INDRE URO: Uvaner som å bite på negler og hud kan komme av indre uro. FOTO: Shutterstock
INDRE URO: Uvaner som å bite på negler og hud kan komme av indre uro. FOTO: Shutterstock
Hudplukking:

Plukker du på hud, negler eller hår? Dette kan det skyldes

For noen har det gått så langt at det er blitt til tvangshandlinger som er vanskelig å bryte.

Tar du i blant deg i selv i å plukke på hår, negler eller hud - eller kanskje kviser? Hudplukking, hårplukking og neglebiting kan være alt fra en uvane vi ikke tenker over - til lidelser som kan trenge behandling.

KK har pratet med psykolog Karete J. Meland og psykologspesialist Anniken Andersen ved OCD-spekterpoliklinikken ved Oslo Universitetssykehus. Der tilbys behandling i gruppe for blant annet hudplukkingslidelser.

- Overordnet sett, så vet vi jo at atferd som å plukke, nappe, pirke og grave forekommer helt naturlig i hele dyreriket – også blant oss mennesker. Vi steller både vår egen, og andres, hud (eller pels og fjærdrakt), som et uttrykk for egenpleie og omsorg for andre, sier Meland til KK.

Hun forklarer at vi derfor må snakke om en skala, som går fra helt normalt forekommende napping, plukking og pirking - til napping, plukking og pirking som ikke er formålstjenlig, og i enkelte tilfeller skadelig.

- Mange av oss har altså denne (u)vanen, uten at vi tenker noe særlig over det, og uten at det plager oss noe særlig. Noen opplever derimot at impulsen til å nappe/plukke blir så sterk at det er nærmest umulig å motstå, eller at handlingen er så automatisert at de ikke klarer å «ta seg i det» når det skjer.

- Mange opplever at trangen til å plukke/nappe øker i tråd med økende stress i omgivelsene, økt grad av bekymringer og ubehag, eller også øker i situasjoner der man kjeder seg eller gjør stillesittende aktiviteter, sier Meland.

Genetikk, miljø eller situasjoner

Hun forklarer at det er vanskelig å vite hvorfor det oppstår i utgangspunktet, og at det antakeligvis finnes nesten like mange svar som antall mennesker som har hudplukkings- og hårnappingslidelse.

- Som med andre psykiske lidelser, så er det antakeligvis noen genetiske sårbarhetsfaktorer i spill, der vi ser at det er noe økt sannsynlighet for å nappe hår eller bite/plukke hud dersom du har en førstegradsslektning som gjør det samme, sier psykologen.

Genetikk er derimot ikke «skjebne», men plukkingen kan utløses i kombinasjon med påvirkninger fra miljø eller situasjoner. Meland sier at de i behandlingen for hudplukking fokuserer mer på hva som er opprettholdende faktorer:

- Det er menneskelig og helt normalt å ha en ønske om å vite «hvorfor». Men vi ser at man av og til kan gå seg litt vill i det spørsmålet, i stedet for å rette blikket fremover og se hva som kan gjøres for å endre atferden.

Det finnes behandling for hårnapping og hudplukking. Psykologspesialist Anniken Andersen forklarer at mange oppfatter problemene sine som svært sjeldne og skamfulle å ha, og forteller kanskje ikke om dem uten å bli spurt direkte.

- Men dersom man opplever plukkingen/nappingen som så plagsom og forstyrrende at en ønsker hjelp til å komme ut av det, så tilbys det blant annet behandling ved OCD-spekterpoliklinikken ved Oslo Universitetssykehus (OUS).

- Her har det de siste 10-15 årene eksistert et tilbud for behandling av hårnapping- og hudplukkingslidelse, og i løpet av de siste årene har vi også drevet forskning på egen behandling, slik at vi også kan si at det er god behandling, sier Andersen.

Dette består behandlingen av:

  • Vaneendringstrening (habit reversal training, HRT): Å bli oppmerksom på situasjoner der man plukker/napper, og etter hvert også bli oppmerksom på selve plukkingen/nappingen når den forekommer. Deretter trene på ulike teknikker som gjør det både umulig, og vanskeligere å gå i gang med napping/plukking.
  • Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT), som er en nyere form for kognitiv atferdsterapi. I ACT er man opptatt av hva som er viktig for en i livet og hvordan man kan leve i tråd med dette. Man lærer nye måter å forholde seg til ubehagelige tanker og følelser knyttet til plukkingen/nappingen, og det er fokus på aksept av egne opplevelser, tanker, følelser og trang til å nappe/plukke. Man lærer med andre ord å se på tanker, følelser og trang som noe som kommer og går men som man ikke trenger å gjøre noe med.

- Behandlingen som tilbys i Oslo kan minne litt om et kurs, som krever aktiv deltakelse i hver time, og der man også har hjemmeoppgaver mellom hver time. Behandlingen er basert på enkle prinsipper, men kan kreve mye av de som gjennomgår den, så det er viktig å være motivert, sier Andersen.

Hvis du ønsker mer informasjon om behandlingen, så kan OCD-spekterpoliklinikken kontaktes på telefon 22 92 39 72 (hverdager 13-15:00). Du kan også kontakte din fastlege for å søke hjelp.

LES OGSÅ: Trikotillomani: Catrine (31) river ut så mye hår at hun må gå med lue om sommeren

- Hudplukking er ledsaget av et høyt nivå av spenning, angst eller stress

Førsteamanuensis, hudlege ved Rikshospitalet og spesialist i hud- og veneriske sykdommer, Jon Anders Halvorsen, forklarer at hudplukking er preget av repeterende plukking på egen hud slik at det ender i åpne sår og arrdannelse.

- Personer som gjør hudplukking kan plukke på normale hudforandringer som fregner eller føflekker, eller for eksempel akne/kviser, eller på forandringer som ingen andre kan se, sier han til KK.

De som driver med huplukking bruker ikke bare neglene til å plukke og ripe, men kan også bruke tennene eller for eksempel kniver, nåler eller pinsetter, forklarer legen. Ofte er ansiktet affisert.

- Personer med hudplukking har ofte en psykiatrisk lidelse, som depresjon, angst eller vanligst tvangslidelse (OCD). Kroppslige sykdommer i blodet, lever eller nyrer kan en meget sjelden gang medvirke eller forårsake hudplukking. Det samme kan bruk av amfetamin eller kokain.

UVANE: Noen tenker ikke over at de biter på negler eller hud. FOTO: Shutterstock
UVANE: Noen tenker ikke over at de biter på negler eller hud. FOTO: Shutterstock Vis mer

Andersen forklarer at hudplukking er ledsaget av et høyt nivå av spenning, angst eller stress med en sterk trang til å klø eller plukke. For noen gir handlingen en følelse av lettelse eller glede.

- Mennesker og dyr er utstyrt med evne til å klø, særlig for å fjerne parasitter og insekter, for eksempel, fra huden, som er potensielle smittebærere av infeksjoner (tenk bare på flått!). Hos noen kan denne trangen til å fjerne "dyr" fra huden bli så aktiv at det blir gjort alt for mye og blir et problem som til slutt skader huden.

LES OGSÅ: Sliter du med angst?

Kan være uvaner som skyldes indre uro

Sett bort i fra sykdommene, kan det å plukke på hud, eller det å bite negler, være en uvane som kommer av en indre uro, forklarer psykolog og advokat Grethe Nordhelle. Ofte er slike uvaner et symptom på et større problem.

- Indre uro kan være sterk eller svak. Er den sterk kan vi si at vi har angst. Uroen er tankene om det som er livet vårt, og hvordan har vi har det. Indre uro kan gi ytre uro, eller handlinger. Indre uro kan skyldes utfordringer med omgivelsene her og nå, eller en indre tilstand som har mer med våre erfaringer i fortiden å gjøre, sier hun til KK.

Slike handlinger kan være ubevisste, og ofte er de et utløp for noe vi kanskje ikke vet hva er, men som ligger i oss som en indre konflikt, forklarer psykologen. Dette kan for eksempel være å pille på hud eller negler. Ofte tenker vi ikke over at vi gjør det når vi gjør det, for tankene våre er et helt annet sted.

- Man sitter kanskje og tenker på noe, også begynner man å klore på et sår eller bite negler, uten å vite at man gjør det. For andre har det gått så langt at det er blitt til tvangshandlinger som er vanskelig å bryte, sier hun.

Å bite negler eller pille på huden kan altså være et symptom på at noe ikke er som det skal. Nordhelle forklarer at det kan sammenlignes med det å røyke eller å spise for mye når vi opplever mye stress og uro. Vi kan også ha fått nervøse rykninger som går av seg selv. Alt kan være symptomer på at vi kanskje ikke har det så bra med oss selv.

Det er likevel ikke slik at alle som biter på negler har et underliggende problem. Et menneske som har det fint på de fleste områder i livet kan fortsatt ha en slik uvane; kanskje det har kommet fra kjedsomhet, eller en stressende periode tidligere i livet.

- Det kan være en uvane som henger igjen fra tidligere. Kanskje hadde du mye uro før, men har blitt bedre, og trenger ikke å plukke eller bite lenger - men det er en uvane vi må avvenne oss, sier Nordhelle.

- For å finne ut om det er en dum uvane eller om det er et symptom på noe verre, kan du prøve å kjenne etter hvorfor og når du gjør det. Å bli oppmerksom på noe som skjer automatisk, er første steg for å kvitte oss med uvanen. Det automatiserte må bli bevisst. Da oppstår en valgmulighet. Hvis vi virkelig vil bli kvitt en uvane, må vi jobbe med å endre vårt adferdsmønster, sier hun.

HUDPLUKKING: Kan påvirkes av stress og indre uro. FOTO: Shutterstock
HUDPLUKKING: Kan påvirkes av stress og indre uro. FOTO: Shutterstock Vis mer

Hva bunner det i?

Det er altså veldig viktig å finne ut av hva symptomet, altså neglebitingen, handler om på et dypere plan. Er det noe du bør forandre på i livet ditt? Eller kanskje måten du tenker på?

- Forsøk å se på negative ting i livet som du ikke kan gjøre noe med som gjødsel, og noe du kan utfordre deg på. Snu det til noe positivt. Det er viktig å vite hvordan vi håndterer negative følelser, og at vi prøver å lære oss å se positive muligheter i alt, sier hun.

- I alle krevende situasjoner i livet ligger en mulighet for noe som kan bli positivt. Vi må gjøre vårt beste, så vil noe positivt utfolde seg uten at vi vet hva det er på forhånd.

Noen ganger hjelper det å snakke med familie og venner som er kloke. Andre ganger trenger man hjelp fra en spesialist, og Nordhelle råder deg til å tenke over om du behøver å søke hjelp, eller kan finne ut av det på egenhånd, dersom neglebitingen er et symptom på at du kanskje ikke har det så bra.

LES OGSÅ: Derfor plukker vi oss i nesa

Til forsiden