<strong>METTET FETT:</strong>  Ifølge ny norsk forskning er det kvaliteten på maten det lønner seg å ha fokus på. Du skal ikke frykte fettet. Men stemmer det egentlig? Foto: Shutterstock / JLwarehouse
METTET FETT: Ifølge ny norsk forskning er det kvaliteten på maten det lønner seg å ha fokus på. Du skal ikke frykte fettet. Men stemmer det egentlig? Foto: Shutterstock / JLwarehouse Vis mer

Mettet Fett

Ny norsk studie hevder at vi ikke skal være redd for mettet fett

- Til tross for sitt dårlige rykte er fornuftige mengder mettet fett selvsagt bra for oss, sier lege. Helsedirektoratet er imidlertid uenig.

Publisert
Sist oppdatert

Lenge hadde fett i kosten et ufortjent dårlig rykte, men i dag har de fleste gått bort fra tanken om at fett i maten automatisk betyr fett på kroppen. Det vi nå kaller sunt, umettet fett har vist seg å ikke bare gjøre deg god og mett raskere, men også være godt for hjertet. Mettet fett, som vi finner mest av i kjøtt- og melkeprodukter, rådes vi imidlertid fortsatt til å være forsiktige med. 

Men ifølge ny norsk forskning er det kvaliteten på maten det lønner seg å ha fokus på, og du ikke skal trenge å frykte fettet så lenge du spiser sunne karbohydrater og holder energiinntaket moderat. 

LES OGSÅ: Legger du på deg av å spise sent på kvelden? 

Så ingen forskjell i kroppsammensetning ved høyt inntak av fett

Førsteamanuensis Simon N. Dankel og stipendiat Johnny Laupsa-Borge ved Klinisk institutt 2 på Universitetet i Bergen, er to av forskerne bak studien der 38 menn med fedme ble satt på enten en diett dominert av fett eller en diett dominert av karbohydrater.

I fettdietten kom omlag en tredel av det totale energiinntaket fra mettet fett, mens andelen umettet fett utgjorde i overkant av en fjerdedel. Ellers var begge diettene kun moderat kalorireduserte og besto for øvrig av mye grønnsaker. 

- Studien vår undersøkte først og fremst effekter på kroppssammensetning, og her fant vi ingen forskjell mellom gruppene. Begge grupper gikk ned cirka 12 kilo i vekt, og over 10 kilo i rent fett, som er mye for et kosthold med over 2 000 kalorier per dag. Det kan tenkes at et større antall deltakere kunne gitt en liten gruppeforskjell, som ikke nødvendigvis ville ha vært av klinisk betydning, forteller Dankel til KK.no.

I tillegg til dette målte forskerne blodverdiene hos deltakerne, for å kartlegge langtidsrisikoen for livsstilssykdom. Begge gruppene hadde betydelige forbedringer i de fleste blodverdiene, men effekten de to diettene hadde på kolesterolet var forskjellig. 

- LDL-kolesterol, som i befolkningsstudier er blitt knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdom, gikk betydelig ned på lavfettkostholdet, mens det på høyfettkostholdet gikk opp de første to månedene, for så å gå kraftig ned igjen den siste måneden. HDL-kolesterolet, som er forbundet med redusert risiko for hjerte- og karsykdom, gikk opp bare på høyfett-/lavkarbokostholdet, og forble uendret på det andre kostholdet. Totalt sett ble sykdomsrisikoen sterkt redusert i begge grupper, med en mulig tilleggsfordel i lavfett-/høykarbogruppen på grunn av reduksjonen i LDL-kolesterol, forteller Laupsa-Borge. 

LES OGSÅ: Slik kan du spise deg friskere fra diabetes type 2 

Bør ikke kombinere mettet fett og mye karbohydrater

Studien er relativt liten, og dessuten gikk deltakerne mye ned i vekt i løpet av perioden, og noe av helseeffektene kan komme av det. Likevel mener forskerne at med et sunt kosthold basert på råvarer og fett av god kvalitet (uherdet fett), trenger ikke mettet fett være noe å frykte. Å spise mye fett sammen med mye karbohydrater kan derimot ha en ugunstig effekt på helsen. 

- Om man er frisk og har en aktiv livsstil, spiser en moderat mengde mat, og vektlegger lite bearbeidete karbohydrater og mye grønnsaker, så vil man kunne spise mer fettrike matvarer enn om man er inaktiv og har et generelt dårlig kosthold med for eksempel mye raffinerte melprodukter og sukker. Når man spiser mye karbohydrater, vil noe av dette omdannes til mettet fett i kroppen og påvirke fettforbrenningen, og det er spesielt i en slik sammenheng at et høyt inntak av fett og mettet fett kan være ugunstig over tid, sier forskerne. 

- Når det gjelder effekten av mettet fett på LDL-kolesterol, er tanken at et livslangt forhøyet blodnivå til slutt kan medføre hjerte- og karsykdom, spesielt i sammenheng med livslang eksponering for andre viktige risikofaktorer, slik som høyt blodtrykk, fedme og røyking. Dersom man stort sett baserer kostholdet på friske, hele råvarer, spiser seg passe mett, og holder seg aktiv og opprettholder en god fettforbrenning, vil det neppe ha noe for seg å velge magre framfor fetere matvarer. Vi trenger fett og fettløselige vitaminer, understreker de. 

På den annen side kan mat med en stor andel raske karbohydrater fra mel og sukker øke sultfølelsen og gi mer impulsive spisevaner, forklarer de.

- Man kan da lettere ende opp med å spise typisk usunn mat som kombinerer raske karbohydrater med mye fett. I vår studie hadde begge kostholdene lite av raffinerte og raske karbohydrater, og i stedet et stort volum av grønnsaker, som også hjalp med å gi en bedre metthetsfølelse.

LES OGSÅ: Slik bør du trene om du har høyt blodtrykk 

<strong>SYNDEBUKKEN:</strong> Det er de raffinerte hvite kaloriene, slik som hvitt sukker, siktet hvetemel, hvit ris og lys pasta som er syndebukken, ifølge Berit Nordstrand. Foto: Shutterstock / MBK Photos
SYNDEBUKKEN: Det er de raffinerte hvite kaloriene, slik som hvitt sukker, siktet hvetemel, hvit ris og lys pasta som er syndebukken, ifølge Berit Nordstrand. Foto: Shutterstock / MBK Photos Vis mer

Mener det er sukkeret som er syndebukken

Berit Nordstrand er lege og forfatter av flere kostholdsbøker. Hun har ved flere anledninger hevdet at det er sukkeret vi må passe oss for, ikke fettet, og forteller at så lenge man holder seg til en fornuftig mengde skal man ikke trenge å fryktet det mettede fettet, om det kommer fra naturlige kilder og ikke fra herding av umettet fett. 

- Til tross for sitt dårlige rykte er fornuftige mengder mettet fett selvsagt bra for oss. Det er jo en naturlig byggekloss, nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Det er de raffinerte hvite kaloriene, slik som hvitt sukker, siktet hvetemel, hvit ris og lys pasta som er syndebukken bak en rekke helseplager, sier hun til KK.no.

Ifølge Nordstrand er nemlig mettet fett noe kroppen vår har bruk for, blant annet immunforsvaret vårt. 

Vi kunne ikke ha overlevd uten.

- Mettet fett er nødvendig for en normal cellefunksjon. Naturlige mettede fettsyrer inngår som byggekloss i nye cellemembraner. I tillegg forbrukes naturlige, mettede fettsyrer når kroppens immunceller raskt deler seg for å forsvare kroppen mot fremmede inntrengere som bakterier og virus. Mettet fett i naturlige råvarer hjelper mineralene fra maten og inn i kroppen, beskytter leveren mot alkohol og andre skadelige stoffer, smører lungeblærene innvendig og er nødvendig om du skal kunne lage en rekke hormoner. Vi kunne ikke ha overlevd uten.

LES OGSÅ: Derfor har du som regel alltid plass til dessert

<strong>VARIERT KOST:</strong> Ifølge Nordstrand er mettet fett noe kroppen vår har bruk for, blant annet immunforsvaret vårt. Her handler det derimot om å finne en balanse i kostholdet.  Foto: Shutterstock / margouillat photo
VARIERT KOST: Ifølge Nordstrand er mettet fett noe kroppen vår har bruk for, blant annet immunforsvaret vårt. Her handler det derimot om å finne en balanse i kostholdet. Foto: Shutterstock / margouillat photo Vis mer

Ikke alt mettet fett er farlig

Også doktor Fedon Lindberg har vært tydelig forkjemper av at fett skal kunne nytes i de fleste former, så lenge vi velger bort det fettet som er mye bearbeidet. Ifølge ham er det nemlig ikke fettet vi får i maten som gir oss det farlige fettet i kroppen. 

- Mettet fett finnes i alt fett. Når det snakkes om farlig mettet fett er det i hovedsak bare tre forskjellige mettede fettsyrer det er snakk om, og den største kilden til disse er overflødige karbohydrater, sier han. 

- Når du spiser for mye karbohydrater, altså stivelse og sukker - ikke grønnsaker, så omdannes det du ikke får brukt opp til fett, og dette fettet er i hovedsak disse tre problematiske mettede fettsyrene, forklarer han. 

Dessuten peker han på viktigheten av å tenke helhetlig. 

- Du spiser matvarer, du spiser ikke mettet eller umettet fett. Vi ser for eksempel at rødt kjøtt og meieriprodukter er de største kildene til mettet fett i kosten - altså ikke i kroppen. Men mens rødt kjøtt er forbundet med større risiko for hjerte-karsykdom og kreft, ser man ikke samme risiko ved inntak av meieriprodukter. 

LES OGSÅ: Å drikke et glass melk til frukten har en genial effekt 

Ikke nok til å endre anbefalingene

Per dags dato anbefaler norske helsemyndigheter at maks 25 til 40 prosent av kostens energiinntak kommer fra fett. Sammensetningen av de ulike fettypene er viktigere enn det totale innholdet av fett. Inntaket av mettet fett bør ikke overstige 10 prosent av energiinntaket.

Ifølge Linda Granlund, som er divisjonsdirektør i Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet, er det gode grunner til å la anbefalingene stå, og det er per nå ikke aktuelt å endre dem. 

- Nei, det er det ikke. Vi følger hele tiden med på forskningen, og da ser vi på den samlede dokumentasjonen. På kostholdsfeltet finnes det utallige studier som forteller om motstridende funn. Når man har et stort antall studier over tid som peker på det samme, har man dokumentasjon.

- Det er veldig god dokumentasjon som sier at mettet fett øker risikoen for høyt kolesterol, som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Én studie vil ikke velte kunnskapen man har. Så vi kommer til å beholde anbefalingene, sier hun til KK.no. 

LES OGSÅ: Dette er i ferd med å bli den neste store mattrenden

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer