PULSKLOKKE: Bruker du en aktivitetsmåler til å måle treningen din? For mange er de gode å ha på trening, og de kan også motivere oss til å komme oss ut. Men det å kunne måle all aktivitet er ikke bra for alle. For Frida Austmo Wågan ble det en del av tvangstankene. FOTO: Fridaaustmo.com
PULSKLOKKE: Bruker du en aktivitetsmåler til å måle treningen din? For mange er de gode å ha på trening, og de kan også motivere oss til å komme oss ut. Men det å kunne måle all aktivitet er ikke bra for alle. For Frida Austmo Wågan ble det en del av tvangstankene. FOTO: Fridaaustmo.com
Pulsklokke:

Pulsklokken forsterket tvangstankene - Frida la ut på løpetur midt på natta

Aktivitetsmålere kan ha en positiv effekt for mange. For Frida (24) forsterket den spiseforstyrrelsen.

Aktivitetsarmbånd, apper og pulsklokker er populært som aldri før og svært mange av oss har en eller annen form for aktivitets- eller pulsmåler.

For mange gjør det at aktiviteten øker. Vi får et lite pling når vi har sittet lenge stille eller vi ser på skrittelleren at vi beveger oss langt under det som er anbefalt, og motiveres til å gjøre noe med det. Men for noen blir det for mye.

- Det er en god intensjon bak, med tanke på at en stor del av verdens befolkning er lite aktive. Men det er også en bakside, sier ernæringsfysiolog Therese Fostervold Mathiesen, som forsker på spiseforstyrrelser ved Norges Idrettshøgskole.

Den baksiden har Frida Austmo Wågan (24) kjent på. For henne ble aktivitetsmåleren et hjelpemiddel for spiseforstyrrelsen.

- Jeg hadde en typisk pulsklokke som målte energiforbruket gjennom dagen. Jeg hadde hele tiden et mål om å øke den prosenten, og den styrte om jeg hadde en bra eller dårlig dag, forteller Wågan, som i dag er frisk og har skrevet om veien tilbake fra anoreksien på bloggen sin.

Var hun ikke fornøyd med tallet kunne hun løpe en tur midt på natten, eller hun kunne droppe dagens siste måltid.

- Jeg hadde regler for hvor langt jeg skulle ha kommet før klokken 14 og før klokken 18 og så videre. Alt var planlagt.

LES OGSÅ: - Jeg er glad jeg ikke visste hvor tøft det skulle bli

Et mål på selvfølelsen

BLOGGER: Frida Austmo Wågan blogger om spiseforstyrrelsen sin på Fridaaustmo.com. FOTO: Privat
BLOGGER: Frida Austmo Wågan blogger om spiseforstyrrelsen sin på Fridaaustmo.com. FOTO: Privat Vis mer

Wågan går nå siste året av en master i i aktivitet og bevegelse ved NTNU og jobber ved siden av som personlig trener. Hun påpeker at det er mye positivt med å kunne måle aktiviteten for mange, men mener også at den økende populariteten og fokuset på tall på trening kan gjøre det desto vanskeligere for de som sliter å legge bort målerne.

- Om du tenker at det ikke er noe vits i å trene om du ikke har klokka og ikke får registrert tallene, om de avgjør hvordan du føler deg, og om det ikke lenger er et treningsverktøy, men et verktøy på din selvfølelse, så er den ikke bra, sier hun.

- Mange av disse klokkene er smarte og øker målet ditt automatisk når den ser at du har nådd det flere dager på rad. For de som har et sunt forhold til dette og trener for å bli best mulig i sin idrett, så kan det være et fint verktøy, men om du bruker den til å måle selvverdet ditt, så er det jo ikke bra, sier Wågan ved NTNU.

LES OGSÅ: Ifølge ekspertene blir de fleste friske fra spiseforstyrrelser

Får oss i bevegelse

Ernærinsfysiolog Fostervold Mathiesen forteller at man har sett at aktivitetsmålerne øker aktivitetsnivået vårt umiddelbart etter anskaffelse, og at det derfor kan være et positivt hjelpemiddel for mange for å bevisstgjøre om tilstrekkelig nivå og for å komme igang.

- Idet man får på seg en slik måler så gjør man en holdningsendring bare fordi man vet at man har på en måler, sier hun.

Med tiden vil du imidlertid trenge å kjenne at du får noe mer igjen for å bevege deg enn at tallene på klokka eller mobilen endres.

- Motivasjonen er større når vi har objektive tall å forholde oss til, men den veldige interessen for det vil nok dabbe av litt med tiden, mener hun.

LES OGSÅ: Ingunn skulle være best i alt - det endte med alvorlig sykdom

Kan ha en negativ side

- For noen kan aktivitetsmålerne gi skyldfølelse og dårlig mestringsfølelse, fordi det er vanskelig å opprettholde aktiviteten du hadde i starten. Å bekrefte en kanskje allerede lav mestringsfølelse relatert til aktivitet og trening, er jo ikke akkurat en god motivasjonskilde for langvarig livsstilsendring.

For noen, de med et anstrengt forhold til egen kropp, de med spiseforstyrrelser eller de med en overopptatthet av detaljer, kan tallene bli viktigere enn for andre.

- Det er også de ytterpunktene som tar skade av måleapparater, sier Mathisen.

GODT VERKTØY: For mange er aktivitetsmåleren et godt verktøy på trening, mens det er noen som blir for opphengt i tallene. FOTO: NTB Scanpix
GODT VERKTØY: For mange er aktivitetsmåleren et godt verktøy på trening, mens det er noen som blir for opphengt i tallene. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

- En akseptert måte å opprettholde et usunt mønster

Også i Spiseforstyrrelsesforeningen har de fått henvendelser fra mennesker som merker at aktivitetsmåleren styrer hverdagen.

- Det blir en akseptert måte å opprettholde et usunt mønster. Om du har en spiseforstyrrelse så er det ingen som stiller spørsmål ved den aktivitetsmåleren, fordi det er så vanlig, sier Anette Wingerei Stulen i Spiseforstyrrelsesforeningen.

Det er også vanlig i dag at en mobiltelefon kommer med en ferdig påslått skritteller. Stulen forteller at det kan være frustrerende for de som synes det er vanskelig at en må jobbe for å slippe unna tallene.

- Det er mange som har god effekt av dem, men jeg tenker at om det styrer all trening og de tallene er viktigere enn gleden i trening, så kan det være lurt å se på forholdet sitt til slike målere. Om du ikke har en spiseforstyrrelse, men er på vei dit, så kan aktivitetsmåleren fort ta litt kontroll over deg, sier Stulen.

LES OGSÅ: Er du rastløs, frustrert og sliter med skyldfølelse?

Glidende overganger

Fostervold Mathiesen påpeker at det er glidende overganger mellom å ha et sunt forhold til trening og fysisk aktivitet og når det blir usunt, men at det finnes noen retningslinjer.

- Det kan være om du driver med fysisk aktivitet til tross for at du er syk eller skadet. Om du driver med det i situasjoner der det ikke er naturlig – om du alltid ser etter en mulighet til å trene. Om du alltid må ta igjen planlagte økter som ikke ble gjennomført, om du føler sterk vedvarende uro og angst for trening som blir forhindret fra å bli gjennomført, eller er avhengig av å få trent for å dempe uro og angst, og om det stjeler tid fra andre viktige ting i hverdagen, sier hun.

LES OGSÅ: Mange foreldre forstår ikke at barna har spiseforstyrrelser

Til forsiden