klør eller blør, skal du få en lege til å se på den.

Andre risikofaktorer er også store medfødte føflekker, hvis du har over 50 føflekker, eller en føflekk som er større enn fem millimeter og har uregelmessig og ofte diffus avgrensning. Flere tilfeller av føflekkreft i familien gir også økt risiko.

LES OGSÅ: Har du fått en rosa eller hudfarget nupp?

Disse bør være ekstra forsiktige i sola

Ifølge Helsemyndighetene har over 90 prosent av hudkrefttilfellene sammenheng med UV-stråler, som hovedsakelig kommer fra sol og solarium.

– Vår tids besteforeldre har en ganske annerledes soladferd enn hva som var vanlig for noen 10-år siden. Dette ser vi dessverre resultater av på kreftstatistikken. Det positive er at dette er noe vi kan gjøre noe med, sier Ryel. 

LES OGSÅ: Faktor 30 kan bli faktor 7 hvis du bruker for lite krem

EKSPERTEN: Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen Foto: Foto: Agnete Brun
EKSPERTEN: Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen Foto: Foto: Agnete Brun Vis mer

Selv om Norge kanskje ikke er kjent for å ha de varmeste somrene i verden, er vi nordmenn sannelig glade i å sole oss så snart sjansen byr seg – og det er nettopp det som er så skummelt.

– En utfordring her i nord er at vi vil gjerne vil ha mest mulig sol når anledningen endelig byr seg. Korte perioder med intens sol og solbrenthet øker risikoen for føflekkreft. Det handler ikke om at vi må unngå sola helt. Vi kan og bør nyte sol og varme, men vi må få mindre av de mest intense solstrålene, forklarer hun.

Alle bør bruke sunt solvett og høy nok faktor når vi er ute i sola, men ifølge Akslen er det noen av oss som er mer utsatt for føflekkreft, og derfor bør være ekstra påpasselige med solvanene sine.

– Ja, personer med lys hud og dårlig pigmentreaksjon ved soling er særlig utsatt. Noen familier med arvelige genfeil har også økt risiko. For disse er det svært viktig å beskytte seg mot overdreven solbelastning, sier han.

Du bør alltid bruke minimum solfaktor 15 her til lands, men gjerne høyere. Og slapp av, du vil fortsatt kunne bli like brun.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: