Narsissisme:

Psykolog advarer mot TikTok-«eksperter»

– De viktigste alarmklokkene er dem som ringer inni deg.

SOSIALE MEDIER: Det florerer av poster om narsissister, gaslighting, manipulering og skadelige relasjoner på TikTok og Instagram. Men kan vi egentlig stole på informasjonen? FOTO: NTB
SOSIALE MEDIER: Det florerer av poster om narsissister, gaslighting, manipulering og skadelige relasjoner på TikTok og Instagram. Men kan vi egentlig stole på informasjonen? FOTO: NTB Vis mer
Publisert

«10 tegn på at partneren din er narsissist». Har du noen gang kommet over en slik post på sosiale medier?

Narsissisme og andre mørke personlighetstrekk virker nemlig å være i vinden som aldri før. På sosiale medier som TikTok og Instagram florerer det av poster - både fra dyktige fagfolk og fra kvinnen i gata - som forteller oss hva vi bør se etter for å ikke bli utnyttet av narsissisten.

På én side er dette utvilsomt nyttig informasjon. De fleste kjenner til ord som gaslighting, narsissisme, «guilt-tripping», offermentalitet og emosjonell dumping. Disse begrepene er alle med på å gjøre oss bevisste på usunne relasjoner og usunne kommunikasjonsmønstre. Kunnskap har jo aldri vært like lett tilgjengelig som det er i dag, og mye av æren for dette kan vi nok gi til sosiale medier.

Noen er imidlertid mer kritisk til dette fenomenet. Kan for mye bevisstgjøring gjøre at vi ser røde flagg der det kanskje ikke er noen? Har vi fått en tendens til å automatisk plassere dårlig oppførsel i kategoriene «narsissisme» og «manipulering»?

For å sette det på spissen kan det jo noen ganger virke som om «alle» har en narsissistisk eks, mor, venninne eller sjef.

Vi har spurt to erfarne psykologer om deres tanker: Er TikTok og Instagram egentlig et sted vi bør lære om narsissister og andre potensielt skadelige personer og relasjoner?

TIKTOK: På TikTok finnes det enormt mange poster om narsissister. Men kan vi egentlig stole på informasjonen? FOTO: Skjermdump TikTok
TIKTOK: På TikTok finnes det enormt mange poster om narsissister. Men kan vi egentlig stole på informasjonen? FOTO: Skjermdump TikTok Vis mer

– Enorme mengder feilinformasjon

Psykolog Cathrine Moestue følger med på denne narsissisme-«trenden» vi ser i sosiale medier, og først og fremst ønsker hun å nyansere begrepet litt:

– Narsissisme er ikke en lidelse i seg selv, vi er alle litt narsissistiske og har behov for å føle oss spesielle. Egenskapen eksisterer langs et kontinuum, og det som er problematisk er bare ytterkanten av spekteret, der mangel på empati og selvforherligelse er så intens at det skader andre, forklarer hun.

Med andre ord: Uansett hvem du møter, vil du kunne se noen narsissistiske trekk. Det er mer sjelden å treffe på personer som befinner seg helt på ytterkanten av spekteret - selv om disse menneskene absolutt finnes.

Deretter peker Moestue på den enorme mengden feilinformasjon om mental helse på TikTok og Instagram.

– Det er ingen garanti for at du får god informasjon. Alle kan stå på og si hva som helst.

PSYKOLOG: Cathrine Moestue. FOTO: Einar Aslaksen
PSYKOLOG: Cathrine Moestue. FOTO: Einar Aslaksen Vis mer

Hun understreker imidlertid at bevissthet om fenomenet helt klart kan være nyttig for noen.

– Hvis man er fanget inn i en slik destruktiv relasjon, ser man gjerne ikke skogen for bare trær og det er veldig skadelig å være offer i en slik giftig dynamikk. Sosiale medier har en egen evne til å nå frem på en intens måte og kan nok føles mer relevant for mange som sliter i sine relasjoner.

Psykologen har selv vært vitne til at informasjon på sosiale medier kan være nyttig for enkelte, og at det kan føre til handling, som å faktisk bryte ut av en usunn relasjon:

– Det var en klient som fortalte meg dette. Så jeg vet at det skjer, men hvor ofte det skjer, det aner jeg ikke, sier Moestue.

Noen av postene blir psykologen imponert over. For eksempel har hun sett et spesifikt rollespill som viste det typiske kommunikasjonsmønsteret en kan se i et forhold med en narsissist:

– Der en partner projiserer skyld og skam over på offeret, gjerne over en bagatell. Den videoen fikk tak i essensen av noe dypere, at det ikke handler om egoisme nødvendigvis, men narsissistens følelse av tomhet og behov for å projisere sitt indre raseri for å føle seg mer levende, og narsissistens mangel på selvtillit som krever spesiell behandling som aldri kan være spesiell nok.

Men Moestue ser også utfordringer med å stemple andre som narsissister, noe hun mener vi bør være forsiktige med å gjøre:

– Det er problematisk fordi merkelapper på andre mennesker kan fort gi folk en unnskyldning for dårlig oppførsel. Det er veldig raskt og enkelt å si at noen er en narsissist, for at du ikke skal ta noe ansvar for noe som har skjedd. Det gir folk muligheten til å legge skylden på noen andre.

Terapeutisk effekt - men kan være problematisk

Det å synliggjøre en slik destruktiv dynamikk åpner opp for en viss terapeutisk effekt, understreker psykologen, før hun fortsetter:

– Men det er jo helt ville tilstander i sosiale medier om nettopp narsissisme, og et utrolig mangfold av mennesker i alle aldre, farger og fasonger som poster. Alt fra tidligere offer, livscoach og psykologer i en salig blanding.

Kanskje har du kommet over noen poster der brukeren selger online kurs til dem som ønsker å lære mer? Dette synes Moestue er problematisk - særlig når det er snakk om personer som ikke er kvalifisert helsepersonell.

– Fordi det potensielt kan utnytte mennesker i en allerede sårbar situasjon. Det som er trist og ironisk er at mange av de antatt sunne sosiale medier-diskusjonene om narsissisme i seg selv er fulle av narsissistiske uttrykk. Det konstante behovet for å vekke oppmerksomhet til seg selv, selv om det betyr ignorering av andres behov.

KJENN ETTER: Psykolog Kyrre Dyregrov mener det er viktig å flytte fokus innover hvis du mistenker at du er i en skadelig relasjon. Hva trenger du, og hvordan kjennes dette ut for deg? FOTO: NTB
KJENN ETTER: Psykolog Kyrre Dyregrov mener det er viktig å flytte fokus innover hvis du mistenker at du er i en skadelig relasjon. Hva trenger du, og hvordan kjennes dette ut for deg? FOTO: NTB Vis mer

– De viktigste alarmklokkene er dem som ringer inni deg

Vi kontakter også psykolog Kyrre Dyregrov ved Onlinepsykologene.no, som først spøker med at han er litt svar skyldig, fordi han selv formidler en del via både podcast og i sosiale medier.

Men han er også opptatt av hva denne informasjonen gjør med oss.

I likhet med Moestue ser han både fordeler og ulemper ved å lære om potensielt skadelige relasjoner på sosiale medier, men han trekker spesielt frem én viktig side av dette:

– For en del kan det gå opp et lys når de leser ting som de kjenner seg igjen i, men jeg tror de aller viktigste alarmklokkene er dem som ringer inni deg, sier han, og fortsetter:

– Mange mennesker er gode til å ha fokus «der ute», utenfor seg selv, på hva som forventes, på hva andre tenker eller mener, eller på hva andre får til. Jeg tror det er enormt viktig at vi også husker på å flytte fokus innover. Altså - hva trenger jeg? Hvordan kjennes dette ut for meg?

PSYKOLOG: Kyrre Dyregrov. FOTO: Tommy Stormark
PSYKOLOG: Kyrre Dyregrov. FOTO: Tommy Stormark Vis mer

Han setter det litt på spissen: Du kan sikkert kjenne igjen noen psykopatiske trekk hos din partner, men det betyr ikke nødvendigvis at det ikke er en god relasjon for deg.

– Så faren ved å flytte fokus til slik informasjon, er at vi glemmer å kjenne etter i oss selv. Og det er jo nettopp der svarene ligger.

Vi er jo alle mennesker med gode og dårlige sider. Alle mennesker vi har relasjoner til vil kunne vise mindre heldige sider av seg selv. TikTok og Instagram kan gi oss nyttige pekepinner, men ikke glem å ta deg selv og dine følelser med i beregningen hvis du blir usikker på om en relasjon er usunn for deg.

– Så jeg tenker at det er godt å være opplyst, men kun hvis man bruker denne informasjonen som en forståelsesramme, der man alltid tar utgangspunkt i seg selv og sine egne signaler først.

Også Dyregrov mener vi bør være kildekritiske når vi scroller.

– Kildekritikk er så viktig, og jeg ser jo at særlig dagens ungdom får mye av «sannhetene» sine fra sosiale medier, og slik nåtidens samfunn er, så blir vi hele tiden overlesset med informasjon, så da er det ekstra viktig å være kildekritisk, mener han.

Han påpeker at rådene som gis i sosiale medier ofte er generelle, og det betyr at det ikke er sikkert at rådene passer for deg - uavhengig av om det er en fagperson eller lekperson som gir dem.

– Fint å være obs på, for faren er jo at man ender opp med å prøve løsninger som ikke passer for en selv, og som igjen resulterer i økt håpløshet, sier psykologen.

Tydelig at mange opplever et slags fellesskap

Avslutningsvis understreker psykolog Moestue at ikke alle som utøver psykisk vold har en narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

– Det kan være andre grunner og andre diagnoser som ligger bak. Men jeg synes det er fint at tema rundt psykisk vold får oppmerksomhet, og skal vi dømme fra populariteten på postene om narsissisme, så er det tydelig at mange opplever et slags fellesskap og mening ved å følge influencere som poster om mental helse.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer