En jeg kjenner nyser så stille at selv de som sitter rett ved siden av knapt høre det. To små nys, nærmest som et snufs fra en mus, forsøkt holdt tilbake av en lett finger under nesa. Så er hun ferdig – mens hun ser seg unnskyldende omkring. Selv kommer jeg fra en lang linje av supernysere, der stua rystes i grunnvollene av åtte-ti nys på rappen, med en desibel som bryter lydmuren over til naboen.

«Kan du ikke bare ta deg sammen?» sier barna, og jeg forsikrer at det kan jeg ikke. Nysen kommer når den kommer. En gang nøs jeg så kraftig og lenge at jeg på innpust sugde inn hestehalen, og holdt på å kveles.

«Se på sola», lærte jeg da jeg var liten og satt med et gapende uttrykk og ventet på nysen som ikke kom. Å se på sola skulle trigge refleksen. Nå viser det seg at kjerringrådet har vitenskapen på sin side.

Ifølge Forskning.no er atchoo-syndromet en tilstand der man nyser av strekt lys. Dets fulle navn er Autosomal Dominant Compelling Helioopthalmic Outburst, med den passende forkortelsen achoo.