DEPRESJON: P-piller øker risikoen for depresjon, men annen hormonell prevensjon slik som minipiller, p-stav og hormonspiral fører til enda større risiko.  Foto: Shutterstock / Photographee.eu
DEPRESJON: P-piller øker risikoen for depresjon, men annen hormonell prevensjon slik som minipiller, p-stav og hormonspiral fører til enda større risiko. Foto: Shutterstock / Photographee.euVis mer

P-piller

P-piller kan øke sjansen for depresjon med 23 prosent

Ny studie viser imidlertid at det er langt ifra verstingen når det gjelder hormonell prevensjon.

P-piller er et av de vanligste prevensjonsmidlene for kvinner, men som med alle andre legemidler kommer det også bivirkninger. Du har kanskje erfart at p-piller kan føre til mindre sex-lyst? 

Men p-pillene dine og andre typer hormonell prevensjon kan også føre til depresjon. Ifølge studien «Association of Hormonal Contraception With Depression»​ kom danske forskere ved Københavns Universitet fram til at det var et høyere antall kvinner med depresjon, eller som gikk på antidepressiva, blant de som gikk på hormonell prevensjon enn de som ikke gjorde det. 

De danske forskerne fulgte en million danske kvinner fra år 2000 til 2013. De så på hvem som som gikk på hormonell prevensjon, i tillegg til å følge med på hvem som gikk på antidepressiva, og hvem som hadde fått diagnosen depresjon. Grunnen til at de så på begge disse faktorene var fordi disse ikke alltid gikk hånd i hånd, og noen gikk på antidepressiva uten diagnosen, mens andre hadde diagnosen uten å gå på antidepressiva. 

I studien kom det blant annet fram at p-piller øker sjansen for å utvikle depresjon med 23 prosent, mens minipiller øker sjansen med 34 prosent. Men betyr dette at vi helt bør slutte med hormonell prevensjon? (Pssst: Visste du at p-piller kan gi bivirkninger ikke alle kvinner er klar over?)

Ifølge Marius Johansen, medisinskfaglig ansvarlig lege ved Sex og samfunn, kan vi ta det helt med ro. For selv om den prosentvise økningen kan se veldig skremmende ut, utgjør den en veldig liten forskjell i risikoen for å utvikle depresjon mellom de som går på hormonell prevensjon, og de som ikke gjør det. 

– Studien viser at blant de som ikke gikk på hormonell prevensjon var det 1,7 prosent som hadde depresjon, mens det var 2,2 prosent som utviklet depresjon blant de som gikk på hormonell prevensjon. Det utgjør en forskjell på 0,5 prosent, sier han. 

LES OGSÅ: Åtte vanlige myter om p-piller

- Størst risiko blant tenåringer 

Det betyr at rundt 98 prosent av kvinner på hormonprevensjon ikke får problemer i det hele tatt, kan Johansen fortelle. 

– Studien viser derimot at risikoen er størst blant tenåringer, og i aldersgruppen 16-19 så man at 10 av 1000 jenter utviklet depresjon hvis de ikke gikk på hormonprevensjon, mens hos de på hormonprevensjon var det 18 av 1000 jenter som utviklet depresjon, sier Johansen. 

I studien så man at risikoen var størst de første seks månedene etter at man hadde begynt på hormonprevensjon, og deretter sank risikoen ganske raskt. Etter noen år på hormonprevensjon var det tilnærmet ingen økt risiko. Risikoen var også veldig lav hvis kvinnen var over 30 år.

Johansen påpeker også at selv om studien viser at noen former for hormonell prevensjon gir større risiko for å utvikle depresjon enn andre, egner den seg ikke til å si hvilke hormonell prevensjon som er å foretrekke.

Dette er fordi det er flere faktorer som kan spille inn på resultatet, som for eksempel at flere av kvinnene gikk på en form for hormonell prevensjon framfor en annen type. 

– Studien viste blant annet at hormonspiral ga større sjans for å utvikle depresjon enn minipille, noe som er rart hvis det viser seg at det er hormonene som øker sjansen for depresjon siden hormonspiralen slipper ut færre hormoner i kroppen enn minipillen gjør, sier han. 

LES OGSÅ: Slik kan p-piller påvirke huden din

Viktig å forebygge graviditet 

Randi Stokke Johnsen, som er helsesøster ved Sande videregående skole, mener det er viktig at kvinner fortsatt går på hormonell prevensjon for å forhindre uønskede graviditeter og aborter. De tryggeste prevensjonsmidlene for å forhindre det er hormonpreparater som for eksempel p-piller, som er hormoner i pilleform som tas daglig, og p-stav, som er et hormonpreparat som settes inn under huden på innsiden av overarmen, og som varer i tre år. 

– Både uønsket graviditet og abort fører også med seg risiko for å utvikle depresjon, forteller Stokke Johnsen.

LES OGSÅ: Ønsker mer åpenhet om abort: - Sorgen føltes bunnløs der og da

Åpnet pakke med p-piller, prevensjon, prevensjonsmiddel.
Foto: © Kerstin Mertens / Samfoto Foto: Kerstin Mertens / Samfoto
Åpnet pakke med p-piller, prevensjon, prevensjonsmiddel. Foto: © Kerstin Mertens / Samfoto Foto: Kerstin Mertens / Samfoto Vis mer

Hvordan kroppen reagerer på p-piller og hormonell prevensjon varierer mye fra kvinne til kvinne. Det er derfor vanlig å komme inn for en evaluering tre måneder etter at første resept ble utskrevet for å se nærmere på hvordan prevensjonen har påvirket deg. Det er så lang tid kroppen vanligvis trenger for å vende seg til hormonene.

– Da evalueres det om du har fått symptomer på depresjon som du antar skyldes p-pillene. Har du det, er alternative å prøve en annen form for hormonell prevensjon, eller å slutte helt på det, sier Stokke Johnsen. 

LES OGSÅ: Slik vet du at du er deprimert

Alternativ prevensjon 

Men det er ikke bare depresjon p-piller kan føre til, noen kombinasjonspiller med hormonene gestagen og østrogen kan øke sjansen for å utvikle blodpropp

– Da gjelder det å skrive ut noen typer som har lavest forekomst av det. Forskning viser at Loette, Microgynon, Oralcon og Cerazette har lavest forekomst av blodpropp, men som dessverre, ifølge den danske studien ser ut til å øke sjansen for depresjon, sier Stokke Johnsen. 

Johansen i Sex og samfunn mener det er for stort fokus på p-piller som hormonell prevensjon, og han mener det er viktig å få fram at det finnes mange andre gode alternativer som hormonspiral. Denne er laget av plast og settes inn i skjeden. Den inneholder hormonet gestagen som gjør det vanskelig for sædcellene å komme fram til egget slik at den kan befrukte det, og siden den ikke inneholder østrogen gir den liten sjanse for blodpropp. 

– En hormonspiral varer i tre eller fem år, og du slipper å tenke på den daglig slik du må med p-piller, sier han. 

Men hva om du har prøvd flere typer p-piller eller annen hormonprevensjon, og gang på gang merker humørsvingninger og en lettere form for depresjon - hva slags prevensjon bør du egentlig bruke da?

Kobberspiral er også et veldig sikkert prevensjonsmiddel, og det er enkelt å bruke siden den varer i fem år, sier Johansen. 

Kobberspiral er i likehet med hormonspiralen laget av plast og den settes inn i skjeden. Men i stedet for å inneholde hormoner, er den belagt med kobber for å forhindre at sædcellen kommer seg til egget. 

– Kondom er også godt alternativ, men det er ikke like sikkert når det kommer til å forebygge graviditet. Til gjengjeld beskytter det mot kjønnssykdommer, sier han. 

LES OGSÅ: Advarer mot omstridt prevensjonsmiddel

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: