ALVORLIG PMS: Så mange som 8 prosent av alle kvinner kan være rammet av PMDD, som er en alvorlig form for PMS. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
ALVORLIG PMS: Så mange som 8 prosent av alle kvinner kan være rammet av PMDD, som er en alvorlig form for PMS. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
Alvorlig PMS:

- På det aller verste kan livet i seg selv bare føles som en belastning

Hver måned i dagene før menstruasjonen opplever Maria en kraftig depresjon.

PMS er en diagnose mange tuller med. Folk flest kjenner til symptomer som søtsug og gråtetokter, mens noen tror det kun handler om at man er litt ekstra irritert på det motsatte kjønn.

Men for enkelte kvinner kan PMS være langt mer alvorlig. Premenstruell dysforisk forstyrrelse (PMDD) er en slags ekstrem form for PMS som ifølge forskningsresultater fra University of California Los Angeles rammer mellom tre og åtte prosent av alle kvinner.

PMDD er en variant av PMS hvor alle de typiske symptomene blir kraftig forsterket. For noen kvinner betyr det enorme humørsvingninger, voldsom aggressivitet og selvmordstanker.

HAR TESTET ULIKE BEHANDLINGSMETODER: Maria Paulsen sliter med alvorlig PMS (PMDD). FOTO: Privat
HAR TESTET ULIKE BEHANDLINGSMETODER: Maria Paulsen sliter med alvorlig PMS (PMDD). FOTO: Privat Vis mer

Blir kraftig deprimert en gang i måneden

For noen år siden begynte Maria Paulsen (32) å mistenke at hun kunne ha PMDD.

Hver måned i dagene før menstruasjonen opplever hun en kraftig depresjon og på det verste føles livet tomt og meningsløst.

– Det starter oftest med irritabilitet og kort lunte, før det flyter over i en slags kort, men brutal, depresjon. Ofte slår det ut i en følelse av håpløshet og usikkerhet. På det aller verste, kanskje hvis jeg er inne i en litt vanskelig periode fra før av, så kan livet i seg selv bare føles som en belastning, sier hun.

– Det er nok helt klart familien min som har fått dette tettest innpå seg, men jeg har også vært unødvendig krass mot venner. Jeg har flere ganger droppet avtaler fordi jeg bare ikke føler jeg har noe motivasjon eller lyst til å treffes når humøret bare er dritt.

Maria har helt siden tenårene slitt med depresjon og forteller at hun tidligere ikke hadde tenkt så mye over at livet føltes mest turbulent i forbindelse med menstruasjonen. Det var først da hun for noen år siden kom over begrepet PMDD at hun skjønte at humørsvingningene kunne ha en årsak.

– Det er skrevet lite om dette i Norge, så det var stort sett i engelske artikler og forum jeg fant nok informasjon til å gjøre meg opp noen tanker rundt diagnosen. Jeg begynte å logge syklusen og tok det så opp med fastlegen, forteller hun.

LES OGSÅ: Viktig beskjed til deg som sover med tampong

Har forsøkt flere ulike medisiner

Maria opplever at hun har blitt tatt seriøst av legene hun har vært hos, selv om de ikke har bekreftet at hun har PMDD. Hun sitter igjen med en følelse av at PMDD ikke er noe som diagnostiseres i særlig grad i Norge og tror årsaken kan være at det rett og slett finnes få behandlingsmuligheter.

– Jeg har prøvd antidepressiva, stemningsstabiliserende medisiner og kombinasjonspillen. Sistnevnte prøvde jeg ganske motvillig, men det var liksom det som sto igjen å prøve. Jeg holdt bare ut i tre måneder fordi bivirkningene var så plagsomme at det bare ikke var verdt det, sier hun.

Hun har fortsatt å logge syklusen, slik at hun vet sånn cirka når hun kan forvente seg at livet blir tungt. Hennes beste tips til andre i samme situasjon er å logge syklusen via en app på telefonen.

– Jeg synes det hjelper å være forberedt, fordi jeg lettere kan stoppe negative tankemønstre. Jeg kan ta meg selv i å tenke at alt er håpløst, før jeg husker at «faen, jeg har faktisk PMS nå» og jeg vet at den følelsen av håpløshet ikke er reell. Der og da kan det nemlig føles som om alt er håpløst hele tiden, men det er det jo ikke. Det er viktig å være raus nok med seg selv mens det står på og det å vite at det er PMS kan fungere som en livline.

– Det som er mest vondt er de gangene jeg har blitt unødvendig sint på noen jeg er glad i, eller når jeg merker at humøret mitt trekker andre ned i søla. Det er ikke sånn at det å si til folk at «nå har jeg PMS» automatisk blokkerer det negative. Samboeren min kan forstå det, eller prøve å forstå, men likevel bli såret. Sønnen min er bare fire år og ovenfor ham føler jeg at det ofte er verre om kruttet sitter litt for løst, sier hun.

LES OGSÅ: Mensen-mytene du ikke skal tro på

Ønsker at PMS-plager blir tatt mer på alvor

Maria skulle ønske denne typen PMS-plager blir tatt på mer alvor og at folk får øynene opp for at ikke alle har den samme opplevelsen av PMS.

– Jeg er vokst opp med at PMS er en greie «alle» spøker med og det har jo blitt latterliggjort i mange år, særlig innenfor TV og underholdning. Det blir fort sånn at når det er en tilstand mange har personlig kjennskap til, så skal det veldig lite til før de som har lette til moderate plager snakker høyt om hvor lite de forstår seg på de som plages mer enn dem selv.

– Man trenger ikke sette en diagnose på alt, men man trenger å slutte og være så trangsynte at man ikke klarer å se at folk er forskjellige. Alle har ikke den samme opplevelsen av PMS bare fordi vi bruker samme betegnelse, sier hun.

Bekrefter at PMS og PMDD er reelle diagnoser

Gynekolog og professor ved UiO, Britt-Ingjerd Nesheim, sier at PMS og PMDD er to reelle diagnoser. Begge er oppført i «Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer», som er utarbeidet av Verdens helseorganisasjon og som fungerer som en slags manual for legene.

KK.no har tidligere skrevet om at det norske fagmiljøet vanligvis deler PMS inn i fire ulike grader. Den verste graden kalles «alvorlig PMS» og er i realiteten det samme som PMDD (Premenstrual Dysforic Disorder på engelsk).

– Et hovedpoeng for å kunne stille diagnosen, er at symptomene opptrer i tiden mellom eggløsning og menstruasjon. Når menstruasjonen kommer, går symptomene over, og det er et symptomfritt intervall frem til neste eggløsning. Symptomene er mangfoldige: ømme bryster, oppblåsthet, dårlig humør, irritasjon, depresjon, akne og mer til. Det angis at opptil 80 % av kvinner har dette, men for at det skal kvalifisere for en diagnose, bør symptomene være så alvorlige at de interfererer med dagliglivet, sier Nesheim.

Ifølge Nesheim har det vært heftige diskusjoner rundt hvorvidt PMS og PMDD fortjener å være diagnoser.

– Det er fordi svært mange kvinner da kan kalles «syke» i flere dager hver måned, med de konsekvenser det kan ha for ansettelser og så videre, sier hun.

– Symptomene på PMDD er de samme som de psykiske symptomene for PMS, men mye kraftigere. Det finnes kasuistikker på kvinner som er blitt nærmest psykotiske - med ulykker, og til og med mord som resultat. Dyp depresjon er også en variant.

Ukjent årsak

Hva som er årsaken til PMDD vet man ifølge Nesheim derimot mindre om. Fordi det opptrer som det gjør, er det nærliggende å tro at det kan ha sammenheng med variasjoner i kjønnshormonene; østrogen og progesteron.

– I tiden mellom eggløsning og menstruasjon produseres progesteron, ellers ikke. Det er naturlig å se etter forklaringen her. Målinger av hormonnivå hos kvinner med og uten PMS viser ingen forskjell.

– Det man mener å ha funnet derimot, er at det er forskjeller på hvordan progesteron omsettes i hjernen og at det kan ha ulik virkning på signalstoffer i hjernen. Her har særlig serotonin vært nevnt, forklarer Nesheim.

Hun bekrefter at behandling av PMDD kan være en utfordring.

– Når man ikke vet hva noe skyldes, er det ikke lett å finne målrettet behandling. P-piller som inneholder gestagenet drospirenon kan hjelpe for noen. Antidepressiva kan hjelpe. Ellers har en mengde remedier vært forsøkt, men har ikke vist seg å være effektive. Har man først fått det, varer det nok gjerne frem til overgangsalderen.

Til forsiden