Hyperhidrose

Om sommeren vil ikke May-Britt gå ut, i frykt for å føle seg ekkel

– Man har jo dem som sier «æsj, dusj mer!» Men dette er jo ikke noe jeg kan skru av.

HYPERHIDROSE: – Man trenger ikke nødvendigvis påpeke at noen er svett. Det er nok noe vedkommende er smertelig klar over fra før, sier May-Britt til KK. FOTO: Privat
HYPERHIDROSE: – Man trenger ikke nødvendigvis påpeke at noen er svett. Det er nok noe vedkommende er smertelig klar over fra før, sier May-Britt til KK. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Skal det lite til før du begynner å svette? De fleste av oss svetter mer når vi er i fysisk aktivitet - noen mer enn andre.

Men kanskje opplever du at du svetter mye mer enn det som er «normalt»?

I enkelte tilfeller er mengden svette så stor at det skaper problemer, og for noen er det snakk om tilstanden hyperhidrose.

Det var tilfellet for May-Britt Stene (42).

– Det begynte på videregående. Jeg gikk på danselinja, og det er jo vanlig å svette når man danser, men jeg svettet mye mer enn de andre, forteller May-Britt til KK.

– Én ting er å svette «fint», men på meg var hele overkroppen dekket av svette - også oppå begge puppene, det ser jo ikke så fint ut å gå rundt med to våte kuler der!, sier hun og ler.

Trodde det skyldtes diabetes

May-Britt er blid, selvironisk og humoristisk når hun forteller sin historie til KK.

Men innimellom får hun også et alvor i stemmen. For hyperhidrose kan være en svært krevende og isolerende tilstand. May-Britt forteller åpent om skamfølelsen som har fulgt henne gjennom årene.

– Man føler seg jo ekkel. Det er ikke noe gøy å måtte servere mat til andre mens man er gjennomvåt av svette, sier May-Britt, som jobber som servitør.

SKAMFULLT: May-Britt forteller om hvordan tilstanden fører til en følelse av skam og isolasjon. FOTO: NTB
SKAMFULLT: May-Britt forteller om hvordan tilstanden fører til en følelse av skam og isolasjon. FOTO: NTB Vis mer

Da May-Britt gikk på videregående, hadde hun aldri hørt om hyperhidrose. Ingen snakket åpent om problemer som overdreven svetting.

Omtrent på samme tid ble hun diagnostisert med diabetes type 1, og hun minnes en lege som fortalte at diabetes fører til mer svetting for noen.

– Men han gikk ikke mer inn på det. Så jeg har bare trodd at svettingen var på grunn av diabetes, forteller hun.

- Det handler ikke om at jeg ikke er renslig

Siden tenårene har May-Britt måtte godta at hun svetter mye mer enn andre. Det har alltid vært plagsomt, men det var først de siste fem årene at hun virkelig kjente at det var blitt et problem.

May-Britt plages hovedsakelig av svette på overkroppen og under armene, og hun beskriver seg som «konstant fuktig».

– Det blir mye skifting av klær. Og sengetøy, på grunn av nattesvette - jeg tror jeg i de verste periodene skiftet sengetøy fire ganger i uka, sier hun, og fortsetter:

– Og så har du de «gode» rådene fra folk som sier: Dusj mer! Men det hjelper jo ikke å dusje - det handler ikke om at jeg ikke er renslig. Det er nok ingen som dusjer så mye som folk med hyperhidrose!

Som for mange andre med tilstanden, har plagene gått utover det sosiale. May-Britt beskriver en frykt for å høre at hun er ekkel - en frykt for å føle seg ekkel.

– Det er vanskelig. Man lukker seg veldig inne og vil ikke være sosial. Så har man jo de som sier «æsj, herregud som du svetter!». Men det er jo ikke noe jeg kan skru av.

– Du har fått kommentarer fra andre?

– Jaja, mange, fra voksne mennesker. Barn og ungdommer er mer nysgjerrige og stiller spørsmål, og da avvæpner man jo hele greia. Men det er mange voksne mennesker som ikke har folkeskikk, sier May-Britt.

Verst på sommeren

May-Britt, som nylig har flyttet til Oslo, har de siste årene bodd i Trondheim.

Selv om somrene i Trøndelag ikke akkurat er som syden, beskriver hun sommerhalvåret som de månedene det er verst å ha hyperhidrose.

– Da vil jeg ikke gå ut av døra. Blir jeg for varm og vil slenge av meg jakka, så kan jeg ikke det. Det er helt forferdelig! Så på høsten er jeg i mitt ess, for jeg kan dekke til der jeg blir ekstremt svett, sier hun, og fortsetter:

– Men vinteren er også vanskelig, for da må jeg jo kle på meg. Det kan være femten minusgrader og jeg svetter som en gris - men jeg kan jo ikke ta av meg jakka, heller, for da fryser jeg i hjel. Så jeg kan gå turer på vinteren, men jeg kan ikke gå inn på en kafé, for eksempel.

PLAGSOMT: – Slik kunne jeg se ut etter et par minutter med støvsuging eller kutting av løk, forteller May-Britt. FOTO: Privat
PLAGSOMT: – Slik kunne jeg se ut etter et par minutter med støvsuging eller kutting av løk, forteller May-Britt. FOTO: Privat Vis mer

Hun beskriver en vane om å stadig sjekke seg i speil, i vinduer og på mobilkamera - hvor svett ser hun ut?

Til og med når hun bare slapper av hjemme, kan tilstanden være utfordrende. En liten stressreaksjon - for eksempel en telefon fra et ukjent nummer - kan føre til at svetten renner.

– Dette går ikke lenger

Det var i en varm sommerdag i 2020 at hun kjente at noe måtte endres.

May-Britt sto på jobb i baren på en uterestaurant.

– Jeg måtte skifte skjorte etter tre kvarter på jobb, og da sto jeg ikke i sola en gang. Da kjente jeg at «dette ikke går lenger».

Så May-Britt gjorde det de fleste av oss gjør når vi opplever plagsomme symptomer: Hun begynte å google. Ordet hyperhidrose dukket opp på skjermen.

– Jeg har vært litt desperat etter å få hjelp. Så jeg nevnte det først for fastlegen, men han sa bare at «det var vanlig å svette».

May-Britt, som bodde fire minutter unna legekontoret og var gjennomvåt av svette etter den korte gåturen hjemmefra, tenkte: «Dette er ikke vanlig. Vi er i Trondheim, og jeg kan vri opp toppen min med svette. Det får være grenser!»

– Så bytta jeg fastlege og nevnte det for ham. Han nevnte flere behandlingsmetoder, for eksempel en type tabletter, men han var usikker på om vi skulle gå for dem, fordi de har en del bivirkninger.

Prøvde ulike behandlinger

May-Britt endte opp med å bruke en god del penger på å teste ut ulike behandlinger. Hun prøvde ulike deodoranter og kremer som skulle stoppe overdreven svette, men det ga henne vonde utslett.

Deretter prøvde hun en svært dyr maskin - et svakt strømførende bad som kalles Iontoforese - som vanligvis behandler hender og føtter.

– Men så slo det meg at den får jeg ikke brukt på overkroppen, magen og under puppene - det er jo der det er helt Niagra Falls, sier hun og ler.

May-Britt prøvde også ut botox, som umiddelbart ga gode resultater. 25 stikk under armene gjorde at det rett og slett ble knustørt.

– Men to måneder senere er det jo borte igjen, og det er dyrt, sier hun.

UTSLETT: – Underarmen etter at jeg prøvde en deodorant som skal være på over natten, forteller May-Britt. FOTO: Privat
UTSLETT: – Underarmen etter at jeg prøvde en deodorant som skal være på over natten, forteller May-Britt. FOTO: Privat Vis mer

Fastlegen henviste May-Britt til en hudlege.

– Hun kunne informere om at de med diabetes har lettere for å få hyperhidrose. Det var ny info. Hun sa at vi skulle kjøre på med tabletter.

For May-Britt fungerer tablettene bra. Hvis hun vet at hun kommer til å svette mye en dag, tar hun en tablett.

– Jeg svetter for så vidt normalt når jeg tar tablettene, selv om jeg unngår tettsittende klær. Men jeg kan ha på andre farger enn svart og hvitt, og det er helt nydelig!

– Spør hvis du lurer på noe

Selv om tablettene har hjulpet, holder hyperhidrosen henne fremdeles mye tilbake. Hun beskriver det for eksempel som uaktuelt å dra på stranda.

– Badedrakta vil være gjennombløt av svette, og man ser at det ikke bare er fordi jeg har bada. Jeg skinner jo om kapp med sola! Så jeg styrer helst unna - jeg ligger heller under parasollen.

Alt i alt beskriver May-Britt seg som heldig. Men hun vet at det er mange sliter på grunn av tilstanden. Mange kvier seg for å være sosiale, og det er mange såkalte «normale» ting som kan oppleves som svært utfordrende når man har hyperhidrose.

– Det å jobbe som servitør, for eksempel, er kanskje ikke den mest optimale jobben for en med denne tilstanden. Det er garantert noen som tenker at det er ulike yrker de aldri kan gjøre, sier May-Britt.

Hun opplever også at vi må stå på vårt når vi snakker med legen om problemer som hyperhidrose.

– Og mange er litt redde for å si fra. Men vi må huske at fastlegen jobber for oss, ikke motsatt! Krev at du skal få hjelp.

May-Britt avslutter med en oppfordring til oss alle: Ikke stirr og pek. Ikke kom med kommentarer eller velmenende råd. Husk folkeskikken.

– Det er ganske mange flere enn man tror som har hyperhidrose, også de som ikke vet at de har det. Man trenger ikke nødvendigvis påpeke at noen er svett eller at man svetter mye. Det er nok noe vedkommende er smertelig klar over fra før. Spør heller, hvis du lurer på noe.

Derfor svetter noen mer enn andre

Kanskje kjenner du deg igjen i May-Britts erfaringer.

Noen svetter lite, noen svetter mye, og noen har tilstanden hyperhidrose. Men hvordan kan vi vite at det er sistnevnte?

– Definisjonen på hyperhidrose er mer svetting enn det som er nødvendig for varmeregulering, forklarer Dag Sollesnes Holsen, som er seksjonsoverlege ved hudavdelingen ved Haukeland universitetssykehus.

Hyperhidrose kan være generell, altså på hele hudoverflaten, eller lokalisert. Lokalisert hyperhidrose er oftest i armhulene eller i håndflater og fotsålene.

– Det er de såkalte ekkrine svettekjertlene som er mest involvert, og de produserer luktfri svette. Hyperhidrose har altså ikke noe med svettelukt å gjøre. Man regner med at 1 til 5 prosent av befolkningen har slike plager, forteller hudlegen.

SVETTER MYE: Graden av svetting ved anstrengelse varierer fra person til person, og indikerer ikke nødvendigvis hyperhidrose, forklarer hudlege. FOTO: NTB
SVETTER MYE: Graden av svetting ved anstrengelse varierer fra person til person, og indikerer ikke nødvendigvis hyperhidrose, forklarer hudlege. FOTO: NTB Vis mer

– Hvorfor svetter noen mer enn andre?

– Svettingen styres av den såkalte sympatiske delen av det autonome nervesystemet, forklarer Sollesnes Holsen, og fortsetter:

– Noen har en økt spenning i dette systemet uten at det er behov for det, det vil si i hvile. Ved økt aktivitet og motorisk anstrengelse produserer kroppen varme, som blant annet kan ledes bort ved hjelp av økt svetting.

– Dette er normalt, men graden av svetting ved anstrengelse varierer fra person til person, og indikerer ikke nødvendigvis hyperhidrose.

Finnes flere behandlingsmuligheter

Terskelen for å ta opp problemet med fastlegen eller annen lege vil nok variere mye fra person til person, påpeker Sollesnes Holsen.

– Noen går i gang med reseptfri behandling (aluminiumholdige midler) på egenhånd, og går til legen om dette ikke virker. Andre tar kontakt tidligere og mange tar nok ikke kontakt i det hele tatt, sier han, og understreker:

– Hvis økt svetting fører til betydelig sosialt eller praktisk ubehag – for eksempel behov for å skifte klær flere ganger daglig – er det nok verdt å presentere dette som et problem overfor legen.

Det finnes flere behandlingsmuligheter for hyperhidrose, ifølge Store medisinske leksikon, som ulike kremer, svakt strømførende bad, botox og i sjeldne tilfeller kirurgi.

Medikament kan gi alvorlige bivirkninger ved langtidsbruk

Noen tabletter kan altså fungere mot overdreven svetting, som de gjorde for May-Britt.

Det antikolinerge medikamentet oksybutynin, som markedføres under flere ulike navn, kan ha effekt ved hyperhidrose.

– Medikamentet reduserer svettekjertlenes produksjon av svette ved å hemme effekten av signalstoffet acetylkolin på kjertlene, forteller Sollesnes Holsen.

De følger imidlertid med noen bivirkninger med disse medikamentene, for eksempel munntørrhet.

– Det har vært en del fokus på at denne gruppen medikamenter (antikolinerge legemidler) kan være knyttet til økt risiko for demensutvikling ved langtidsbruk, forklarer Sollesnes Holsen.

Det er mye som er usikkert her, påpeker hudlegen, men han forteller at de er bevisste på å ikke bruke slike medisiner uten sterk nok begrunnelse.

– Og vi tilstreber å behandle med lavest mulig dose og i perioder heller enn som langtidsbehandling. Et problem er imidlertid at symptomene som regel kommer tilbake i eventuelle behandlingspauser.

Svetter du mye under anstrengelse?

Noen merker mest at de svetter mye når de er i bevegelse. Det er altså helt naturlig å svette en del når du er i aktivitet, for eksempel under trening. Men hvis du synes du svetter mye, kan det hende du kan ta en titt på disse mulige årsakene, ifølge Insider:

1. Klærne dine er for stramme

Har du stramme klær som ikke puster, kan det forhindre kroppen din fra å kjøle seg ned. Vurder derfor om du bør bruke annet type tøy når du trener eller beveger deg.

2. Du har akkurat spist et tungt måltid

Drar du på trening rett etter at du har spist et stort måltid, kan det hende at du svetter mer enn vanlig. Fordøyelsen øker nemlig kroppens kjernetemperatur og skaper mer svette når du begynner å trene.

3. Du er fysisk disponert for å svette mer

Alt fra hvor trent du er til hvor mye muskler du har, kan påvirke hvor mye du svetter når du er i aktivitet.

4. Du har hyperhidrose

Og i noen tilfeller kan mye svetting altså skyldes hyperhidrose.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer