Det er utrolig mange av oss som har vært der. Ligget søvnløs og telt sprekkene i soveromstaket. Dultet irritert til partneren, som ligger der og snorker i vei ‒ nesten triumferende. Desperat kikket på mobilen klokken 01.34. Kikket igjen, nesten panikkslagen, klokken 04.05. Tenkt: Herregud, bare to timer til klokken ringer! Og til slutt kapitulert og begynt å surfe på internett, sett en episode av en tv-serie eller svart på noen jobbmailer, bare for noen få timer senere å stå smaløyd ved kaffeautomaten og kompensere for søvnmangelen og det påfølgende dårlige humøret med koffein og noen gretne kommentarer til kollegene som kommer seilende inn på kontoret med den grønne smoothien klar i hånden.
Og det er helt normalt. Vi har alle perioder i livet der vi sover litt dårligere enn ellers. Tankene surrer rundt i hodet – det kan være alt stresset på jobbet, logistikken på hjemmebane eller svigermor som er blitt syk. Noen ganger får vi hentet oss inn igjen etter et par kranglete netter, andre ganger må vi regne med en periode med «bivirkninger», som trøtthet, humørsvingninger og konsentrasjonsvansker. Men så går det som regel over. Stresset legger seg, vi løser problemene, sover godt og får det bra igjen.
‒ Vi regner med at omtrent en tredel har problemer med søvnen innimellom, sier Torbjörn Åkerstedt, professor og søvnforsker ved Stressforskningsinstitutet ved Stockholms universitet.
LES OGSÅ: Anna (21) har vært mye plaget med søvnparalyse – opptil flere ganger i uken
Skyldes livsstilen vår
‒ Men så har vi gruppen der bekymringene ikke forsvinner, men snarere tiltar. Typiske kjennetegn på insomnia – som mellom 10 og 15 prosent av befolkningen lider av – er at det tar lang til å sovne, at man våkner allerede etter noen timer, eller at man våkner veldig tidlig om morgenen og ikke får sove igjen. Og at man har problemer minst tre dager i uken i en periode på tre måneder. Da trenger mange gjerne profesjonell hjelp for å endre atferden.
At tallet er så høyt som 10 til 15 prosent, har mye å gjøre med hvordan vi lever i dag, mener Torbjörn Åkerstedt.
– Søvnforstyrrelsene lå på et ganske lavt nivå fram til midten av 1990-tallet. Men så skjedde det noe i forbindelse med finanskrisen. Hjulene begynte å snurre stadig fortere. Folk måtte ta mer ansvar på arbeidsplassen, og man skar ned på «smøremidler» som sekretærer, vaktmestre og andre servicefunksjoner. Kravene steg, og det var plutselig forventet at vi skulle gjøre alt selv, noe som førte til økt stress.
Den største stressfaktoren er likevel som regel kollisjonen mellom jobb og husarbeid.
– I dag er det en selvfølge at både kvinner og menn er i jobb, noe som har ført til et større press på familiene. Det er alltid full fart. Den minste lille forkjølelse blir et problem. Og med det høye tempoet blir det veldig lite tid igjen til å stoppe opp og tenke og hente seg inn igjen.
LES OGSÅ: 3 ting som har bevist effekt mot søvnproblemer
Kvinner rammes hardere enn menn
Dette er noe som ofte rammer kvinner hardere enn menn. Stressrelaterte diagnoser og utmattelsessyndrom er vanligere blant kvinner, og det er også kvinner som oftest klager over søvnforstyrrelser.
– Undersøkelser har imidlertid vist at menn ofte har dårligere kvalitet på søvnen enn kvinner, for eksempel på grunn av snorking og pustestopp, men at kvinner generelt opplever at de er trøttere, forteller Torbjörn Åkerstedt.
Årsaker til dette kan være at det ofte er kvinnen som har hovedansvaret i familien, og at hun oftere er å finne i yrker der man har mye kontakt med mennesker.
– Hvis man for eksempel jobber i helsevesenet eller som sosialsekretær, er det lett å ta med seg jobben og problemene hjem.
LES OGSÅ: Føles drømmene skremmende virkelige?
Vi lever i det såkalte 24-i-døgnet-samfunnet
Et annet aspekt ved søvnproblematikken er at vi lever i det såkalte 24-i-døgnet-samfunnet. Vi er alltid påkoblet, og alt fra de siste Netflix-seriene til klesbutikkene på nettet er tilgjengelig døgnet rundt. Akkurat som Facebook-vennene, Instagram-feeden og Wordfeud-rundene. En fantastisk teknisk utvikling – men ikke for søvnen.
– Problemet er spesielt tydelig blant ungdommer, sier Christian Benedict, søvnforsker ved Uppsala universitet.
En spørreundersøkelse blant 12–19-åringer viste at 30 prosent ikke får nok søvn, noe som gjør at de presterer dårligere på skolen. Og som regel er de ikke selv klar over hvilke konsekvenser det kan ha å sitte oppe halve natten.
Bevisstheten og oppmerksomheten rundt unges internettvaner har imidlertid økt på et samfunnsmessig plan, mener Christian Benedict, på samme måte som interessen for søvn generelt.
– Det er bra. Vi trenger mer kunnskap – og mer opplysning. Samtidig er det en fare ved at det skapes et hysteri rundt søvn, som man til en viss grad har sett i forbindelse med kosthold og trening. Vi har god tilgang på informasjon i dag, og gjennom internett er det lett å skape sitt eget bilde av hva som er den «beste» maten, treningen eller måten å sove på. Men nei, du kommer ikke til å få Alzheimers sykdom eller diabetes hvis du ikke sover åtte timer per natt. Så enkelt er det ikke. Søvnen er en av mange livsstilsfaktorer, og når vi snakker om søvn, må vi passe på å se på hele mennesket individuelt.
Christian får medhold av universitetslektor og søvnekspert Gaby Badre.
– Snorking, pustestopp, restless legs, hormonelle forandringer, skjoldbruskkjertelproblemer, smertesykdommer, D-vitaminmangel, stress, depresjon, skiftarbeid ... Det finnes en mengde ulike årsaker til at folk sover dårlig.
LES OGSÅ: De 5 vanligste grunnene til at du svetter mye om natten
Tre ulike faktorer
Det første Gaby Badre gjør når han møter pasienter, er å sette seg ned et par timer for å skape seg et bilde av problemet.
– Jeg pleier å se på tre ulike faktorer. Først: Hvilke forutsetninger ligger til grunn for at pasienten kan ha utviklet disse problemene? Er det søvnforstyrrelser i familien eller i slekten? Deretter: Hvilke triggerfaktorer kan vi identifisere? Er det skjedd noe spesielt den siste tiden? Har personen gjennomgått en krise? Og til slutt: Er det noen vanskeligheter som burde ha forsvunnet, som i stedet er blitt verre? Hodepine? Hjertebank? Nedstemthet?
En vanlig kommentar fra pasientene til Gaby Badres er: «Hvis jeg bare fikk sove ordentlig, ville alt vært bra.»
– Da pleier jeg å snu på det og si: «Løs problemene, da kommer du til å sove godt.»
Selv om interessen for søvn allerede er der, mener søvnekspert Torbjörn Åkerstedt at kunnskapsnivået generelt bør heves.
– Dette er noe som angår oss alle. Men hittil har ikke søvn vært et så prioritert område. Mitt ønske er at helsemyndighetene tar opp søvn som et folkehelseproblem og gir det samme status som kosthold og mosjon. For at folk skal begynne å prioritere søvnen sin ‒ og forstå hva den gjør for oss – kreves det mer informasjon og folkeopplysning.
LES OGSÅ: Våkner du ofte om nettene, og sliter med å sovne igjen?
Forskernes 10 beste tips
- Få en regelmessig døgnrytme ved å stå opp og legge deg til omtrent samme tid hver dag.
- Vær fysisk aktiv i løpet av dagen, og sørg for å få mye dagslys.
- Føler du deg helt utkjørt? En 20 minutters høneblund kan gjøre underverker. Men ikke mer enn 20 minutter!
- Tenk på hva du spiser og drikker. Unngå fet og sterk mat hvis du har problemer med halsbrann. Ikke spis noe du blir urolig i magen av. Kutt ut alkohol, kaffe, te og drikke som gjør at du må på do om natten.
- Er hodet fullt av tanker om ting du må huske å gjøre? Skriv en liste over alt som stresser deg, og forbered deg så godt du kan for morgendagen.
- Avslutt dagen med å gjøre noe avstressende. Gjør yoga, les en bok, se en dokumentar, gjør noe monotont som å sortere klesvask. Unngå å mate hjernen med altfor mange nye inntrykk. Husk også at lyset fra nettbrettet eller mobilen kan være med på å gjøre deg mer våken.
- Luft ut på soverommet, og ikke la temperaturen være mer enn 20, helst 16, grader.
- Sørg for at soverommet er stille og mørkt. Bruk mørke rullegardiner som stenger lyset ute.
- Ikke skru på lyset hvis du må stå opp om natten. Unngå vekkerklokker med lysende tall. Ikke la deg friste til å sjekke mobilen.
- Henvend deg til fastlegen eller en søvnklinikk hvis du har søvnproblemer mer enn tre dager i uken i en periode på tre måneder.
