FASTE: - Når vi faster skjer det noen omstillinger i kroppen som potensielt kan ha en helseeffekt, sier eksperten. FOTO: NTB Scanpix
FASTE: - Når vi faster skjer det noen omstillinger i kroppen som potensielt kan ha en helseeffekt, sier eksperten. FOTO: NTB Scanpix
Faste:

Perioder med faste kan ha mange ukjente helsefordeler

Forskning antyder at fasting kan beskytte mot diabetes, leversykdom, fedme, hjertesykdom, nerveskader og kreft.

De siste årene har mange av oss slengt seg på trendy dietter som lover en slankere, strammere og sunnere kropp. Noen av de mest populære diettene har dreid seg om periodisk faste, som for eksempel 5:2-dietten.

Denne går rett og slett ut på å faste eller spise svært lite to dager i uken - og nå ser det ut som om det kanskje har noe for seg.

Forskningstidsskriftet Science har nemlig laget en oppsummering over forskningsresultater om fasting de siste årene, og ser at fasting kan ha store innvirkninger på helsen. Ulike former for fasting er blitt knyttet til beskyttelse mot diabetes, leversykdom, fedme, hjertesykdom, nerveskader og kreft, skriver forskning.no.

- Når vi faster skjer det noen omstillinger i kroppen som potensielt kan ha en helseeffekt. Blant annet går vi over fra å hovedsakelig forbrenne karbohydrater til å forbrenne fett, og ettersom tilførselen via maten kuttes øker frigjøringen av kroppsfett, forklarer Vegard Lysne, som er klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat ved klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen.

LES OGSÅ: Bør du droppe diettene for godt?

Faste kan forebygge overvekt

Faste kan være med på å forebygge utvikling av overvekt, fordi man kan oppnå en reduksjon i det totale energiinntaket.

- Måltidsfrekvens er et undervurdert redskap når det gjelder å redusere overvekt. Tidligere anbefalte man å ha mange måltider hver dag, men for mange kan det være en idé å kutte ned på antall måltider, forklarer Birger Svihus, som er professor i ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

De fleste av oss faster om natten, men for noen kan det være smart å utvide fasten fra 10-12 timer til 15-16 timer.

- For eksempel kan det være smart å kutte ut frokost og kveldsmat, og faste fra klokken åtte om kvelden til rundt klokken tolv neste dag. Den viktigste effekten er at det gjør det lettere å ha et balansert energiinntak, og de fleste av oss spiser mer enn vi har godt av, sier Svihus.

Han forklarer at mange spiser frokost uten å være sultne, og at det kan redusere det totale energiinntaket å kutte ut frokosten. Fedme, hjerte- og karsykdommer og diabetes er sykdommer som er nært knyttet til energiinntak og overvekt.

- Det er den åpenbare årsaken til at denne type forskning indikerer at faste har en positiv helseeffekt, sier han.

LES OGSÅ: Ikke slank deg som overvektig og frisk

Gir kroppen mulighet til vedlikehold

Hver gang vi spiser og drikker settes det i gang en krevende prosess i kroppen hvor maten skal fordøyes, og kroppen bruker mye ressurser på det.

- En hypotese er at hvis man lar kroppen få fri fra å måtte håndtere mat i perioder, får den anledning til å rydde opp og vedlikeholde kroppen i større grad. Det kan ha en gunstig helseeffekt, sier Svihus.

Kreft kan påvirkes av fremmedstoffer i kroppen, og det er derfor mulig å tenke seg til at periodisk faste kan være helsemessig gunstig og gjøre kroppen i stand til å motvirke at kreft oppstår, forklarer han.

LES OGSÅ: Dette skjer med kroppen når du faster

Ikke farlig å faste

- Friske mennesker vil ikke ta skade av å faste. Om man trives med et spisemønster hvor man også legger inn fasteperioder, er det i utgangspunktet ikke noe i veien for dette. Om man derimot ikke trives med det, er det flere andre måter å begrense energiinntaket på, sier Lysne.

Han mener at vi basert på det vi vet i dag, ikke kan hevde at fasten i seg selv gir ytterligere helsegevinst.

- Man har sett noen mulige indikasjoner på dette i dyremodeller, men inntil vi ser at dette også gjelder for mennesker er det for tidlig å trekke noen slike konklusjoner, sier han.

Svihus vil heller ikke si at man automatisk blir sunnere av å faste.

- Men det er absolutt tenkelig at det kan være sunt for friske, voksne mennesker. Personlig tenker jeg at fasting som varer i mindre enn et døgn, er det en mild form for fasting som kan ha ha positiv effekt, sier han.

Fasting og sulting i lang tid er derimot ikke sunt, og da vil kroppen begynne å «spise seg selv».

- Hvis man faster i mer enn et døgn kan man risikere at kroppen bryter ned muskler, advarer han.

LES OGSÅ: Spiser du bare ett eller to måltider om dagen?

Kaloriinntaket er viktigst

Fasting kan altså bidra til å redusere kaloriinntaket, som igjen kan bidra til å redusere overvekt. Det finnes likevel mange andre måter å redusere det totale kaloriinntaket på.

- Dette er blant annet hovedeffekten av den kjente 5:2-dietten, og man ser det samme ved ketogene dietter der inntaket av karbohydrater reduseres til et nivå der kroppen produserer ketonlegemer, og dermed også imiterer det som skjer ved faste, sier Lysne.

I direkte sammenligning der energiinntaket er likt, ser man derimot at vekttapet også blir likt.

- Det peker mot at det er reduksjonen i det totale inntaket som i hovedsak er avgjørende, sier han.

LES OGSÅ: - Sultfølelsen i seg selv gir helseeffekt

Til forsiden