TRENING MOT SPISEFORSTYRRELSER: - Vår erfaring er at trening er et veldig godt virkemiddel i behandling av spiseforstyrrelser. Rundt halvparten ble helt friske eller friskere i prosjektet, sier Therese Fostervold Mathisen. FOTO: NTB Scanpix
TRENING MOT SPISEFORSTYRRELSER: - Vår erfaring er at trening er et veldig godt virkemiddel i behandling av spiseforstyrrelser. Rundt halvparten ble helt friske eller friskere i prosjektet, sier Therese Fostervold Mathisen. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Spiseforstyrrelser:

Ny studie viser at trening kan hjelpe mot spiseforstyrrelser

50 prosent ble helt friske eller friskere ved hjelp av trening og kostholdsveiledning.

I Norge regner man at rundt 10 prosent av befolkningen har lettere spiseproblemer, og ifølge Folkehelseinstituttet har 50 000 kvinner en spiseforstyrrelse.

Overtrening og destruktiv bruk av trening for å forbrenne mest mulig kalorier, kan for en med spiseforstyrrelsen bulimia nervosa være en mestringsstrategi for å prøve å holde kontroll på sin kroppsvekt og figur. Dette er en atferd som knyttes til dårligere prognose for å bli frisk, og mange psykologer kvier seg derfor for å ta i bruk trening i behandlingen.

Et nytt prosjekt gjennomført med 164 kvinner viser derimot at veiledet fysisk aktivitet kan ha en positiv effekt om det gjøres riktig.

- Vi vet at mindre enn 20 prosent av dem som har en spiseforstyrrelse får hjelp, det er mange som skammer seg og som ikke tør spørre om hjelp, og det er ofte lange ventelister i behandlingsapparatet. Vi ønsket å bruke fysisk aktivitet og kostholdsterapi, en fagkompetanse som hittil er ukjent i behandling av spiseforstyrrelser, sier Therese Fostervold Mathisen, doktorgradsstipendiat ved NIH og ansvarlig for prosjektet.

Prosjektet «Physical Exercise- and Dietary therapy» (tidligere omtalt som FAKT-prosjektet) ble gjennomført i samarbeid mellom Norges idrettshøgskole (NIH) og Norges arktiske universitet (UiT), og finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening.

- Det er bevist at omtrent alle andre lidelser kan forebygges eller behandles med trening, som for eksempel kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer, depresjon, angst og sykdommer som alzheimers.

Psykologer har noe grunn til å være redd for å bruke trening i behandling av spiseforstyrrelser, men jeg ønsket å finne ut om det kunne hjelpe dersom det gjøres på riktig måte, sier hun.

LES OGSÅ: Anoreksien og bulimien slo ut da Nina hadde begynt på videregående skole. I dag er Nina både lege og pasient

Fikk gode resultater

Kvinnene som deltok i behandlingen fulgte et spesialtilpasset behandlingsprogram med trening- og kostholdsterapi.

- Vår erfaring er at trening er et veldig godt virkemiddel i behandling av spiseforstyrrelser. Rundt halvparten ble helt friske eller friskere i prosjektet, mens rundt 30 prosent blir helt friske eller friskere i kognitiv terapi som tilbys pasienter i dag, forklarer Fostervold Mathisen.

De så i tillegg en identisk reduksjon av tvangspreget trening etter den nye behandlingsformen, som etter den etablerte behandlingsformen kognitiv atferdsterapi. Hun mener at de har funnet en behandling som er like god eller bedre enn den beste som tilbys i dag.

LES OGSÅ: Ingunn skulle være best i alt – det endte med alvorlig sykdom

- Mange opplevde mestringsfølelse

Målet var at pasientene skulle erfare bedre impulskontroll, og lære å regulere sine egne følelser.

- Vi ga dem også en arena hvor de på sunnere vis kunne håndtere hverdagslige problemer, forklarer Fostervold Mathisen.

De fleste føler seg bedre etter en treningsøkt, og jogging eller styrke kan bidra til at man føler seg sterkere, mer fokusert og kreativ, og at man får mer overskudd. Det ønsket hun å utnytte i behandlingen.

- Mange opplevde mestringsfølelse, og ved hjelp av treningen kunne de også snu lav selvfølelse. Med trening og kosthold jobbet vi indirekte med den psykiske helsen, i motsetning til klassisk behandling som har en mer direkte tilnærming og som går rett til kjernen av problemet, sier hun.

LES OGSÅ: De første tegnene på spiseforstyrrelser

Vegrer seg for å henvise

Til tross for de gode resultatene av prosjektet, er det ikke alle som føler seg like trygge på at trening er den beste behandlingsformen for spiseforstyrrelser.

- Det er ikke overraskende at terapeuter vegrer seg for å henvise pasienter til noe de tror er skadelig for dem. Og i utgangspunktet er en slik holdning om å ikke ville påføre negative effekter noe positivt, så lenge bekymringene er begrunnet i forskning. Problemet oppstår når det ikke stemmer, da kan vi ende opp med at pasienter ikke får behandling som kunne hjulpet dem.

Det sier Jørgen Flor, som er psykolog og leder i Norsk forening for pasientsikkerhet i psykisk helse.

For en del pasienter med spiseforstyrrelser er mat og trening en måte å holde kontroll på vanskelige følelser. Problemet er at denne kontrollen blir overdreven og destruktiv, slik at de får et usunt forhold til noe som egentlig kunne vært positiv mestring.

- Med denne kunnskapen i bunn tror jeg det er utfordrende å tenke at trening også kan være noe positivt for slike pasienter, slik denne studien antyder. Hvis flere med spiseforstyrrelser skal bli henvist til trening som terapi, tror jeg vi behandlere må bli forsikret om at treningen er godt kvalitetssikret, slik at vi ikke risikerer at pasientene blir dårligere av den, sier han.

LES OGSÅ: Gutter med spiseforstyrrelser ser ofte på seg selv som mindre enn de egentlig er

Ønsker å spre budskapet

- Dessverre er det ofte slik med forskning at man jubler over resultatet, men så er det ingen som gjør noe med det videre, sier Fostervold Mathisen.

Hun ønsker å spre budskapet og resultatene på en god måte, og håper at det opprettes tilbud flere steder i landet.

- Men vi må kvalitetssikre at de riktige fagpersonene brukes, og at det gjøres på riktig måte, avslutter hun.

LES OGSÅ: Mange foreldre forstår ikke at barna har spiseforstyrrelser

Saker spesielt utvalgt for deg:

Mest populære saker: