En jeg kjenner nyser så stille at selv de som sitter rett ved siden av knapt høre det. To små nys, nærmest som et snufs fra en mus, forsøkt holdt tilbake av en lett finger under nesa. Så er hun ferdig – mens hun ser seg unnskyldende omkring. Selv kommer jeg fra en lang linje av supernysere, der stua rystes i grunnvollene av åtte-ti nys på rappen, med en desibel som bryter lydmuren over til naboen.
«Kan du ikke bare ta deg sammen?» sier barna, og jeg forsikrer at det kan jeg ikke. Nysen kommer når den kommer. En gang nøs jeg så kraftig og lenge at jeg på innpust sugde inn hestehalen, og holdt på å kveles.
«Se på sola», lærte jeg da jeg var liten og satt med et gapende uttrykk og ventet på nysen som ikke kom. Å se på sola skulle trigge refleksen. Nå viser det seg at kjerringrådet har vitenskapen på sin side.
Ifølge Forskning.no er atchoo-syndromet en tilstand der man nyser av strekt lys. Dets fulle navn er Autosomal Dominant Compelling Helioopthalmic Outburst, med den passende forkortelsen achoo.
- Mange går med pollenallergi i flere år uten å vite det
Lysnys
Og vi er visstnok en engere krets som lider av det. Da lege Kaveh Rashidi snakket om fenomenet på NRK, beskrev han det som er resultat av genetikk. Og syndromet er så aktuelt at det har blitt publisert flere vitenskapelige artikler om det, blant annet en studie i Nature i 2009. Utstyrt med elektroder i nesen ble syv forsøkspersoner – der tre hadde en kjent hang til lysutløst nysing – utsatt for strobe- eller halogenlys.
Og mine med-nysere sviktet ikke. Alle begynte å nyse i møte med lys, mens kontrollgruppa fortsatte sitt stillferdige, uberørte liv. Likevel, selve elektrodene skal ikke ha fanget opp noe i nesa, så det mistenkes at forklaringen ikke sitter i nesegrevet som sådan.
I intervjuet på NRK henviste Rashidi til en artikkel publisert i Medical Genetics Summaries i 2012, som tar for seg sammenhengen mellom nysing og lys.
– I den grad man vet noe om hvorfor noen har det sånn, handler det om at den sensasjonen eller følelsen av å måtte nyse forsterkes av andre sterke, sensoriske inntrykk, forklarte Rashidi og kalte det en «overstimulering av somatosensoriske nerveveier».
– Det blir en slags krysskobling. Du får et sterkt visuelt inntrykk, og så girer hele hjernen seg opp på alle sanseinntrykk. Da blir plutselig den bitte lille kriblingen i nesen til noe som er så stort at du nyser.
Har du hørt om emofili?
– Kom og ta meg, sabeltiger!
Om man ser på evolusjonen og hulemannen, hva slags funksjon har den lysutløste nysingen? Er det muligens naturens måte å holde befolkningensveksten i sjakk? Sabeltigeren vil jo uten tvil høre det rungende morgensol-nyset på lang lei og sette meg på menyen. På den annen side sitter jeg jo her i dag. Det samme gjør slekta mi, så en eller annen funksjon må solnys kanskje ha hatt?
Lege Rashidi tegnet på NRK bildet av steinaldermannen som stilte seg i solen huleåpningen, med alle sansene skjerpet, og gjorde seg kroppslig klar til å møte det steinharde steinalderlivet.
– I motsetning til når han er inne i hulen sin, og det er lite sannsynlig at noe skjer. Da vil han heller ikke være så aktivert, men ta det med ro. Det kan tenkes at det evolusjonistisk kommer derfra – at kroppen vil skru opp et hakk.
Hyppigst blant lyshudede?
En løselig definisjonen på et syndrom er en samling symptomer satt sammen til en kategori. Ikke mer dramatisk enn som så, altså. Men hvor mange er vi, som snur nesa mot sola for et godt nys? Ifølge Nature-artikkelen fra 2009 er forekomsten hyppigst blant menn som er lyse i huden. Hele 28 prosent av denne gruppen nøs i sollys. For kvinnene med lys hud opplevde 26 prosent det samme i forsøket. Blant de mørkhudede i forsøksgruppen opplevde bare to prosent å nyse av lys.
Ifølge Rashidi er det sjelden lyset i seg selv som får deg til å nyse, det allerede må være en kribling i nesa. Ja, selv om du ikke kjenner at du har noe i nesa, kan det ligge der som plutselig vil ut i møte med lyset.
Tar kun én av dere initiativ til sex?
Sexy nysing
Men det er visstnok mer enn lys som kan utløse de ukontrollerte toktene. Faktisk kan forløsningen komme av noe langt mer pikant. En artikkel publisert i Journal of the Royal Society of Medicine i 2008 hevder at nysing kan fremkalles av orgasme – eller også bare av blotte tanken på sex.
Studien beskrev en mann som hevdet at han hver gang etter sex, fikk et ukontrollert nyseanfall, og at dette hadde fulgt ham hele voksenlivet. Ifølge artikkelen skal forklaringen ligge i nervesystemet – på lignende måte som ved achoo-syndromet.
Allerede på 1800-tallet skal man ifølge artikkelen ha sett en sammenheng mellom nysing og erotiske tanker eller seksuell opphisselse. Både Watson i 1875 og Mackenzie i 1884 mente å ha sett en sammenheng, uten at de kunne forklare hvorfor. Men så kom en ung tysker ved navn Fliess, som var venn av ingen ringere enn Freud. Fliess lenket nesevev til de genitale organene, sannsynligvis fordi det fantes svamplignende vev begge steder. Fliess gikk så langt som til å antyde at ereksjonssvikt skyldtes neseproblemer, og at også menstruasjon var knyttet til snyteskaftet. Ja, faktisk kunne en hel rekke nevrologiske, psykologiske og seksuelle plager kureres gjennom behandling eller kirurgi av nesen.
Teoriene hans var dog så outrerte at han til slutt skal ha blitt latterliggjort og havnet i unåde både hos sine kollegaer og hos Freud.
Nys etter orgasme
Ifølge artikkelen i Journal of the Royal Society of Medicine i 2008 skal den 69 år gamle mannen i studien ha vært plaget av nysing rett etter orgasme. Forskerne gjorde i arbeidet blant annet søk på nettet, og fant at tematikken var rikelig diskutert. De understreker at diskusjonsforum ikke gir bevis for fenomenet, men mener de har grunn til å tro at fenomenet er underrapportert. Nysing av sextanker er tross alt ikke noe man snakker med barna om, og er sjelden tema for konfirmasjonstalen.
Forskerne forklarer fenomenet som en mulig psykisk respons, der nyset blir et kraftig utløp for seksuell spenning. En annen teori, om vi skal holde oss til Fliess, er at nitrogenoksid som frigjøres ved oppsvulming av kjønnsorgan, går inn i blodet og forårsaker irritasjon i neseslimhinnen. Her påpeker imidlertid artikkelen at det vil ta lang tid å bli påvirket at nitrogenoksid, og at studier viser at ved ereksjon vil nitrogenoksid kun utløses lokalt, og ikke gå ut i blodet i tilstrekkelig grad.
Likevel, forskerne hevder at tilstanden er underrapportert, og at det er mange fler enn vi vet om som nyser bare ved tanken på sex.
Ærlig talt, her må jeg mane leseren til å ikke tro på alt de leser. Når mine ti på rappen runger gjennom redaksjonslokalet – med slik kraft at jeg suger inn hestehalen på innpust, – nei, det er ikke sex jeg tenker på. Jeg lover!
Kilder: forskning.no
