FERTILITET: Norske menns sæd er av dårligere kvalitet enn tidligere. FOTO: NTB Scanpix
FERTILITET: Norske menns sæd er av dårligere kvalitet enn tidligere. FOTO: NTB Scanpix
Fertilitet:

Norske menn har dårligere sæd enn før

Sædkvaliteten blant europeiske menn har falt med 50 prosent, og flere har fertilitetsproblemer, ifølge dansk forsker.

Mannens sæd består av flere millioner sædceller, men de siste tiårene er antallet redusert. Akkurat hvorfor vites ikke sikkert, men studier tyder altså på at menns sædkvalitet er langt dårligere enn tidligere.

- Sædkvaliteten har falt, og ser vi tilbake i tid så ser vi at den har falt med 50 prosent, forteller Kristian Almstrup, som er forsker ved Klinikk for vekst og reproduksjon ved Rigshospitalet i København.

Blant annet undersøkte han og kolleger sædkvaliteten hos 6000 danske vernepliktige i 2012. Undersøkelsene viste at kun én av fire danske menn har det forskerne kaller «opptimal sædkvalitet». At sædkvaliteten er lav betyr at det er en lavere forekomst av spermier, eller sædceller.

LES OGSÅ: Så lenge kan sædcellene overleve etter samleie

Mener hormonforsyrrende stoffer er viktigste årsak

I denne studien fant ikke forskerne noe fall i kvaliteten, men det har en rekke andre studier gjort.

- Vi vet ikke den eksakte årsaken til fallet, men vi tenker at hormonforstyrrende stoffer er hovedårsaken, forteller han.

Almstrup har også sett på sammenhengen mellom hormonforstyrrende stoffer og sædkvalitet, og mener det er en klar sammenheng. Det er eksponeringen for hormonforstyrrende stoffer i fosterlivet forskerne er bekymret for.

- Vi mener at eksponering for hormonforstyrrende stoffer mens barnet ligger i mors mage har effekt når de blir voksne, forteller han.

Dette kan være stoffer vi finner i sminke, hudprodukter, tekstiler og emballasje.

- Problemet er at det ikke er ett stoff, og at det nok er en «mixture-effekt». Det skal altså bare en liten dose til fra et stoff, sammen med en liten dose fra et annet stoff til.

LES OGSÅ: Hørt om disse «sex-allergiene»?

Vanskelig å vite hva det har å si for fruktbarheten

Om menns sædkvalitet er halvparten så god som tidligere betyr det at den inneholder om lag halvparten så mange levende spermier.

Dette igjen er dog ikke synonymt med at reproduksjonsevnen blant menn har sunket tilsvarende, men Almstrup påpeker at flere sliter med å få barn i dag, og mener denne nedgangen er en av årsakene.

Trine B. Haugen, som er professor i biomedisin, og leder av forskningsgruppen «Reproduktiv helse hos menn» ved OsloMet, er imidlertid litt mer forsiktig.

- Det er veldig vanskelig å måle fruktbarheten i en befolking. Menn har millioner av spermier, så de har altså litt å gå på. Det kan være at under en slags terskelverdi kan fruktbarheten i befolkningen gå ned, men foreløpig er det vanskelig å si veldig mye om det. For enkeltpersoner gir det ikke mening å snakke om terskelverdi. Fruktbarheten avhenger av både kvinne og mann, sier hun.

Likevel påpeker hun at det er grunn til bekymring.

- Mikroinjeksjonsbehandling (ICSI), der en spermie injiseres direkte i egget, er et tilbud når mannen har dårlig sædkvalitet. Ved denne metoden omgås de naturlige utvalgsmekanismene, og om en mann med lav sædkvalitet blir far – hvilken effekt vil det ha på fruktbarheten for neste generasjon? Det er det for tidlig å si noe om.

LES OGSÅ: Mange venter så lenge med å få barn at de trenger hjelp til å bli gravide

NEDGANG: Menn har færre levende sædceller i dag enn tidligere, viser studier. FOTO: NTB Scanpix
NEDGANG: Menn har færre levende sædceller i dag enn tidligere, viser studier. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Flere årsaker til nedgangen

Haugen påpeker også at det er gjort flere mindre studier som ikke viser noen nedgang i sædkvaliteten, samtidig som mye altså tyder på at det har vært et betydelig fall. Akkurat hva som er årsaken er det også vanskelig å si noe om.

- Det har vært forskjellige perioder der man har pekt på forskjellige syndebukker. På 90-tallet så man på sammenhengen med østrogenhermende stoffer. Det var blant annet ut fra erfaringer med utslipp av plantevernmidler, som hadde hormonforstyrrende effekter, der kjønnsutviklingen hos dyr ble påvirket.

Etter hvert ble hypotesen revidert til å handle om balansen mellom hormoner i fosterlivet.

- Nå ser vi at det skyldes ikke én ting, men er sammensatt. Det er også genetiske faktorer her. Man tror at det er naturlig forekommende genvarianter som gjør at noen vil være mer sårbare for påvirkning, sier Haugen.

Også livsstilen vår spiller inn og det er sett en sammenheng mellom et svært høyt akoholkonsum og dårligere sædkvalitet. Haugen påpeker at man ikke vet om et moderat inntak vil kunne ha noen effekt.

Vi vet også at overvekt kan påvirke fruktbarheten hos kvinner, og på gruppenivå ser man også at overvektige menn har dårligere sædkvalitet enn normalvektige.

LES OGSÅ: Så trygt er det egentlig å «hoppe av i svingen»

Mors livsstil kan være viktig

På starten av 2000-tallet undersøkte Haugen og kolleger i de nordiske landene sædkvaliteten blant menn i Danmark, Finland, Norge og Estland og fant at det sto spesielt dårlig til hos norske og danske menn.

Det er en sannsynlig sammenheng mellom redusert sædkvalitet og testikkelkreft, og man mener det er felles risikofaktorer, som særlig har betydning i fosterlivet. Norge og Danmark ligger også på verdenstoppen hva gjelder forekomsten av testikkelkreft.

- Barn født under krigen hadde lavere risiko for å få testikkelkreft enn før og etter. Vi så på fødselsjournaler fra 1931 til 1955 og fant at at de gravides vekt økte i denne perioden bortsett fra under krigen, da den gikk ned. På befolkningsnivå fant vi en sammenheng mellom de gravides vekt og forekomst av testikkelkreft. Det kan tyde på at forhold i mors liv knyttet til vekt, kan påvirke risikoen, sier Haugen.

LES OGSÅ: Salven som skal stoppe sæd

Til forsiden