BIPOLAR LIDELSE: I «Skam» kommer det fram at Even har en bipolar lidelse. - Det er en lidelse som kan være vanskelig for andre å oppdage, sier ekspert.  Foto: NRK
BIPOLAR LIDELSE: I «Skam» kommer det fram at Even har en bipolar lidelse. - Det er en lidelse som kan være vanskelig for andre å oppdage, sier ekspert. Foto: NRK
Psykisk Helse

Psykiske lidelser rammer rundt halvparten av alle mennesker i løpet av livet

- Maniske episoder beskrives ofte som å gå på svært høyt gir i mange dager uten å klare å roe seg ned.

I høst har NRK-serien «Skam» satt bipolar lidelse på dagsorden, og mange har blitt nysgjerrig på hva som kjennetegner sykdommen, og hvordan man kan oppdage at noen sliter. Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som påvirker humøret og aktivitetsnivået ditt, og du opplever både perioder med depresjoner og perioder med manier.

LES OGSÅ: Bipolarforeningen: - Ekstremt få er så syke at de løper nakne rundt

Maniske episoder beskrives ofte som å gå på svært høyt gir i mange dager uten å klare å roe seg ned

- Bipolar type 1 består av depresjoner og én eller flere maniske episoder. Maniske episoder beskrives ofte som å gå på svært høyt gir i mange dager uten å klare å roe seg ned. Søvnmangel og nedsatt behov for søvn er ofte det som opptrer først. Mange blir ukritiske og får en overdreven tiltro til egne vurderinger, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

Psykiske lidelser rammer rundt halvparten av alle mennesker i løpet av livet. Bipolar type 1 rammer rundt 1 av 100, mens Bipolar type 2 rammer om lag 2 av 100. 

- Noen kan gå lenge med gjentatte depresjoner, uten å vite at de egentlig har en bipolar lidelse. Men den medisinske diagnosen stilles ikke før det oppstår en manisk episode. Noen opplever den første maniske perioden etter mye stress eller nattarbeid. Økt kjøpelyst og ukritisk seksuell adferd er vanlig. I tillegg kan man få vrangforestillinger og problemer med å skille fantasi og virkelighet. Dette vil i sum føre til utmattelse og stort ubehag, sier Gundersen.

Bipolar type 2 innebærer i tillegg til depresjoner perioder med mye energi (hypomani), men oppstemtheten er ikke så sterk at det utvikler seg til en manisk episode som ved type 1. Det oppleves for mange som positivt for en periode, fordi alt går så greit og man får gjort mye.  

LES OGSÅ: - Når jeg blir manisk så stikker jeg av!

- Ikke enkelt å oppdage

- Bipolar lidelse er stort sett ikke så enkelt for andre å oppdage. Det er vanskelig å si hva som er personlighet og normale svingninger, da alle opplever perioder med variasjon i humør og energi i større eller mindre grad. Bipolar lidelse kan også være vanskelig å skille fra en del andre psykiske lidelser, sier Trine Vik Lagerberg, seksjonsleder ved seksjon for psykoseforskning, klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus HF.

Lett og moderat depresjon er en ganske vanlig lidelse, mens det å både ha alvorlige depressive perioder og oppstemte perioder er ganske sjelden. Det gjelder rundt 2 prosent av befolkningen. Risikoen er større dersom en nær slektning har bipolar lidelse. 

- Dersom du kjenner noen som har kjennetegnene på bipolar lidelse, kan man anbefale vedkommende å snakke med fastlegen sin, som kan vurdere om det er nødvendig med utredning eller henvisning til spesialist, sier Lagerberg.

LES OGSÅ: Bipolar eller deprimert?

UVANLIG LIDELSE: Lett og moderat depresjon er en ganske vanlig lidelse, mens det å både ha alvorlige depressive perioder og oppstemte perioder er ganske sjelden. Det gjelder ca. 2 % av befolkningen. Foto: Shutterstock / Photographee.eu
UVANLIG LIDELSE: Lett og moderat depresjon er en ganske vanlig lidelse, mens det å både ha alvorlige depressive perioder og oppstemte perioder er ganske sjelden. Det gjelder ca. 2 % av befolkningen. Foto: Shutterstock / Photographee.eu Vis mer

Symptomer på bipolar lidelse

Kjennetegnene på depresjon er:

  • Tristhet.
  • Mangel på glede og interesse.
  • Søvnforstyrrelser.
  • Opplevelse av å være verdiløs og/eller ha sterk skyldfølelse.
  • Tretthet, energiløshet eller sterk uro/rastløshet.
  • Konsentrasjonsvansker.
  • Appetittendring (spiser mer eller mindre enn vanlig).
  • Tanker som kretser omkring egen død eller å ta sitt eget liv.
  • Flere av disse symptomene skal være til stede samtidig i en periode på minst to uker for at det skal kunne kalles en depresjon. 
     

Kjennetegnene på hypomani/mani er:

  • Opplevelse av å være «høyt oppe», «gira» eller «ovenpå».
  • Sterk irritabilitet.
  • Overdreven selvtillit.
  • Redusert behov for søvn.
  • Økt energi og aktivitetsnivå.
  • Økt pratsomhet.
  • Opplevelse av at tankene raser av gårde og/eller vansker med å konsentrere seg.
  • Tap av normale hemninger/svekket dømmekraft.
  • Flere av disse symptomene skal være til stede over flere dager for at det skal kunne kalles en hypomani eller mani.
     

LES OGSÅ: - Sjenerthet kan være noe man er født med

Kan gå lang tid mellom sykdomsperiodene

For noen går det lang tid, opp til flere år, mellom hver sykdomsperiode, men for andre kommer de tettere.

- Det er ganske vanlig å gå rett fra en oppstemt periode til en periode med depresjon. Det er også veldig store individuelle variasjoner i varighet av sykdomsepisodene. I både depresjon og mani kan enkelte oppleve psykotiske symptomer, det vil si vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Man kan for eksempel å tro at man er forfulgt når man ikke er det, eller høre stemmer som ikke er der, sier Lagerberg.

Mange lever meningsfulle liv og har lange perioder der funksjonsnivået er helt normalt. Det er viktig med tidlig hjelp og mestringsstrategier for å forebygge nye perioder.

- Åpenhet blant venner og familie lønner seg. Jeg kjenner en del som har bipolar type 2 som sier at de ikke opplever seg selv som syke, men at de har utfordringer og sier til seg selv at «det går over», sier Gundersen. 

LES OGSÅ: Tre psykiske lidelser vi bør snakke mer om

Gode råd til deg som sliter

- Vær åpen, oppsøk hjelp og snakk med noen, er gode råd hvis det gjelder deg, eller du er pårørende eller venner med noen som har forandret seg over tid, sier Gundersen.

Hun sier at det kan være klokt å si som venn eller pårørende at «jeg bryr meg om deg og jeg ser at du har forandret deg, derfor anbefaler jeg at du oppsøker hjelp». Foreslå gjerne å bli med. Mange lever gode liv med omsorg og behandling i perioder.

Dersom du sliter med psykiske problemer, finnes det mange steder å henvende seg:

  • Fastlegen din.
  • Privatpraktiserende psykolog. 
  • Kirkens SOS. Døgnåpen tjeneste.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen er en gratis og døgnåpen telefontjeneste som du kan ringe på 116 123. Foretrekker du å skrive i stedet for å ringe, kan du benytte Hjelpetelefonens nettjeneste sidetmedord.no. 
  • På nettsidene til Rådet for psykisk helse finner du informasjon om psykiske helseplager, og hvor du kan henvende deg hvis du trenger hjelp.  
  • Kurs i depresjonsmestring kan hjelpe de fleste.


LES OGSÅ: Arbeidsledighet kan føre til depresjon og angst

Til forsiden