«FALLE I SØVNE»: De fleste av oss opplever til tider å bråvåkne av følelsen at man faller eller sklir i søvne, men de færreste vet hva fenomenet kommer av. FOTO: NTB Scanpix
«FALLE I SØVNE»: De fleste av oss opplever til tider å bråvåkne av følelsen at man faller eller sklir i søvne, men de færreste vet hva fenomenet kommer av. FOTO: NTB Scanpix
Falle i søvne:

Opplever du ofte følelsen av å «falle» rett før du sovner?

- En del av hjernen blir kortvarig ustabil, forteller ekspert.

Du har så å si nettopp sovnet, men så våkner du plutselig brått av at du faller. Øynene dine spretter opp og både hjerterytmen og pulsen er plutselig merkelig høye med tanke på omgivelsene. Så innser du at du fremdeles, merkelig nok, ligger like godt innpakket i sengen, og du fortsetter der du slapp.

Kjenner du deg igjen? Mest sannsynlig. Ifølge Stine Knudsen, overlege i nevrologi og søvnmedisin ved Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, opplever nemlig de fleste av oss følelsen av å falle i søvne - eller innsovingsmyoklonier/hypnagoge myoklonier som det egentlig heter.

- Rundt 70 prosent av befolkningen har opplevd innsovningsmyoklonier. Cirka 10 prosent av alle forteller at de opplever det hver eneste natt. Det som skjer er at kroppen gir fra seg et fysisk rykk, samt at man føler at man faller, må hoppe over noe eller lignende, forteller Knudsen.

Med andre ord er du ikke alene om å «falle» mens du sover, tvert i mot er det faktisk vanligere enn vi tror (ja, folk har gjort drøyere ting i søvne!). Og du kan slappe helt av, det er ikke farlig, ifølge eksperten. Men hvorfor sender kroppen vår til tider fra seg slike fysiske rykk? (psss. visste du at det er ganske vanlig å få orgasme i søvne?)

LES OGSÅ: Dette betyr drømmene dine

INNSOVNINGSMYOKLONIER: - Rundt 70 prosent av befolkningen har opplevd innsovningsmyoklonier. Cirka 10 prosent av alle forteller at de opplever det hver eneste natt. FOTO: NTB scanpix
INNSOVNINGSMYOKLONIER: - Rundt 70 prosent av befolkningen har opplevd innsovningsmyoklonier. Cirka 10 prosent av alle forteller at de opplever det hver eneste natt. FOTO: NTB scanpix Vis mer

- En del av hjernen blir kortvarig ustabil

Knudsen forklarer at muskelspenningen i kroppen ikke er den samme når vi er våkne og når vi sover, og at det er hjernestammen, en del av hjernen, som regulerer og styrer dette. I overgangen mellom å være våken og å sove, er dette styringssystemet til tider ustabilt, noe som blant annet kan føre til følelsen de fleste av oss kjenner for godt, «å falle i søvne».

- Hjernestammen styrer mange inntrykk og har forbindelser med store deler av resten av hjernen. Så når den blir litt ustabil, ganske kortvarig, så regner man med at den også kortvarig aktiverer et våkenhetsområde, samt hjernens bevegelsesområder samtidig, forteller Knudsen og fortsetter:

- I tillegg ser man også at det skjer en aktivering av hjernens stressområder, at man får hjertebank, hurtig pust og så videre. Med andre ord, samlet gir disse reaksjonene den halvsovende en følelse av både å være forskrekket og å falle samtidig. Så våkner man.

Kan man unngå at dette skjer på noen måte?

- Helt kan man nok ikke unngå det. De fleste av oss opplever det sjeldent, så det viktigste er egentlig at man vet at det er et godartet fenomen, sier Knudsen og legger til:

- Men å redusere stress, ha regelmessige soverutiner, unngå sport om kvelden, samt å kutte koffein og nikotin om kvelden anbefales hvis man har det så ofte at det påvirker søvnen.

GODARTET FENOMEN: Stine Knudsen, overlege i nevrologi og søvnmedisin, forteller at følelsen av å falle i søvne ikke er farlig for oss. Foto: Privat
GODARTET FENOMEN: Stine Knudsen, overlege i nevrologi og søvnmedisin, forteller at følelsen av å falle i søvne ikke er farlig for oss. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Slik påvirker søvn kroppen din

Dersom det derimot ikke hjelper å gjøre de overnevnte endringene, og du fortsetter å oppleve «å falle i søvne» plagsomt ofte, anbefaler Knudsen at man kontakter en lege. Både fordi at enkelte kan ha behov for behandling av det, hvis det ødelegger søvnen, og fordi fenomenet i sjeldne tilfeller kan være et tegn på andre nevrologiske sykdommer, som for eksempel epilepsianfall om natten, rastløse bein, Parkinsons sykdom, og så videre.

Bare et av flere fenomener

«Å falle i søvne» er ikke den eneste sprø tingen vi plages med til tider rett før vi sovner. Ifølge Knudsen opplever en del mennesker, opp mot 25-30 prosent av befolkningen drømmelignende hallusinasjoner og søvnlammelse når de er på vei til å sovne.

- Hallusinasjonerne kan både være syns-, hørsels- og berøringshallusinationer. Det vil si at man ser, hører og/eller kjenner at det er personer i soverommet. For eksempel at de kommer til sengen din eller begynner å ta på deg, sier Knudsen.

- På lik linje opplever en del av oss søvnlammelser, hvor man ikke klarer å røre på seg, akkurat når man holder på å sovne eller akkurat når man har våknet.

LES OGSÅ: Dette har vi mareritt om

Fenomenene kan også oppstå samtidig, og begge deler er som oftest helt godartede fenomener, som skyldes at drømmesøvnen kommer litt for fort eller ikke er helt borte når man sovner eller våkner opp. At man med andre ord får de vanlige drømmene og drømmesøvnlammenlsene mens man er våken, forklarer Knudsen.

- Hypnagoge hallusinsjoner kommer kun rundt innsovning og oppvåkning, så de kan på den måte skilles fra de hallusinasjoner man ser ved noen psykiatriske sykdommer. I enkelte tilfeller kan hypnagoge hallusinasjoner og søvnlammelser være tegn på søvnsykdommen narkolepsi, men så har man også i tillegg andre symptomer, som at man er meget søvnig og ikke greier at holde seg våken på dagtid.

LES OGSÅ: Det er én ting svært mange av oss drømmer om i voksen alder...

Til forsiden