PSYKISK HELSE: Tarmene snakker med hjernen, men foreløpig trengs mer forskning på feltet for å nyttegjøre oss av dette. FOTO: NTB Scanpix
PSYKISK HELSE: Tarmene snakker med hjernen, men foreløpig trengs mer forskning på feltet for å nyttegjøre oss av dette. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Psykisk helse:

Ny forskning: Kan tarmene våre hjelpe oss mot depresjoner?

Tarmene våre «snakker» med hjernen. - I fremtiden kan det være aktuelt å behandle depresjoner gjennom kosthold.

Tarmene våre har blitt et hett tema - både hos forskere og oss andre. I dag ser man at hjernen og tarmen kan være tett koblet sammen, og hvem det er som bor i tarmene våre, og samspillet mellom dem, kan være årsaken til flere sykdommer.

Kanskje kan også psykiske sykdommer, som angst og depresjoner snart behandles gjennom tarmen.

- På hvilken måte tarmfloraen samspiller med hjernen er ny forskning. Det dreier seg om det nye begrepet brain-gut axis (hjerne-tarm-aksen): På hvilken måte tarmbakteriene snakker med hjernen, forklarer Trygve Hausken, som er spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer, og professor i gastroenterologi og ernæring ved Haukeland Universitetssykehus.

LES OGSÅ: Irritabel tarm er den vanligste årsaken til mageplager

En «lekk tarm» slipper flere stoffer til hjernen

Her er det flere mekanismer som kan spille inn. Bakteriene fra tarmen kommer ikke inn til hjernen og påvirker altså ikke direkte, men bestandeler fra bakterier i maten du spiser, med brytningsprodukter fra maten kan nå hjernen. Det kan også stoffer fra immunapparatet og tarmhormoner gjøre.

- Og dersom du har en syk tarm har du også en «lekk tarm» slik at stoffene fra tarminnhold lettere kan passere, forklarer Hausken.

Men akkurat hva en «lekk tarm» kan bety for utviklingen av psykiske lidelser vet man ikke mye om enda. Det forskes mye på, men hittil stort sett på rotter og mus. Man antar altså at bakterier i tarmen da har lettere for å kommunisere med hjernen.

På mennesker har man undersøkt hvilken effekt probiotika, som melkesyrebakterier, kan ha for tarmhelsen. Det er også gjort forsøk med prebiotika, som er mat for de gode bakteriene i tarmen. Man ser blant annet på hvordan probiotika, prebiotika og fekaltransplantasjon - transplantasjon av bakterier fra en frisk tarm, kan fungere som behandling mot flere sykdmmer, som inflammatoriske tarmsykdommer, diabetes, HIV, leddgikt, ME, MS, cøliaki og IBS.

LES OGSÅ: 80 000 kan ha cøliaki uten å vite det

Kostholdsbehandling mot depresjoner

Tarmene våre har blitt et kjempestort forskningsområde. Håpet er at man i fremtiden vil kunne behandle flere sykdommer ved å se på hvilke bakterier vi har i tarmene våre og hvordan de lever sammen.

- I dag vet vi fortsatt lite om akkurat hvordan bakterier i tarmene spiller inn i utviklingen av forskjellige sykdommer. I fremtiden kan det være aktuelt å begynne å behandle blant annet depresjoner gjennom kosthold. At det å spise rett mat for rett mage kan bedre depresjonsymptomer, men dette vet vi fortsatt lite om, sier Knut Rudi, professor ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

NY BEHANDLING? Kanskje kan kostholdet vårt bli del av behandlingen mot psykiske lidelser. FOTO: NTB Scanpix
NY BEHANDLING? Kanskje kan kostholdet vårt bli del av behandlingen mot psykiske lidelser. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Han har selv forsket på nettopp tarmfloraen og depresjoner og funnet sammenhenger som kan knytte tarmen og psyken sammen gjennom en spesiell kortkjedet fettsyre som produseres når proteiner brytes ned av bakterier i tarmen.

- Normalt sett er kortkjeda fettsyrer bra for tarmen – spesielt smørsyre som cellene i tarmen bruker som energi, og da vil ikke tarmen fungere så veldig godt uten. Smørsyre virker også immundempende, slik at det er med på å holde immunforsvaret i sjakk, forteller Rudi.

Dersom man mangler bakteriene som produserer smørsyre, kan det altså føre til at man får det vi gjerne kaller en «dårlig tarmflora».

- Vår hypotese er at en feil sammensetning av kortkjeda fettsyrer kan være med å bidra til depresjon. Irritabel tarm og depresjon er også ofte knyttet sammen, og irritabel tarm er ofte knyttet til forskjøvet mengde av forskjellige kortkjeda fettsyrer, forteller Rudi videre, men påpeker at det trengs mer forskning før man kan konkludere med noe.

LES OGSÅ: Psykisk sykdom er den vanligste grunnen til at vi går til legen

Vanskelig å endre tarmfloraen

Hva vi spiser og drikker spiller en viktig rolle for tarmfloraen vår. Vi får i oss bakterier gjennom maten, og bakteriene i tarmene våre lever av den maten vi spiser. Samtidig er det vanskelig å endre miljøet i tarmene, ifølge Rudi.

- En god tarmflora vil bestå av mellom 100-150 bakteriearter som lever under veldig spesielle betingelser. De kanskje mest lovende tilnærmingene for å restaurere en tarmflora er transplantasjon av tarmbakterier fra en frisk person til en som er syk, forklarer han. Ved irritabel tarmsyndrom (IBS) har man utviklet et kosthold, lav foodmap-dietten, som er tilpasset pasientenes tarmflora. For andre kan et helt annet kosthold som være viktig.

- Det er helt klart at vi kan påvirke, men måten vi kan gjøre det på er forskjellig fra person til person. Vi bærer alle med oss forskjellige tarmbakterier, og derfor er det vanskelig å gi generelle råd. En som har irritabel tarm skal kanskje ikke ha så mye prebiotika, fordi det allerede er mye aktivitet i tarmen, mens andre har godt av å spise disse.

LES OGSÅ: Turid (31) og Marianne (36) har ulcerøs kolitt

LES OGSÅ: Tobarnsmoren Hilde (33) trente seg frisk fra depresjon

Saker spesielt utvalgt for deg:

Mest populære saker: